Rettigheter skole

Help

Lurer du på om barnet ditt har dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker?

Da må barnet først utredes. Du har rett på en utredning jamfør opplæringsloven kapittel 5.
Husk at en utredning kun er en del av den sakkyndige vurderingen.
Det er også forskjell på tilpasset opplæring og spesialundervisning. Les mer om dette under.

Sakkyndig vurdering

I en sakkyndig vurdering vurderer Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
om eleven har utbytte av undervisningen. Denne danner også grunnlaget for rettigheter som fritak fra vurdering i sidemål og tilrettelagt eksamen. Det er derfor viktig at det gjøres en sakkyndig vurdering selv om det er stor grunn til å tro at eleven vil klare seg fint i et ordinært tilbud.

Den sakkyndige vurderingen skal i helhet ta stilling til:

  • Om eleven har eventuelle lærevansker/en diagnose
  • Realistiske opplæringsmål
  • Om eleven kan hjelpes innenfor skolens ordinære tilbud, eller om de anser behov for spesialundervisning
  • Hva som kreves for å gi et forsvarlig opplæringstilbud

Foreldre eller eleven selv kan kreve at det utføres en sakkyndig vurdering. Det står i opplæringsloven § 5-4.

Hvordan gå frem for å få en sakkyndig vurdering?

Dette er riktig saksgang:

  • Læreren eller foresatte ser at eleven kanskje har en vanske
  • Læreren kartlegger problemet
  • Tiltak settes inn straks
  • Ny kartlegging for å måle framgang etter 3 måneder
  • Henvisning til PPT. Både skolen og foreldre kan be om dette. Foreldrene må samtykke.
  • PPT vurderer saken, og tar en inntakssamtale med alle parter
  • PPT tester og skriver en sakkyndig vurdering (som bl.a. skal inneholde en eventuell diagnose og anbefaling om spesialundervisning eller ikke).

Tilpasset opplæring

Husk at skolen har plikt til å tilpasse opplæringen for alle elever. Elever må ikke ha diagnose eller enkeltvedtak for å få det. Dette står i Opplæringsloven §1-3. Det er skolen og læreren som har ansvaret for å tilpasse opplæringen.

Hvis den tilpassede opplæringen ikke gir godt nok utbytte, har de rett på spesialundervisning.
Det er som nevnt Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som vurderer dette i en sakkyndig vurdering.

Spesialundervisning

Hvis PPT konkluderer med at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte, har eleven rett på spesialundervisning. Vurderingen fra PPT skal være så konkret som mulig og bør inneholde:

  • Antall timer spesialundervisning som PPT mener eleven trenger.
  • Egnede undervisningsmetoder.
  • Aktuelle hjelpemidler etc.
  • Anbefaling av fritak fra sidemål.
  • Hva slags tilrettelegging som er nødvendig ved eksamen.
  • Hvem som skal gi opplæringen: en spesialpedagog eller assistent.

Når spesialundervisning anbefales, er dette riktig saksgang:

  • Rektor eller skolesjef fatter enkeltvedtak på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT.
  • Hvis det er avvik mellom PPT sin tilråding og enkeltvedtaket, må skolen begrunne hvorfor. Foreldre kan klage på vedtaket. Dette skal de få informasjon om.
  • Skolen utarbeider en Individuell opplæringsplan (IOP) ut fra sakkyndig vurdering. IOP-en skal være konkret og målbar. Foreldre og elev skal høres i denne prosessen. IOP-en er et arbeidsverktøy og bør evalueres og justeres jevnlig. Dette er lovfestet i opplæringsloven §5-5.

Arbeidet skal rapporteres. Loven stiller krav til årlig rapportering. Halvårsrapporter er god praksis.

Hva kan vi forvente av spesialundervisning?

Spesialundervisning kan variere fra elev til elev i metoder og tidsbruk. Noen ganger kan det være at en lærer kommer inn i klasserommet og hjelper eleven, eller at læreren og eleven går ut av klasserommet. Dette skal foreldre, barn og lærer være enige om. Skolen skal samarbeide med eleven og foreldrene om hvordan spesialundervisningen skal legges opp.

