Statistikk for ulike lærevansker
Spesifikke lærevansker eller andre årsaker?
Det kan være mange grunner til at noen har vansker med lesing, skriving, språk eller matte. Dårlig opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjon eller generelle evner vil føre til det. Dysleksi, dyskalkuli og DLD er derimot det vi kaller spesifikke vansker. Det betyr at de ikke kan forklares med slike forhold. Det betyr også at vanskene er vedvarende. Med riktig hjelp kan omfanget riktignok reduseres, men vanskene vil ikke forsvinne helt. Elever med spesifikke vansker må derfor få lov til å kompensere med hjelpemidler.
Statistikk, andre vansker
Lesevansker:
- Så mange som 20 % av dem som går ut av skolen, har generelle lesevansker. Dette er over en million nordmenn.
- 50 % av dem som står utenfor arbeidslivet, har lesevansker.
Matematikkvansker:
- Det er rimelig å anta at det er rundt 20 % som har generelle vansker med matte, innen ulike områder.
- 60 til 80 % av førskolebarna som senere utvikler matematikkvansker, kunne vært oppdaget ved hjelp av enkel testing i førskolealder.
Språkvansker:
- 10 til 15 % har forsinket språkutvikling eller språkvansker i tidlige år.
Statistikk, spesifikke vansker
Av Norges befolkning har:
- Ca. 5 % har spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi. (Noen forskere oppgir oppimot 10 %).
- Ca. 5 % har spesifikke matematikkvansker, kalt dyskalkuli.
- Ca. 5 % har utviklingsmessige språkforstyrrelser, kalt DLD.
Anslagene på hvor mange som har spesifikke lærevansker, varierer mye. Årsaken til det er blant annet at den enkelte forskningsstudie har ulike kriterier for å benytte diagnosetermene. De fleste anslår omtrent 5 % på hver av vanskene.
Det er også trolig minst 10 % som har flere av vanskene. Vi vet for eksempel at så mange som 50 % av dem som har dysleksi, også har dyskalkuli.
Dysleksi Norge jobber for å sikre rettighetene til alle med dysleksi, dyskalkuli og DLD.