DLD/utviklingsmessige språkforstyrrelser

DLD kommer fra det engelske begrepet «developmental language disorder».
På norsk blir DLD oversatt med «utviklingsmessige språkforstyrrelser».
DLD er også kjent som SSV/spesifikke språkvansker.

Kort om DLD

Dette er en spesifikk vanske med å snakke, bli forstått og forstå språk, som ikke kan forklares med en generell forsinkelse i språkutviklingen eller evner.
En kan si at mens dysleksi er en vanske med det skriftlige, er DLD en vanske med det muntlige og å bruke språket. Det må ikke forveksles med en talevanske.
Medfødt og livsvarig.
Det er ca. 5 % som har DLD.
Arvelig. 50 til 70 % har minst én i familien med de samme vanskene.
De med DLD har ofte dårlig ordforråd og trenger mye hjelp til å forstå begreper.
Barn med DLD kan bli ensomme og få emosjonelle vansker. Vansken med språket fører til at de ikke klarer seg så godt i lek og fort kan komme i konflikt med andre barn på samme alder.

Kjennetegn DLD

En utviklingsmessig språkforstyrrelse kan arte seg noe forskjellig hos barn og kan deles inn i tre kategorier:

Ekspressive vansker (utfordring med å uttrykke seg).
Kombinasjon av ekspressive og reseptive vansker.
Fonologiske vansker (strever med å produsere språklyd).

Konkrete kjennetegn på DLD hos barn:

Tidlige kjennetegn: barnet «babler» lite, snakker lite eller har utydelig uttale.
Har få setninger på mer enn to eller tre ord.
Lærer få nye ord eller glemmer ord det hører ofte.
Oppfatter ikke beskjeder.
Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter.
Viser liten interesse for bøker og bli lest for.
Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever språk.
Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan).
Noen viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og leker gjerne med yngre barn som er på det samme språklige nivået.
Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna (når de skjønner at de ikke har språk til å «vinne» diskusjonen).
Stiller få spørsmål.

Vanlige utfordringer

Mange med spesifikke lærevansker opplever andre utfordringer, som kan være vel så fremtredende som hovedvansken. Her er eksempler på utfordringer som de med dysleksi, dyskalkuli og DLD kan ha:

Lære klokka, samt tidsbegrep.
Forskjell på høyre og venstre, samt retningssans.
Lav selvfølelse, mestringsfølelse og motivasjon.
Grovmotoriske og finmotoriske vansker.
Konsentrasjonsvansker.
Strukturelle vansker.
Problemer med begreper.

Avdekke språkforstyrrelser

Det er mulig å oppdage avvikende språkutvikling hos barn allerede i barnehagen.
De kan ha utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) og/eller vise tidlige tegn på dysleksi.

Det er også viktig å være klar over at dysleksi og språkforstyrrelser er arvelig.

Det er derfor svært viktig at barnehagene har en god plan for å observere og kartlegge barna på det språklige området. I samarbeid med PPT må en sette inn tiltak slik at barn med språkforstyrrelser får så god hjelp som mulig. Det er ingen nedre aldersgrense for å få spesialpedagogisk hjelp.

Når kan du oppdage hva?

Ved ca. 2 år kan du se tidlige tegn på DLD.
Fra ca. 4 år er det mulig å utrede DLD.
Ved ca. 5 år kan kartleggingsverktøyet benyttes. Du kan lese mer om tester og verktøy i våre faglige retningslinjer.
Dysleksi kan ikke utredes før ved ca. 7–8-årsalder.

I mange kommuner venter de helt til mellomtrinnet. Det vil vi advare sterkt mot, mye fordi effekt av tiltak reduseres sterkt for hvert år som går.

Det er viktig å være klar over at:

Mange ganger vil man ikke finne en klar diagnose. Det er likevel viktig at barnet får hjelp. Tiltak skal settes inn umiddelbart når et barn sliter, også før diagnose er satt.
Det er viktig med tidlig diagnose, hvis det er mulig, for å sette inn riktige tiltak.
Når man har DLD, skyldes ikke utfordringene med språket andre ting, det er hovedvansken.
Før det henvises til PPT eller vedtak fattes, må foresatte samtykke.

God tilrettelegging for dem med DLD

Mange påminnelser, både muntlig og skriftlig. Fagpersonen må forsikre seg om at beskjeden er forstått.
Å jobbe aktivt med begreper og ordforråd. Ikke bare i bestemte situasjoner.
Knytte språkstimulering til temaer, kategorisering av begreper.
Repetere på mange ulike måter.
Gi god tid til å oppfatte språk og gi respons. Bruke korte setninger.
Oppmuntre til å bruke språket i samhandling med andre.
Voksne må være språkmodeller.
Visuell tilnærming med bilder, video, skrift, symboler etc.
Trygghet og forutsigbarhet.
De med DLD som også har lese- og skrivevansker, har god nytte av de samme hjelpemidlene som de med dysleksi har.

God tilrettelegging i engelsk

Klikk her for å kjøpe vår fagressurs om tilpasset opplæring i engelsk.

Språk og matte

Så mange som 50 % av dem som har dysleksi, har også dyskalkuli. Men man behøver ikke ha dyskalkuli for å synes at matte er vanskelig, ettersom språk er en viktig del av matematikk.

I tillegg til å kartlegge hva eleven mestrer og ikke mestrer i matematikk gjennom screeningtester, anbefales det å også se på om eleven:

har ord og begreper til å oppfatte og forstå oppgaven og problemstillingen.
har evne til å sette ord på, resonnere og sortere informasjon.
kan forstå instruksjoner.
kan planlegge løsninger.