Når elever får spesialundervisning, har skolen uansett plikt til å gi like mange timer som andre elever på samme trinn – hverken flere eller færre. Skolen skal også gi eleven hjelp til å nå realistiske mål i faget. Det er viktig at de hverken overvurderes eller undervurderes. Det er også viktig at spesialundervisningen følger den mengden timer som PPT har anbefalt. Merk: intensive tiltak må foregå i minst 2-4 uker. De må evalueres i etterkant. Kompetansenivået på spesiallæreren bør stadfestes av PPT.

Hva slags hjelp kan elever ha krav på?

  • Tilrettelagte prøver og eksamen
  • Fritak fra vurdering med karakter i fag hvor du har spesialundervisning, på grunnskolen
  • Fritak fra sidemål på ungdomsskolen og VGS
  • Fritak i 2. fremmedspråk på VGS
  • Datahjelpemidler og andre tilrettelagte læremidler

Les mer om dette i punktene under.

a.) Tilrettelagte prøver og eksamen

Når det står at hjelpemidler ikke er tillatt på en eksamen, skal det likevel tilrettelegges!
Dette er for at alle elever skal få mulighet til å vise kunnskapene sine. Alle får ikke til å vise det på samme måte. Dette gjelder også dem som ikke har vedtak om spesialundervisning.

Aktuell tilrettelegging på prøver og eksamener er:

  • Bruk av PC eller iPad med retteprogram og/eller syntetisk tale
  • Forlenget tid
  • Kombinert skriftlig/muntlig prøveform
  • Få oppgavene lest høyt
  • Få bruke tale til tekst-program

Merk at tilretteleggingen ikke kan være så omfattende at eleven ikke blir prøvd i kompetansemålene eller gis fordeler som andre elever ikke får.

Hvordan får jeg tilrettelagt eksamen?

Det er rektor som avgjør om en elev får tilrettelagt eksamen. Det er fornuftig å sende en søknad om tilrettelegging til rektor allerede på starten av skoleåret. I søknaden bør det stå hva slags tilrettelegging eleven trenger. PPTs utredning bør legges ved. Rektors avgjørelse om tilrettelagt eksamen er et enkeltvedtak.
Det betyr at det kan klages på, jamfør forvaltningsloven. Det gjelder hele skoleløpet og alle diagnosegruppene.

b.) Fritak i fag eleven har spesialundervisning i på grunnskolen

Elever som har Individuell opplæringsplan (IOP) i et fag på grunnskolen, kan også få fritak fra vurdering i dette faget. De som for eksempel har spesialundervisning i engelsk, kan få fritak. Det er foreldrene som avgjør om det skal søkes rektor om fritak. Dette står i forskrift til Opplæringsloven §3-17.
Vi anbefaler ikke fritak i engelsk, norsk og matte i grunnskolen. Dette er hovedsakelig fordi det ikke er mulig å få fritak i andre fag enn sidemål på videregående. Det kan være veldig vanskelig å henge med i for eksempel engelsk om man har gått i 10 år på grunnskolen uten karakterer først. Merk at det er mulig å få fagbrev med «ikke bestått» i inntil to Fellesfag.
Dette er obligatoriske fag som inngår på hvert årstrinn ved opplæring i skole, f.eks. norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Regelen gjelder særlige tilfeller der det foreligger store vansker.

c.) Fritak i sidemål på ungdomsskolen og VGS

Sidemålsopplæringen begynner i ungdomsskolen.

Elever med dysleksi og SSV kan fritas fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, både på ungdomsskolen og videregående. Dette står i forskrift til opplæringsloven §3-19.

Husk at det kun er mulig å få fritak fra vurdering med karakter! Som oftest må elever med fritak fortsatt følge undervisningen i sidemål og få en skriftlig vurdering i stedet for tallkarakter. På vitnemålet skal det da stå «fritatt for vurdering med karakter» i stedet for tallkarakter.

