Dette er dyskalkuli

Help

Dysleksi Norge jobber for å sikre rettighetene til alle med dyskalkuli, dysleksi og DLD. Bli medlem i Dysleksi Norge i dag!

Kort om dyskalkuli

  • Mange har matteangst, som er en slags psykisk blokkering. De misforstår, og tror de kan mindre enn de kan. Det er ikke det samme som dyskalkuli.
  • Dyskalkuli er spesifikke vansker i mattefaget som ikke skyldes evner eller dårlig opplæring.
  • Dyskalkuli er medfødt og livsvarig.
  • Det er ca. 5 % som har dyskalkuli.
  • Dyskalkuli kommer fra “DYS” + “CALCULIA” som betyr vansker med å regne.
  • Dyskalkuli er arvelig.
  • Dyskalkuli er en kognitiv vanske som gjør det vanskelig å tilegne seg og å bruke kunnskap for å løse matematiske oppgaver. Utfordringen er knyttet til tall og regning, og mer presist til posisjonssystemet og grunnleggende telleferdighet.
  • De med dyskalkuli har først og fremst problemer med grunnleggende matte (pluss, minus, gange, dele). Ofte er de bedre i mer avansert matte som geometri og algebra.
  • De bruker gjerne svært enkle strategier, som å telle på fingrene, langt oppover i skoletrinnene.
  • De kan ha store vansker med matematikk, men gode resultater i andre fag, særlig skriftlige.
  • Dyskalkuli forklares ofte på to måter:
    • En svikt i samspillet mellom hjernens funksjoner, dvs. hvordan følgende funksjoner samarbeider for å løse en oppgave: arbeidsminnet, visuell og spatial evne, oppmerksomhet og konsentrasjon.
    • Svak oppfattelse av antall. Dette tror man er en medfødt ferdighet.

Våre kilder finner du i Dysleksi Norges faglige retningslinjer for spesifikke matematikkvansker.

Kjennetegn dyskalkuli

De med dyskalkuli kan ha følgende vansker med tall:

  • Forstå matematiske ord og begreper.
  • Forstå komplekse tabeller som krever utregning/videre bearbeidelse.
  • Vite hvilken fremgangsmåte som skal brukes når de skal løse en oppgave. Glemmer også ofte dette fra gang til gang.
  • Regne ut små summer, og stoler på at de får riktig beløp igjen når de handler.
  • Automatisere (teller på fingrene selv på helt enkle oppgaver).
  • Har også ofte dårlig hukommelse for og blander tall.
  • Systematiske misforståelser eller hull i forståelsen.
  • Typisk å stagnere i matteutviklingen på 3. og 4. trinn. Språkutviklingen har som regel vært normal.

Dette er andre mulige kjennetegn:

  • Vansker med geografisk plassering og kart, og dårlig retningsevne.
  • Vansker med å lære seg noter.
  • Trenger ofte god tid på oppgaver de skal gjennomføre.
  • Flere har også andre vansker, som f.eks. dysleksi, ADHD eller en autismespekterforstyrrelse.

Vanlige utfordringer

Mange med spesifikke lærevansker opplever andre utfordringer, som kan være vel så fremtredende som hovedvansken. Her er eksempler på utfordringer som de med dysleksi, dyskalkuli og DLD kan ha:

  • Lære klokka, samt tidsbegrep
  • Forskjell på høyre og venstre, samt retningssans
  • Lav selvfølelse, mestringsfølelse og motivasjon
  • Grovmotoriske og finmotoriske vansker
  • Konsentrasjonsvansker
  • Strukturelle vansker
  • Problemer med begreper

Avdekke dyskalkuli

For å få bekreftet eller avkreftet dyskalkuli må det tas en utredning. Her skal flere delferdigheter testes:

  • Forståelse av antall.
  • Arbeidshukommelse
  • Talloppfatning
  • Visuelle og spatiale evner
  • Arbeidsinnsats
  • De fire regneartene
  • Enkel problemløsning

I skolen er utredning for dyskalkuli en del av den sakkyndige vurderingen og gjennomføres av PPT. Det kan du lese mer om under rettigheter.

Dessverre er det lite utredningskompetanse på dyskalkuli. Det er viktig å merke seg at dersom PPT ikke har kompetanse, må de innhente denne fra for eksempel Statped.

God tilrettelegging for dem med dyskalkuli

Elever med dyskalkuli har problemer med å lære seg å bruke gode strategier i matematikk. Det er derfor viktig at eleven får god hjelp til å lære seg, og ikke minst bruke, strategier i matematikk. God matematikkopplæring for disse elevene er strukturert og praktisk.

For å gi eleven god hjelp kreves en grundig spesialpedagogisk og psykologisk utredning.

Aktuelle hjelpemidler er kalkulator og regelbok. Det er viktig at de får støtte for sine vansker med grunnleggende tallforståelse slik at de får mulighet til å komme seg videre i matematikkfaget.

Elever med dyskalkuli må få tilrettelagte prøver.

Språk og matte

Så mange som 50 % av dem som har dysleksi, har også dyskalkuli. Men man behøver ikke å ha dyskalkuli for å synes at matte er vanskelig, ettersom språk er en viktig del av matematikk.

I tillegg til å kartlegge hva eleven mestrer og ikke mestrer i matematikk gjennom screeningtester, anbefales det også å se på om eleven:

  • Har ord og begreper til å oppfatte og forstå oppgaven og problemstillingen
  • Har evne til å sette ord på, resonnere og sortere informasjon
  • Kan forstå instruksjoner
  • Kan planlegge løsninger

Les mer:

Bli medlem i Dysleksi Norge!

Ja, jeg vil melde meg inn!