Lover og regler for skolen
fagmedlemLover og regler for skolen
Det finnes mange regler og bestemmelser for skolen. Her får du en oversikt over de mest sentrale bestemmelsene for elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Det er altså ikke en generell innføring i opplæringsrett.
Regler som gjelder hele opplæringsløpet
Det finnes noen regler som gjelder for alle n...
Les mer
om
fagmedlemskap her!
Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Lover og regler for skolen
Det finnes mange regler og bestemmelser for skolen. Her får du en oversikt over de mest sentrale bestemmelsene for elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Det er altså ikke en generell innføring i opplæringsrett.
Denne artikkelen er oppdatert etter den nye opplæringsloven av 2024. Les mer her.
Regler som gjelder hele opplæringsløpet
Det finnes noen regler som gjelder for alle nivå, det vil si barneskole, ungdomstrinnet og videregående. Blant disse finner vi reglene om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Her kan du lese om hvordan disse fungerer og forstås oppimot hverandre.
I opplæringsloven § 11-1 står det at opplæringen skal være tilpasset. Det vil si at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen uavhengig av forutsetninger og at alle skal få brukt og utviklet evnene sine.
Kommunen/fylkeskommunen skal sørge for at opplæringa er tilpassa, og det samme skal lærebedriften for dem som har læretid i bedrift.
Det skal legges til rette både for dem som trenger ekstra hjelp og dem som trenger ekstra utfordringer.
I merknaden fra Prop. 57 L står det at tilpasset opplæringen innebærer at opplæringen – innenfor et fellesskap – skal utformes og legges til rette på en sånn måte at alle får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det står videre at det innebærer en faglig, metodisk og sosial utforming av opplæringen sånn at elevene får realisert sitt potensiale så mye som mulig. Formålet er å unngå unødvendige særløsninger for enkeltindivider.
Det står videre at skolen må ta høyde for at elevene har ulike evner, potensial, forutsetninger og behov. Skolen må derfor jobbe aktivt for å inkludere alle elevene i klassen både sosialt og faglig. Paragrafen gir kommunen, fylkeskommunen og skolen et profesjonelt handlingsrom, men rammene i loven må følges.
Tilpasset opplæring er en plikt skolen har, men ikke en individuell rettighet for eleven. Det skal derfor ikke fattes et enkeltvedtak om tilpasset opplæring.
Plikten til tilpasset opplæring er brutt når utbyttet til eleven ikke er tilfredsstillende.
I opplæringsloven § 11-2 står det at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at lærerne følger med på utviklingen til elevene. Lærerne skal melde fra til rektor hvis det er tvil om en elev har tilfredsstillende utbytte. Hvis det må til, skal skolen sette i gang med egna tiltak. Skolen må også vurdere om disse tiltakene er nok for å gi tilfredsstillende utbytte, eller om eleven trenger individuell tilrettelegging (tidligere kalt spesialundervisning).
I merknaden fra Prop. 57 L til § 11-2 står det at tiltak kan være utformingen av opplæringen, tilbud om intensiv opplæring eller ulike former for tilrettelegging.
I merknaden står det også at dette i hovedsak er en videreføring og sammenstilling av plikter som kommunen/fylkeskommunen også har hatt etter dagens regler.
I merknaden fra Prop. 57 L til § 11-1 står det at hva som er tilfredsstillende utbytte av opplæringen er en skjønnsmessig vurdering. Det står at vurderingen må bygge på faglig-pedagogiske vurderinger at momenter er mestringsnivå, funksjonsnivå, læreforutsetninger og elevens utvikling. Det er ikke noe tydelig kriterium for hva som er tilfredsstillende utbytte. Det må vurderes konkret.
I opplæringsloven § 11-5 står det at elever har rett til de tekniske hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen de trenger for å delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i bruk av slikt utstyr.
I merknaden fra Prop. 57 L til § 11-5 står det at retten gjelder for elever som har behov for tilrettelegging av arbeidsplassen eller klasserommet for å få tilfredsstillende utbytte. Det står videre at det må skilles mellom pedagogiske hjelpemidler som kommune og fylkeskommune har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler som NAV Hjelpemiddelsentral kan være ansvarlig for.
I tillegg fremgår det at kommunen/fylkeskommunen uansett har et ansvar når utstyr ikke blir dekt av NAV og hjelpemiddelet er nødvendig for at eleven skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Individuelt tilrettelagt opplæring ble kalt spesialundervisning frem til august 2024.
