Rapport: Kompetansestatus 2. Skolenes oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker
«Kompetansestatus 2. Skolenes oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker» er den andre av tre rapporter som lanseres over en periode på tre år. Målet er å undersøke forhold som påvirker norske læreres kompetanse om spesifikke lærevansker.
Dette er vanskene vi omtaler som spesifikke lese- og skrivevansker, spesifikke matematikkvansker og spesifikke språkvansker eller språkforstyrrelser – ofte kjent som dysleksi, dyskalkuli og DLD. Fellesbetegnelsen for disse er spesifikke lærevansker.
Rapporten baserer seg på undersøkelser gjennomført blant nyutdannede lærere, lærestedene, personer med påviste lærevansker, skoleledere og Dysleksivennlige skoler.
Hvordan følger skolene opp elever med spesifikke lærevansker? Og hvilke vurderinger ligger til grunn for tiltakene som settes inn?
Lansering 4. mai
«Kompetansestatus 2. Skolenes oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker» lanseres klokken 11.45 på Røde kors konferansesenter i Oslo, mandag 4. mai. Lanseringen er en del av Dysleksi Norges 50 års jubileum og er åpen for alle.
Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem vil presentere rapportens viktigste funn, før vi tar imot et panel for å snakke om skolenes oppfølging av elever med spesifikke lærevansker. Samtalen ledes av journalist og psykologistudent Daniel Hesby Hansen.
Dagens panel:
- Vebjørn Gorseth, Arbeiderpartiet
- Monica Molvær, Høyre
- Line Marlene Haugen, Fremskrittspartiet
- Sunnivå Eidsvoll Holmås, Sosialistisk venstreparti
- Thom Jambak, Utdanningsforbundet
- Øistein Anmarkrud, professor i spesialpedagogikk UiO og direktør for Spedaims
- Caroline Solem, generalsekretær Dysleksi Norge
Rapportlanseringen med tilhørende panelsamtale kan du se direkte her.
Skoleledernes vurderinger
Rapporten gir blant annet innsikt i hvordan skoleledere vurderer både behov og praksis i skolen. Et flertall av rektorene (70 %) mener at det å fjerne digitale enheter på de tidligste trinnene kan være uheldig sett i et inkluderingsperspektiv. Samtidig oppgir hele 86 % at de utreder elever for å få et best mulig bilde av elevens læringspotensial – uavhengig av om det foreligger behov for vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.
Videre anslår skolelederne at 61 % av elever med dysleksi, dyskalkuli og DLD har behov for intensiv opplæring. Likevel mener over halvparten at mange av elevene som trenger dette tiltaket, ikke får det.
Gap mellom behov og tiltak
Funnene tyder på et tydelig gap mellom elevenes behov og skolens faktiske oppfølging. Mange rektorer gir selv uttrykk for at elever som har behov for tiltak, ikke alltid får dem. Nesten halvparten (41 %) mener også at elever som har krav på individuelt tilrettelagt opplæring, ikke får oppfylt rettighetene sine.
Rapporten belyser dermed både hvordan skolene arbeider med tilrettelegging, og hvilke utfordringer som fortsatt står i veien for at alle elever får den oppfølgingen de har behov for.
