Digital læring og kompetente lærere – nøkkelen til inkludering i skolen
Elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkforstyrrelser blir ofte hengende etter når digitale læremidler uteblir, og lærernes kompetanse på disse spesifikke lærevanskene ikke er god nok. Hvordan kan vi forvente at disse elevene skal lykkes uten de riktige læremidlene og støtten de trenger? Det er på tide å prioritere digitale løsninger og gi lærerne den kunnskapen de trenger for å skape en skolehverdag som inkluderer alle.
Tekst: Rita Lie, fungerende generalsekretær i Dysleksi Norge
Digitale læremidler gir nye muligheter – men er ikke alltid tilgjengelige
For elever med spesifikke lærevansker kan digitale læremidler være avgjørende for læring. Verktøy som tekst-til-tale, stavekontroll og interaktive lærebøker har gjort det mulig for disse elevene å delta på lik linje med sine medelever. I tillegg kan de tilpasses elevenes individuelle behov, noe som trykte lærebøker ikke kan.
Til tross for disse fordelene, ser vi at tilgjengeligheten og kunnskapen om digitale læremidler er ulik i de norske klasserom. Regjeringen har valgt å øremerke midler til trykte læremidler, men ikke til digitale løsninger. Dette resulterer i at mange elever med spesifikke lærevansker står uten de læremidlene de trenger for å lykkes i skolen. Mange lærere rapporterer om manglende tilgang til digitale versjoner av trykte fagbøker eller andre nødvendige ressurser, noe som svekker undervisningsutbyttet for elever som er avhengige av dette.
Dersom vi ønsker en skole hvor alle kan delta på lik linje, må det avsettes midler til digitale læremidler. Å sikre at alle elever har tilgang til de læremidlene de trenger for å lære, handler ikke bare om pedagogikk – det handler om rettferdighet og likeverd.
Lærernes kompetanse – en avgjørende faktor for suksess
Selv om digitale læremidler kan gjøre en stor forskjell, er det lærerne som sitter med nøkkelen til å bruke disse læremidlene på en effektiv måte. Dessverre viser forskning at mange lærere mangler den digitale kompetansen som trengs for å bruke teknologi i undervisningen. Ifølge en rapport fra Institutt for digital kompetanse ved Høgskulen i Volda, er lærere med lav digital kompetanse mindre positive til digital utvikling. Det er derfor viktig at vi satser på å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse.
Men digital kompetanse er ikke nok. Lærerne trenger også spesifikk kunnskap om hvordan de kan identifisere og følge opp elever med spesifikke lærevansker. Lese- og skrivevansker, språkforstyrrelser og matematikkvansker krever målrettede tiltak, og det er avgjørende at lærerne vet hvordan de skal tilpasse undervisningen. Likevel viser en undersøkelse fra Norstat, gjennomført for Dysleksi Norge, at mange elever med disse spesifikke lærevanskene ikke får diagnosen før på ungdomsskolen eller senere. Dette er et klart signal om at lærerne trenger bedre verktøy og mer kunnskap for å fange opp disse elevene tidlig.
Tidlig innsats krever riktige ressurser og kompetanse
Stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap» fremhever viktigheten av tidlig innsats, men dette krever mer enn bare politiske målsettinger. For at tidlig innsats skal fungere, må lærerne få den etterutdanningen de trenger for å kunne fange opp elever med spesifikke lærevansker på et tidlig stadium. Det er avgjørende at vi setter av øremerkede midler til dette.
Hvis vi virkelig ønsker å sikre en inkluderende skole for alle, må vi gjøre etterutdanning obligatorisk for alle lærere. Lærerne må lære hvordan de kan identifisere, følge opp og tilpasse undervisningen til elever med spesifikke lærevansker. Dette er essensielt for å sikre at elever med slike utfordringer ikke faller utenfor.
En skole for alle krever handling, ikke bare ord
Til syvende og sist handler det om en enkel sannhet: Alle elever har rett til en likeverdig skolegang. Men i dag ser vi at elever med spesifikke lærevansker blir hengende etter fordi de ikke får de læremidlene og den støtten de trenger. For å endre dette, må vi prioritere digitale læremidler, styrke lærernes kompetanse og sikre at tidlig innsats faktisk blir en realitet.
Skal vi lykkes med å skape en skole for alle, må vi handle nå. Det krever politisk vilje, investering i digitale løsninger og en satsing på etterutdanning av lærere. Kun da kan vi sikre at alle elever, uansett forutsetninger, får den muligheten til å lære og lykkes som de fortjener.
Høringssvar og muntlig høring
Dysleksi Norge har spilt inn disse synspunktene i sitt høringssvar vedrørende Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn.
Disse synspunktene ble også fremført på Stortinget under den muntlige høringen den 8. oktober 2024.
Bli medlem!
Støtt Dysleksi Norges arbeid med å sikre rettighetene til alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Bli medlem i dag!