KORTVERSJON:
I opplæringsloven § 11-6 står det at elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring hvis de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringa.
For elever som skal ha individuelt tilrettelagt opplæring skal det gjøres en sakkyndig vurdering og det skal fattes et enkeltvedtak. Det skal også lages en individuell opplæringsplan, utbyttet av opplæringa skal evalueres årlig og det finnes egne kompetansekrav til de som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring. Les mer om det i denne artikkelen.
Reglene om tilpasset opplæring, tilfredsstillende utbytte og individuell tilrettelegging sier noe om det det daglige undervisningstilbudet til elevene. Skolen plikter å tilpasse. Hvis dette ikke er nok for å sikre utbytte, har eleven egne individuelle rettigheter. Hva det innebærer i praksis må og skal alltid være en del av en individuell vurdering.
Likevel finnes det noen litt mer konkrete og håndfaste bestemmelser som kan være særlig relevante for elevene med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Noen av disse gjelder bare for et gitt nivå (f.eks. bare barneskolen). Tilgang til datautstyr og lydbøker gjelder for hele opplæringsløpet.
De fleste elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker har god nytte av digitale verktøy. I dag er digitale verktøy en del av alle elevers skolehverdag. Her er en oversikt over reglene som gjelder.
Kommunen og fylkeskommunen sitt ansvar for pedagogiske hjelpemidler
Kommunen og fylkeskommunen sitt fremgår av opplæringsloven §15-6 der det står at skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Det fremgår også indirekte av merknad til §11-5.
NAV Hjelpemiddelsentral sitt ansvar for tekniske hjelpemidler
I folketrygdloven § 10-7 står det at man kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler, men med unntak av læremidler. Det finnes tre ordninger (lenke til mer informasjon om ordningen på NAV sine sider:
- Tilskudd til kjøp av PC eller nettbrett
- Programvare for lese- og skrivestøtte
- Tilskudd til apper og programvare
Restansvaret
Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for pedagogiske hjelpemidler, mens NAV Hjelpemiddelsentral har ansvaret for tekniske hjelpemidler. Kommunene og fylkeskommunene har uansett et såkalt restansvar når utstyr ikke blir dekt av NAV og hjelpemiddelet er nødvendig for at eleven skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette fremgår av merknad til §11-5.
I opplæringsloven §11-14 står det at departementet skal sørge for at det blir utarbeidet lærebøker og andre læremidler for individuelt tilrettelagt opplæring.
Det er med denne hjemmelen staten produserer lydbøker gjennom skolelydbokordningen. Les mer her.
Retten til å låne følger av åndsverklovens §55. Elever med dysleksi eller andre lesevansker har lånerett.
Ordningen er underlagt Statped og samordnet med Tibi - Biblioteket for tilrettelagt litteratur (før kalt NLB). Det betyr at elevene får tilgang til skolelydbøker, skjønnlitteratur og etterhvert lydbøker for høyere utdanning fra det samme biblioteket.
Barneskolen
I tillegg til de generelle bestemmelsene og bestemmelsene om datautstyr og lydbøker som er beskrevet over, gjelder skolens plikt til å gi intensiv opplæring mellom 1. - 4. trinn.
I opplæringsloven § 11-3 står det at kommunen skal sørge for at elever som står i fare for å ikke ha forventa progresjon i lesing, skriving eller regning, raskt får egnet intensiv opplæring. Dette gjelder mellom 1. – 4. trinn. Hvis det er best for eleven, kan den intensive opplæringen i en kort periode gis som eneundervisning.
I merknaden fra Prop. 57 L til § 11-3 står det at intensiv opplæring er en del av tilpassete opplæringa, men at den er mer kjennetegnet av kortvarig og målrettet innsats. Elevene skal ikke ha avvik fra kompetansemålene. Målet er å sette dem istand til å følge alminnelig progresjon i undervisningen.
Paragrafen gir kommunen og skolen et profesjonelt handlingsrom, men rammene i loven må følges.
Intensiv opplæring er en plikt skolen har, men ikke en individuell rettighet for eleven. Det skal derfor ikke fattes et enkeltvedtak om intensiv opplæring.
Ungdomstrinnet
På ungdomstrinnet gjelder også de generelle reglene om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, i tillegg til hjelpemidler og lydbøker. Men på ungdomstrinnet begynner også eksamen og karakterer, og derfor følger noen ekstra bestemmelser.
Karakterfritak for elever med individuelt tilrettelagt opplæring
Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven §9-19.
