Help

Tiltak

Tiltak for spesifikke lærevansker

Forebyggende tiltak

Spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), spesifikke matematikkvansker (utviklingsdyskalkuli) og utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) kan gå under samlebetegnelsen spesifikke lærevansker.

Det disse tre vanskene har til felles er at de representerer vansker innenfor et avgrenset område, og at vanskene er alvorlige, medfødt og vedvarende.

At vanskene er innenfor et avgrenset område fortelle...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Tiltak for spesifikke lærevansker

Forebyggende tiltak

Spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), spesifikke matematikkvansker (utviklingsdyskalkuli) og utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) kan gå under samlebetegnelsen spesifikke lærevansker.

Det disse tre vanskene har til felles er at de representerer vansker innenfor et avgrenset område, og at vanskene er alvorlige, medfødt og vedvarende.

At vanskene er innenfor et avgrenset område forteller noe om hva hovedvansken er. En med dyskalkuli har for eksempel vansker avgrenset til matematikk – det er matematikkvansker som er hovedvansken. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan ha andre vansker samtidig. Da snakker man gjerne om enten

  • samtidige vansker (for eksempel å ha både dysleksi og DLD

eller:

  • en hovedvanske og en sekundærvanske (for eksempel at hovedvansken er DLD som fører til vansker med lesing, men ikke dysleksi).

At vanskene er medfødt betyr mer presist at det er en arvelig disposisjon som man blir født med. Vanskene kan imidlertid utvikle seg mer, eller mindre, etter hvor effektive tiltak som settes inn.

At vanskene er vedvarende betyr at de aldri blir helt borte. En med dysleksi vil alltid ha dysleksi, men leseferdighetene kan forbedres.

Dette er det vesentlig å forstå når man snakker om forebygging.

Forebygging handler ikke om å kurere en livsvarig vanske. Det handler om å bidra til at den enkelte får så gode ferdigheter som mulig, og dermed redusere omfanget av vanskene.

Forebygging kan også, om det settes inn tidlig nok, bidra til at vansken i mindre grad utvikles.

Hva kan tiltakene være?

For å sette i gang effektive forebyggende tiltak er det viktig å vite så mye som mulig om elevens unike vanskebilde. Ta utgangspunkt i elevens sakkyndige vurdering, eller andre kartleggingsrapporter. Det er viktig at disse gir en grundig og korrekt fremstilling av eleven.

For elever med spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi) vil ofte forebyggende tiltak dreie seg om å styrke den fonologiske forståelsen.

For elever med spesifikke matematikkvansker vil ofte forebyggende tiltak dreie seg om å sikre grunnleggende forståelse.

For elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser vil forebyggende tiltak ofte dreie seg om språkstimulerende aktiviteter.

Dersom eleven ikke har en sakkyndig vurdering, og skolen har tilstrekkelig kartleggingskompetanse, tas det utgangspunkt i resultatene.

Intensive tiltak

At et tiltak er intensivt innebærer at det gjennomføres mange økter innenfor et begrenset tidsrom. Målet er gjerne å gi eleven ekstra mye støtte i en kortere periode, med mål om en bestemt progresjon. Meningen er at det skal hjelpe eleven til å få utbytte av den ordinære opplæringen i klasserommet etterpå.

Det intensive opplegget må utarbeides basert på elevens individuelle behov og ta utgangspunkt i grundig og korrekt informasjon om elevens vanske.

Intensivopplæring 1. - 4. trinn

I følge opplæringsloven er det å gi intensiv opplæring mellom 1. - 4. trinn utenfor klasserommet som eneundervisning, hvis hensynet til barnets beste taler for det.

Det trenger ikke fattes et enkeltvedtak. Det er en forutsetning at det ikke avvikes fra kompetansemålene i læreplanen. Hvis det er aktuelt, må spesialundervisning vurderes.

Varige tiltak

Elever med spesifikke lærevansker har vedvarende vansker. Noen tiltak gis med en forventet progresjon, for eksempel forebyggende tiltak eller intensive tiltak, mens andre tiltak i utgangspunktet skal være varige.

Dette er typiske støttetiltak som

  • datahjelpemidler
  • tilrettelagt eksamen

Artikler om tiltak

Leseopplæring: Fonologisk avkodingsstrategi

Av Fagmedlem | 25. juni 2023

Leseopplæring: Fonologisk avkodingsstrategi

Denne artikkelen er en språklig og visuelt redigert utgave av en artikkelen «Fonologisk avkodingsstrategi» hentet fra Dysleksi Norges ressursamling «Når lesing blir vanskelig. Om begynneropplæring i lesing. Hvilke elever trenger ekstra støtte? Og hva slags støtte trenger de?» av Vigdis Lothe Waaler og Vidar Waaler, utgitt i 2022. Den originale artikkelen finner du i den digitale utgaven a...

Å skrive seg til lesing

Av Fagmedlem | 25. juni 2023

Å skrive seg til lesing

Denne artikkelen er en visuelt og språklig redigert utgave av en artikkelen «Å skrive seg til lesing» hentet fra Dysleksi Norges ressursamling «Når lesing blir vanskelig. Om begynneropplæring i lesing. Hvilke elever trenger ekstra støtte? Og hva slags støtte trenger de?» av Vigdis Lothe Waaler og Vidar Waaler, utgitt i 2022. Den originale artikkelen finner du i den digitale utgaven av ut...

Leseopplæring: Fonologisk bevissthet 

Av Fagmedlem | 24. juni 2023

Leseopplæring: Fonologisk bevissthet 

Denne artikkelen er en visuelt og språklig redigert utgave av en artikkelen «Fonologisk bevissthet» hentet fra Dysleksi Norges ressursamling «Når lesing blir vanskelig. Om begynneropplæring i lesing. Hvilke elever trenger ekstra støtte? Og hva slags støtte trenger de?» av Vigdis Lothe Waaler og Vidar Waaler, utgitt i 2022. Den originale artikkelen finner du i den digitale utgaven av utgiv...

Grunnleggende lese- og skriveopplæring i engelsk 

Av Fagmedlem | 24. juni 2023

Grunnleggende lese- og skriveopplæring i engelsk 

Denne artikkelen er en visuelt og språklig redigert utgave av en artikkel ved samme navn, hentet fra Dysleksi Norges ressursamling «Tilpasset opplæring i engelsk for elever med dysleksi» av Vigdis Lothe Waaler og Vidar Waaler, utgitt i 2019. Artikkelen har opprinnelig flere illustrasjoner enn denne. Den originale artikkelen finner du i den digitale utgaven av utgivelsen....

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem
Jente leser i bok

Å lese i engelsk 

Av Fagmedlem | 24. juni 2023

Å lese i engelsk 

Denne artikkelen er hentet fra Dysleksi Norges ressursamling «Tilpasset opplæring i engelsk for elever med dysleksi» av Vigdis Lothe Waaler og Vidar Waaler, utgitt i 2019. En digital utgave av utgivelsen finner du under ressurser, eller ved å trykke her.

Selv om eleven kan stave seg gjennom ordene i en setning, er det ikke gitt at de forstår det de har ...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Hvordan undervise i engelsk? 

Av Fagmedlem | 24. juni 2023

Hvordan undervise i engelsk? 

Denne artikkelen er hentet fra Dysleksi Norges ressursamling «Tilpasset opplæring i engelsk for elever med dysleksi» av Vigdis Lothe Waaler og Vidar Waaler, utgitt i 2019. En digital utgave av utgivelsen finner du under ressurser, eller ved å trykke her.

Når vi introduserer et nytt skriftspråk, vil utfordringer kunne forsterkes ytterligere for elever m...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem