Dette er DLD

Help

(utviklingsmessige språkforstyrrelser)

  • DLD kommer fra det engelske begrepet «developmental language disorder».
  • På norsk blir DLD oversatt med «utviklingsmessige språkforstyrrelser», men fortsatt brukes ulike betegnelser for dette.
  • DLD er det som tidligere het SSV/spesifikke språkvansker.

Dysleksi Norge jobber for å sikre rettighetene til alle med DLD, dysleksi og dyskalkuli. Bli medlem i Dysleksi Norge i dag!

Kort om DLD

  • Det er en spesifikk vanske med å snakke, bli forstått og forstå språk, som ikke kan forklares med en generell forsinkelse i språkutviklingen eller evner.
  • Medfødt og livsvarig.
  • Det er ca. 5 % som har DLD.
  • Det er stor arvelighet.
  • Språket er forsinket sammenlignet med jevnaldrende.
  • De med DLD har problemer med å forstå språk og å uttrykke seg.
  • De har ofte et dårlig ordforråd og kan trenge mye hjelp til å forstå begreper.
  • Ensomhet. Språk er en viktig faktor i all lek og samspill. Dermed kan det være vanskelig å starte opp en lek/samtale eller bli med i en lek/samtale, som fører til at barn og unge med DLD lett kan bli utenfor. Husk, uten å ønske det selv.
  • Emosjonelle- og psykososiale vansker. Barn, unge og voksne med DLD har en større risiko for å utvikle emosjonelle og psykososiale vansker.

Konkrete kjennetegn på DLD hos barn:

  • Tidlige kjennetegn: barnet «babler» lite, snakker lite eller har utydelig uttale.
  • Har få setninger på mer enn to eller tre ord.
  • Lærer få nye ord eller glemmer ord det hører ofte.
  • Oppfatter ikke beskjeder.
  • Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter.
  • Viser liten interesse for bøker og bli lest for.
  • Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever språk.
  • Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan).
  • Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre barn som er på det samme språklige nivået.
  • Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (når de skjønner at de ikke har språk til å «vinne» diskusjonen).
  • Stiller få spørsmål.
  • Kan være engstelige, slitne og bli fort overveldet. Husk, det er energikrevende å ha DLD.

Vanlige utfordringer

Mange med spesifikke lærevansker opplever andre utfordringer, som kan være vel så fremtredende som hovedvansken. Her er eksempler på utfordringer som de med dysleksi, dyskalkuli og DLD kan ha:

  • Lære klokka, samt tidsbegrep.
  • Forskjell på høyre og venstre, samt retningssans.
  • Lav selvfølelse, mestringsfølelse og motivasjon.
  • Grovmotoriske og finmotoriske vansker.
  • Konsentrasjonsvansker.
  • Strukturelle vansker.
  • Problemer med begreper.

Avdekke språkforstyrrelser

Det er mulig å oppdage avvikende språkutvikling hos barn allerede i barnehagen.
De kan ha utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) og/eller vise tidlige tegn på dysleksi.

Det er også viktig å være klar over at dysleksi og språkforstyrrelser er arvelig.

Det er derfor svært viktig at barnehagene har en god plan for å observere og kartlegge barna på det språklige området. I samarbeid med PPT må en sette inn tiltak slik at barn med språkforstyrrelser får så god hjelp så tidlig som mulig. Det er ingen nedre aldersgrense for å få spesialpedagogisk hjelp.

Når kan du oppdage hva?

I mange kommuner venter de helt til mellomtrinnet. Det vil vi advare sterkt mot, mye fordi effekt av tiltak reduseres sterkt for hvert år som går.

Det er viktig å være klar over at:

  • Mange ganger vil man ikke finne en klar diagnose. Det er likevel viktig at barnet får hjelp. Tiltak skal settes inn umiddelbart når et barn strever, også før diagnose er satt.
  • Det er viktig med tidlig diagnose, hvis det er mulig, for å sette inn riktige tiltak.
  • Når man har DLD, skyldes ikke utfordringene med språket andre ting, det er hovedvansken.
  • Før det henvises til PPT eller vedtak fattes, må foresatte samtykke.

God tilrettelegging for dem med DLD

  • Møt den det gjelder med kunnskap og forståelse.
  • Tilrettelegging gis etter grundig kartlegging. Hvor eldre den det gjelder er, jo mer kan en medvirke til egne behov.
  • Mange påminnelser, både muntlig og skriftlig. Viktig å forsikre seg om at beskjeden er forstått.
  • Jobb strukturert med begreper og ordforråd. Ikke bare i bestemte situasjoner.
  • Knytt språkstimulering til temaer, kategorisering av begreper.
  • Repetere på mange ulike måter.
  • Gi god tid til å oppfatte språk og mulighet til å gi respons.
  • Bruk korte setninger og et tydelig språk.
  • Oppmuntre til å bruke språket i samhandling med andre.
  • Støtt det som skal kommuniseres, gjennom visuell tilnærming som bilder, video, skrift, symboler etc.
  • Trygghet og forutsigbarhet. Husk, det er lett å bli utrygg hvis man ikke får med seg det som kommuniseres.
  • De med DLD som også har lese- og skrivevansker, kan ha god nytte av de samme hjelpemidlene som de med dysleksi har.

God tilrettelegging i engelsk

Språk og matte

Så mange som 50 % av dem som har dysleksi, har også dyskalkuli. Men man behøver ikke ha dyskalkuli for å synes at matte er vanskelig, ettersom språk er en viktig del av matematikk.

I tillegg til å kartlegge hva eleven mestrer og ikke mestrer i matematikk gjennom screeningtester, anbefales det å også se på om eleven:

  • har ord og begreper til å oppfatte og forstå oppgaven og problemstillingen.
  • har evne til å sette ord på, resonnere og sortere informasjon.
  • kan forstå instruksjoner.
  • kan planlegge løsninger.

Les mer:

Bli medlem i Dysleksi Norge!

Ja, jeg vil melde meg inn!