Elever i grunnskolen som får individuelt tilrettelagt opplæring i ett eller flere fag, skal få fritak fra vurdering med karakter i faget eller fagene dersom elevene eller foreldrene ber om det. I fag med både skriftlig og muntlig karakter velger elevene eller foreldrene om elevene skal ha fritak fra både skriftlig og muntlig karakter eller bare en av dem. Om elevene eller foreldrene velger karakter i faget norsk skriftlig, kan de dessuten velge om elevene skal få karakter i ett av de norske skriftspråkene eller i både bokmål og nynorsk.
Elever som er fritatt fra vurdering med karakter, skal ha underveisvurdering uten karakter ut fra måla i den individuelle opplæringsplanen, hvis planen avviker fra læreplanen i faget.
Merknader
I merknaden presiseres det at forutsetningen for fritaket er at faget eller fagene er omtalt i enkeltvedtaket. Elever som har fylt 15 år avgjør selv.
Karakterfritak i sidemål
Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven §9-21
Elever, tidligere elever og privatister har rett til fritak fra vurdering med karakter i det skriftspråket de har som sidemål, hvis ett av disse vilkårene er oppfylt:
Bokstav a. De har vansker med å lære både bokmål og nynorsk på grunn av dokumentert sjukdom, skade eller dysfunksjon.
(De andre vilkårene gjelder andre forhold og er ikke listet opp her).
Merknader
I merknaden står det: For å få fritak etter første ledd bokstav a er det krav om dokumentasjon fra en sakkyndig som konkret sier noe om at eleven har problemer med å lære både bokmål og nynorsk. Slik dokumentasjon vil normalt innebære en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, men annen dokumentasjon kan også være relevant, avhengig av hva slags sykdom, skade eller dysfunksjon det er snakk om. Det er ikke tilstrekkelig om dokumentasjonen for eksempel kun viser at eleven har dysleksi. Det må også komme frem at elevens tilstand gjør at eleven har problemer med å lære begge målformer, altså at det er årsakssammenheng mellom sykdommen, skaden eller dysfunksjonen og elevens problemer med å lære norskfaget. Hvordan tilstanden påvirker eleven i øvrige fag, er ikke avgjørende, men helhetsbildet kan også si noe om både konsekvenser og utfordringer for eleven i norskfaget.
I tillegg står det at: Kandidater som har fritak fra vurdering med karakter i ett av de norske skriftspråkene, skal kun ha én eksamensdag i norsk hovedmål.
(I denne teksten bruker vi begrepet «elever», fordi teksten retter seg mot lærere i skolen, men de samme reglene gjelder privatister)
I forskrift til opplæringsloven § 9-34 står det at elever har rett til særskilt tilrettelegging av eksamen hvis de trenger det for å få vist kompetansen sin i faget. Tilretteleggingen må være tilpasset behovet til hver enkelt elev så langt det er mulig, men eleven må bli prøvd i kompetansemålene i faget. Eleven skal ikke få fordeler fremfor andre eksamenskandidater.
Der det i læreplanen i faget er lagt særlig vekt på skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, skal eksamen ikke legges til rette på en slik måte at disse ferdighetene ikke blir prøvd.
Elever i grunnskolen må søke kommunen om få særskilt tilrettelagt eksamen. Det er de som avgjør hva slags tilretteleggingstiltak som skal settes inn.
Merknaden
I merknaden til denne forskriften står det blant annet presisert at:
- Denne bestemmelsen kun gjelder eksamen. Å tilrettelegge prøver og undervisning gjennom året er en del av tilpasset opplæring.
- I vurderingen av hvilken særskilt tilrettelegging som gis, kan både økonomiske og praktiske hensyn trekkes inn, men disse hensynene kan ikke gå foran kandidatens rett til særskilt tilrettelegging.
- At eleven ikke skal få fordeler fremfor andre elever handler om at særskilt tilrettelegging av eksamen skal avhjelpe sykdom eller funksjonsnedsettelse, men ikke manglende kompetanse i fag.
- Det må vurderes konkret om en elev eller privatist kan avhjelpes med lengre tid, forstørret skrift, ekstra belysning, skrivehjelp, stemmestyrt skriving, opplesning av oppgaver eller lignende.
- Endring av eksamensform kan kun gjøres dersom det er klart at ingen av de mindre omfattende tiltakene (som for eksempel de som er listet opp i forrige punkt) er tilstrekkelig for å avhjelpe kandidatens behov. Det må dermed foreligge tungtveiende grunner som tilsier at eksamen ikke kan gjennomføres med ordinær eksamensform.
