Lover og regler for voksenopplæringen
fagmedlemLover og regler for voksenopplæringen
Opplæringen for voksne skal bygge på den kompetansen som den voksne allerede har, og legges opp slik at de så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Det står i opplæringsloven § 18-1.
Rett til for...Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Les mer om fagmedlemskap her!
Logg inn Bli fagmedlemLover og regler for voksenopplæringen
Opplæringen for voksne skal bygge på den kompetansen som den voksne allerede har, og legges opp slik at de så raskt som mulig kan oppnå relevant kompetanse for arbeid eller videre utdanning. Det står i opplæringsloven § 18-1.
Hva med de som har brukt opp rettigheten sin til videregående opplæring? Fylkeskommunen kan likevel gi videregående opplæring både til de som har brukt opp retten sin og til de som er over opplæringspliktig alder og som ikke har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende opplæring. De som blir tatt inn til videregående uten å ha rett til det, får de samme rettighetene og pliktene som de som har rett til videregående opplæring.
Det står i opplæringsloven §18-5.
Realkompetansevurdering (§18-8)
De som har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert.
De som ikke har rett til opplæring for voksne, har rett til å få realkompetansen sin vurdert og dokumentert hvis Arbeids- og velferdsetaten tilrår det.
Hvilke rettigheter har voksne til tilpasset opplæring, individuell tilrettelegging og andre særskilte tiltak?
§§19-5 og 19-6 angir hvordan reglene om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging etter kapittel 11 i opplæringsloven , også gjelder i voksenopplæringen.
Først står det at kravet i §11-1 om tilpasset opplæring gjelder både forberedende og videregående opplæring for voksne.
Rettigheter til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler og individuelt tilrettelagt opplæring gjelder kun i forberedende opplæring for voksne.
Deltagere i den videregående opplæringen med nedsatt funksjonsevne eller særskilde behov har rett til egna individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremiddel og eksamen, for å sikre likeverdig mulighet til opplæring.
Denne retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for fylkeskommunen. Når fylkeskommunen skal vurdere om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal fylkeskommunen legge særlig vekt på effekten tilretteleggingen har for å bygge ned barrierene for deltakere med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og hvilke ressurser fylkeskommunen har til rådighet.
Dette står i opplæringsloven § 9-5 tredje og fjerde ledd.
Kommentar om overgangen fra opplæringsloven av 1998:
Det er ikke nytt at retten til tilpasset opplæring gjelder all opplæring i voksenopplæringen og at retten til spesialundervisning (gammelt begrep) kun gjelder for opplæring på grunnskolens område, det som nå omtales som forberedende opplæring.
Det som likevel er nytt er formuleringene for deltakere i videregående opplæring som gir dem rett til egnet individuell tilrettelegging m.m. Denne formuleringen har helt lik ordlyd som likestillings- og diskrimineringsloven § 21 og universitets- og høyskoleloven § 4-3c.
Merknader fra Prop. 57 L (2022-2023) til § 19-5.
Merknaden viser til at ordlyden i bestemmelsen er lik den i likestillings- og diskrimineringsloven, og viser derfor til merknaden til ldl § 21 i Prop. 81 L (2016-2017):
Den sier bl.a.:
Tilretteleggingen skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til eleven eller studenten som har behov for tilrettelegging. Det må foretas en konkret vurdering av hva som imøtekommer individets konkrete behov. Tilrettelegging kan skje både gjennom generelle tiltak overfor hele elev-/studentgruppen, eller gjennom spesifikke tiltak rettet kun mot den aktuelle eleven. Tilrette leggingen kan skje innenfor eller utenfor det ordinære undervisningsopplegget. Retten til tilrettelegging omfatter både fysiske og andre forhold
ved lærestedet, undervisningsopplegget, læremidlene (inkludert lærebøker og IKT) og eksamen. Tilretteleggingen skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, både når det gjelder kvalitet og omfang.
Uforholdsmessig byrde?
Videre står det noe om hva "uforholdsmessig byrde" betyr:
Denne begrensningen skal ses som en sikkerhetsventil og må ikke tolkes for vidt. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Opplistingen av relevante hensyn er ikke uttømmende. Det skal ikke foretas en tradisjonell «kostnad-nytte vurdering». I utgangspunktet må man akseptere at individuell tilrettelegging med fører økte kostnader. Det må også tas med i vurderingen om andre kan ha nytte av tiltakene form av bedret tilgjengelighet og om offentlige støtteordninger vil dekke deler av kostnadene.