Eleven sender søknad om fritak til rektor. I søknaden bør det vises til PPTs sakkyndige vurdering som bekrefter dysleksi eller SSV og at eleven har problemer med å lære begge målformene.

Fritak kan gis selv om en ikke lenger er elev i faget. Skoleeier skal stryke karakteren dersom fritaket er innvilget. Avgjørelsen er et enkeltvedtak, og det er skolen eller skoleeier med ansvar for å skrive ut vitnemålet som fatter enkeltvedtaket.

d.) Fritak i 2. fremmedspråk på VGS

Elever på videregående som går studieforberedende utdanningsprogram, kan få fritak fra vurdering med karakter i fremmedspråk. Det er fransk, tysk, spansk osv. Det gjelder ikke engelsk. Eleven får ikke fritak fra undervisningen i faget.

Eleven må kunne dokumentere:

  • At de har dysleksi eller spesifikke språkvansker.
  • At vanskene er så omfattende at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter.

Dette må dokumenteres gjennom for eksempel sakkyndig vurdering fra PPT.

Denne ordningen gjelder også for deg som ikke lenger er elev i faget. Det betyr at du kan få strøket standpunktkarakter og eventuelt eksamenskarakter fra vitnemålet ditt.

For å søke om å få fritak fra vurdering/slettet karakteren må du sende søknad til Statsforvalteren. Elektronisk søknadskjema kan du finne på nettsiden til Statsforvalteren i ditt fylke.

Denne muligheten er basert på en midlertidig instruks fra Kunnskapsdepartementet, og vi kan ikke si hvor lenge den vil bli beholdt.

Har du andre spørsmål om fritak fra fremmedspråk, kan du ta kontakt med vår juridiske medlemsveileder.

e.) PC, datahjelpemidler og læremidler

Elever i grunnskolen med spesifikke skrivevansker har rett på PC/nettbrett.

I søknaden til NAV må en kontaktperson ved skolen dokumentere at PC eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. Du kan søke om støtte til ny PC/nettbrett etter fire år. Merk at hvis du trenger PC for å få tilpasset opplæring, men ikke får det du trenger via denne ordningen, har skoleeier et såkalt restansvar. Det er viktig å kontakte skolen før du går til innkjøp. Restansvaret gjelder hvis du:

  • trenger utstyr som er dyrere enn 3 271 kroner.
  • ikke har spesifikke skrivevansker (men for eksempel spesifikke språkvansker).

Alle med en varig utfordring har også krav på digitale hjelpemidler, som stavekontroll. Det betyr at elever har rett på å få utstyret som PPT og skolen har anbefalt at eleven skal ha. Eleven sender søknad til NAV, sammen med skolen.

Både PC/nettbrett og digitale hjelpemidler er hjemlet i samme paragraf i Folketrygdloven.
Ref.: Folketrygdloven §10-7.

Elever med lesevansker har også rett på læremidler som lydbøker og digitale bøker. Dette er hjemlet i opplæringsloven. Det er skolens ansvar å skaffe det. Nå kan foresatte også melde inn barna som lånere hos Statped/NLB som gir tilgang til lydbøker. Les mer om lydbokordningen her.

Ref.: §1-3 som sier at opplæringen skal tilpasses elevens forutsetninger og §9-3 som sikrer at elevene skal ha tilgang på riktig utstyr.

Hva gjør en privat utredning?

Det er mulig å få en privat utredning. Denne kan sendes over til PPT som en del av den sakkyndige vurderingen. En slik utredning forteller om eleven har en konkret diagnose, men den tar ikke stilling til om skolen er bra nok (om man har «tilfredsstillende utbytte»). Om man får tilfredsstillende utbytte er viktig i spørsmålet om spesialundervisning, jamfør opplæringsloven §5-1.