- Eksamensformen kan kun endres dersom kompetansemålene i faget ikke stiller krav til skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter som skal prøves i eksamensformen for faget. Der det i læreplanen i faget er åpnet for at kandidaten kan bli trukket ut til for eksempel enten skriftlig eller muntlig eksamen, vil det være mulig å endre eksamensformen fra skriftlig til muntlig eller omvendt. I fag som stiller krav om at både muntlig og skriftlig eksamen skal gjennomføres, vil det ikke være mulig å endre eksamensform. I fag som norsk skriftlig er det ikke mulig å endre eksamensform, siden dette faget stiller særskilte krav til skriftlige ferdigheter.
- Elever kan få tilrettelagt eksamen selv om de ikke har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.
- Kommunen eller fylkeskommunen vurderer om det er behov for at eleven legger frem en uttalelse fra en sakkyndig instans. Det samme gjelder privatister, men kommunen eller fylkeskommunen vil trolig trenge mer dokumentasjon som viser behovet for særskilt tilrettelegging, for å kunne vurdere søknaden. Denne uttalelsen må ikke nødvendigvis komme fra PP-tjenesten.
- Avgjørelsen av søknaden om særskilt tilrettelegging er et enkeltvedtak som kan påklages.
Videregående
De generelle bestemmelsene om tilpasset opplæring, tilfredsstillende utbytte og individuelt tilrettelagt opplæring gjelder også på videregående. Selv om statistikken viser at det er lagt færre som får vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring på videregående, så er rettighetene i utgangspunktet de samme. Reglene om datautstyr og lydbøker gjelder også her (med unntak av tilskudd til utstyr som kun gjelder på grunnskolen).
I tillegg gjelder en rekke ekstra bestemmelser for elever i videregående opplæring, både på studiespesialiserende, på yrkesfag og som lærling i bedrift.
Inntak til videregående er regulert av inntaksforskriften, forskrift til opplæringsloven kapittel 4.
Inntaksforskriften regulerer inntaket til videregående opplæring. I tillegg til det ordinære opptaket så finnes det bestemmelser om fortrinnsrett og det finnes bestemmelser om individuell behandling.
Fortrinnsrett
Det finnes fortrinnsrett til et bestemt utdanningsprogram (§4-21) og fortrinnsrett til en skole som er særskilt tilrettelagt (§§4-22 og 4-27).
Fortrinnsretten gjelder de som har vedtak om individuell tilrettelegging.
Individuell behandling gjelder derimot de som ikke har et vurderingsgrunnlag. Det kan være fordi de mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene, har gått på en skole og fått vitnemål uten bokstav/tallkarakter etc.
I opplæringsloven §5-5 står det at elever og de som har læretid i bedrift har rett til så mange omvalg de ønsker innen søknadsfristen for inntak det kalenderåret de fyller 19 år. De som ikke har benyttet seg av retten til omvalg før denne fristen, har rett til ett omvalg senere.
Merknad
Merknaden påpeker at dette er en utvidelse fra opplæringsloven av 1998, som ga anledning til maksimalt ett omvalg. Merknaden presiserer også at omvalget må gjøres i forbindelse med inntak, man har ikke rett til omvalg midt i skoleåret.
I opplæringsloven §5-1 andre ledd står det at retten til videregående opplæring varer frem til man har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse.
Retten gjelder frem til det året man fyller 24år. De som da ikke har oppnådd slik kompetanse, har rett til videregående opplæring for voksne etter §18-3.
Merknad
I merknaden presiseres det at det dermed ikke lenger er en tidsavgrensning for å fullføre videregående, slik som det var i opplæringsloven fra 1998.
Karakterfritak for elever med individuel tilrettelagt opplæring
Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven §9-19.
Elever i videregående opplæring som får individuelt tilrettelagd opplæring, skal få fritak fra vurdering med karakter i det skriftspråket de har som sidemål, dersom de ber om det. De har ikke rett til fritak fra vurdering med karakter i andre fag.
Elever som er fritatt fra vurdering med karakter, skal ha undervegsvurdering uten karakter ut fra måla i den individuelle opplæringsplanen, hvis planen avviker fra læreplanen i faget.
Merknader
I merknaden presiseres det at forutsetningen for fritaket er at faget eller fagene er omtalt i enkeltvedtaket. Elever som har fylt 15 år avgjør selv.
Karakterfritak i sidemål
Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven §9-21
Elever, tidligere elever og privatister har rett til fritak fra vurdering med karakter i det skriftspråket de har som sidemål, hvis ett av disse vilkårene er oppfylt:
Bokstav a. De har vansker med å lære både bokmål og nynorsk på grunn av dokumentert sjukdom, skade eller dysfunksjon.
(De andre vilkårene gjelder andre forhold og er ikke listet opp her).
Merknader
I merknaden står det: For å få fritak etter første ledd bokstav a er det krav om dokumentasjon fra en sakkyndig som konkret sier noe om at eleven har problemer med å lære både bokmål og nynorsk. Slik dokumentasjon vil normalt innebære en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, men annen dokumentasjon kan også være relevant, avhengig av hva slags sykdom, skade eller dysfunksjon det er snakk om. Det er ikke tilstrekkelig om dokumentasjonen for eksempel kun viser at eleven har dysleksi. Det må også komme frem at elevens tilstand gjør at eleven har problemer med å lære begge målformer, altså at det er årsakssammenheng mellom sykdommen, skaden eller dysfunksjonen og elevens problemer med å lære norskfaget. Hvordan tilstanden påvirker eleven i øvrige fag, er ikke avgjørende, men helhetsbildet kan også si noe om både konsekvenser og utfordringer for eleven i norskfaget.
I tillegg står det at: Kandidater som har fritak fra vurdering med karakter i ett av de norske skriftspråkene, skal kun ha én eksamensdag i norsk hovedmål.
Karakterfritak i fremmedspråk i videregående opplæring
Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven §9-22
En elev eller tidligere elev på studieforberedende utdanningsprogram har rett til fritak fra vurdering med karakter i faget fremmedspråk dersom eleven oppfyller disse vilkårene:
- Eleven har dysleksi eller spesifikke språkvansker, eller dokumenterte vansker som ligger nær opp til dysleksi eller spesifikke språkvansker når det gjelder konsekvenser for eleven i faget.
- Vanskene er av en slik grad at individuell tilrettelegging ikke er eller var tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter.
Dersom eleven har valgt å avbryte opplæringa i fremmedspråk, må eleven i tillegg sannsynliggjøre at han eller hun ikke var i stand til å følge faget.
Statsforvalteren avgjør søknader om fritak.
Dersom eksamenskarakteren blir strøket etter § 9-18 tredje ledd, skal statsforvalteren innvilge dispensasjon fra kravet om tallet på eksamener i § 9-30 og § 9-31.
Merknader
Merknadene til denne forskriften utdyper i stor grad hva som skal til for å få fritak.
Først presiseres det at fritaket gjelder fremmedspråk og ikke engelsk, og at det ikke gjelder opplæring i faget.
Fritak er kun mulig for elever eller tidligere elever på studieforberedende utdanningsprogram. Privatister er ikke omfattet.
Eleven må oppfylle begge vilkårene for å få fritak.
At vanskene er dokumentert innebærer at de må være utredet av en sakkyndig som fastslår vanskene. For dysleksi og spesifikke språkvansker vil den sakkyndige ofte være PP-tjenesten, men det kan også være Statped eller andre med kompetanse på søkerens utfordringer. Hvilken sakkyndig instans som fastslår andre dokumenterte vansker, vil avhenge av hva slags vansker det er snakk om. Hvilke dokumenterte vansker som omfattes, beror på en konkret vurdering av hvordan vanskene virker inn på den enkelte i språkfaget. Det er ikke ment at alle typer vansker skal kunne omfattes, og derfor er det presisert at vanskene må ligge nær opp til dysleksi eller spesifikke språkvansker når det gjelder hvilke konsekvenser vanskene gir i språkfag. Det er ikke avgjørende hvorvidt eleven har gode eller dårlige forutsetninger i øvrige fag, men helhetsbildet kan også si noe om både konsekvenser og utfordringer for eleven i språkfaget.
Første ledd bokstav b presiserer at vanskene etter bokstav a må være av en slik grad at individuelt tilrettelagt opplæring ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. Dette må være dokumentert. Normalt vil det innebære at søkeren har eller har hatt individuelt tilrettelagt opplæring i faget, og dokumentasjonen vil i så fall være et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring i fremmedspråk fra grunnskolen eller videregående opplæring fordi eleven er så sterkt rammet av dysleksi, spesifikke språkvansker eller vansker som ligger nært opp til disse. Det er imidlertid ikke automatikk i at individuelt tilrettelagt opplæring gir rett til fritak etter paragrafen, ettersom det også må komme frem at den individuelt tilrettelagte opplæringen ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter i faget.