En privat utredning kan være til hjelp for å tilby et annet synspunkt, fra en nøytral part.
PPT må ta hensyn til en privat utredning, men husk at utredningen bare er en del av denne sakkyndige vurderingen. En privat utredning koster også en del.

Du kan også bruke en privat utredning for å endre på et tidligere vedtak, for eksempel i en klagesak.
Dersom en ny utredning bidrar til at du vinner i klagesaken, skal utgiftene dine til den nye utredningen dekkes, jamfør forvaltningsloven.

Klagemuligheter. Har ikke eleven fått tilpasset opplæring?

Skolen skal gi eleven tilpasset opplæring. Dette behøver ikke å søkes om.
Hvis eleven ikke får tilpasset opplæring, og har dårlig læringsutbytte, er det mulig å klage.
Vi hjelper medlemmer som kontakter oss om dette.

Klagemuligheter. Har eleven fått avslag på søknad om spesialundervisning?

Dere kan klage hvis dere er uenige i et avslag.

Fyll ut Klagemal avslag spesialundervisning og send til rektor.
Klagen må sendes innen tre uker fra dere fikk brevet fra rektor.
Hvis rektor ikke vil gjøre endringer, skal rektor sende klagen videre til Statsforvalteren.

Overgang til ungdomsskolen

For å sikre en god overgang kan det være lurt å kontakte ungdomsskolen før barnet ditt begynner der.

Hva slags hjelp har unge og voksne krav på til å fullføre videregående?

Dersom opplæringsløpet du har valgt, ikke passer for deg, har du rett til å gjøre ett omvalg. Omvalg betyr at du velger et annet utdanningsprogram eller programområde enn det du har begynt på. For å ha rett til omvalg må du ha ungdomsrett. Du kan:

  • gjøre omvalg til et lavere trinn, for eksempel velge et nytt utdanningsprogram på Vg1 etter at du er ferdig med Vg2.
  • gjøre omvalg på samme trinn, for eksempel ved å velge et nytt programområde på Vg2.

Ved omvalg får du utvidet tid, slik at du kan fullføre opplæringen. Husk at omvalg med rett til utvidet tid bare kan gjøres én gang. Dersom du ønsker å ta samme utdanningsprogrammet eller programområdet om igjen, er det ikke omvalg, og retten utvides derfor ikke.

Fylket har en frist for når i skoleåret du begynner å bruke av opplæringsretten din. Denne fristen er tidligst 1. november, men i noen fylker er den senere enn dette. Det er først når du avbryter opplæringen etter denne fristen at du ved omvalg har bruk for å få utvidet opplæringsretten din.

Du kan ikke gjøre omvalg etter fullført treårig videregående opplæring i skole eller avlagt fag-/svenneprøve.
Kilde: vilbli.no

Spørsmål?

Inntakskontoret svarer på spørsmål om bytte av skole, å begynne på skole i et annet fylke eller andre spørsmål om inntak. Her finner du kontaktinformasjon til de ulike inntakskontorene.

Husk at:

  • Opplæringen skal tilpasses dine evner og måte å lære på.
  • Lærebøker, digitalt utstyr og annet læremateriell er fylkeskommunens ansvar – ikke skolens.
  • Fra høsten 2017 kan voksne også låne pensum 1.-13. trinn. Les mer om skolelydbøker her.
  • Elever har rett på rådgivning og kartlegging av behov og videre muligheter.
  • Elever i voksenopplæring har også krav på hjelpemidler som stavekontroll og talesyntese.

Kan jeg få fagbrev selv om jeg ikke har bestått i alle fag?

Fagbrev kan i særlige tilfeller utstedes med «ikke bestått» i inntil to fellesfag. Dette gjelder elever som har store vansker/og eller som har mottatt spesialundervisning. Gjelder ikke for dem som er i voksenopplæring. Du søker til rektor og må legge ved den sakkyndige vurderingen. Merk: Hvis du ikke har det fra før, kan det vurderes etter at du har hatt eksamen. Dette står i forskrift til opplæringsloven § 3-42.