Det er ikke et absolutt krav for å få fritak at søkeren har eller har hatt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Søkeren kan alternativt legge frem en uttalelse fra en sakkyndig som vurderer at elevens språkvansker gjør det åpenbart at tiltak gjennom et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring ikke vil føre til at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det avgjørende vil være at den samlede dokumentasjonen som søker legger frem, gir et tydelig bilde av utfordringene, konsekvensene og den individuelle tilretteleggingen som har funnet sted, og begrunner at tilretteleggingen ikke har vært eller vil være tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. Disse elementene må vurderes konkret.
Andre ledd presiserer at en elev som har valgt å avbryte faget, må sannsynliggjøre at hen ikke var i stand til å følge faget på grunn av vanskene. Dette beror på en konkret vurdering av dokumentasjonen og de andre opplysningene i søknaden. Elever som har valgt å avbryte faget av andre årsaker enn at de ikke var i stand til å følge det, kan ikke innvilges fritak.
Tredje ledd fastsetter at det er statsforvalteren som avgjør søknader om fritak. For at statsforvalteren skal kunne behandle saken, må det stå i søknaden at den gjelder en person som er eller har vært elev i et studieforberedende utdanningsprogram. Dette kan bekreftes av skolen gjennom en uttalelse. Videre bør skolens uttalelse si noe om den individuelle tilretteleggingen som er eller har vært forsøkt i fremmedspråk, og hvilken effekt denne har hatt med tanke på å sikre eleven likeverdige opplæringsmuligheter.
(I denne teksten bruker vi begrepet «elever», fordi teksten retter seg mot lærere i skolen, men de samme reglene gjelder privatister)
I forskrift til opplæringsloven § 9-34 står det at elever har rett til særskilt tilrettelegging av eksamen hvis de trenger det for å få vist kompetansen sin i faget. Tilretteleggingen må være tilpasset behovet til hver enkelt elev så langt det er mulig, men eleven må bli prøvd i kompetansemålene i faget. Eleven skal ikke få fordeler fremfor andre eksamenskandidater.
Der det i læreplanen i faget er lagt særlig vekt på skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, skal eksamen ikke legges til rette på en slik måte at disse ferdighetene ikke blir prøvd.
Elever i videregående må søke fylkeskommunen om få særskilt tilrettelagt eksamen. Det er de som avgjør hva slags tilretteleggingstiltak som skal settes inn.
Merknaden
I merknaden til denne forskriften står det blant annet presisert at:
- Denne bestemmelsen kun gjelder eksamen. Å tilrettelegge prøver og undervisning gjennom året er en del av tilpasset opplæring.
- I vurderingen av hvilken særskilt tilrettelegging som gis, kan både økonomiske og praktiske hensyn trekkes inn, men disse hensynene kan ikke gå foran kandidatens rett til særskilt tilrettelegging.
- At eleven ikke skal få fordeler fremfor andre elever handler om at særskilt tilrettelegging av eksamen skal avhjelpe sykdom eller funksjonsnedsettelse, men ikke manglende kompetanse i fag.
- Det må vurderes konkret om en elev eller privatist kan avhjelpes med lengre tid, forstørret skrift, ekstra belysning, skrivehjelp, stemmestyrt skriving, opplesning av oppgaver eller lignende.
- Endring av eksamensform kan kun gjøres dersom det er klart at ingen av de mindre omfattende tiltakene (som for eksempel de som er listet opp i forrige punkt) er tilstrekkelig for å avhjelpe kandidatens behov. Det må dermed foreligge tungtveiende grunner som tilsier at eksamen ikke kan gjennomføres med ordinær eksamensform.
- Eksamensformen kan kun endres dersom kompetansemålene i faget ikke stiller krav til skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter som skal prøves i eksamensformen for faget. Der det i læreplanen i faget er åpnet for at kandidaten kan bli trukket ut til for eksempel enten skriftlig eller muntlig eksamen, vil det være mulig å endre eksamensformen fra skriftlig til muntlig eller omvendt. I fag som stiller krav om at både muntlig og skriftlig eksamen skal gjennomføres, vil det ikke være mulig å endre eksamensform. I fag som norsk skriftlig er det ikke mulig å endre eksamensform, siden dette faget stiller særskilte krav til skriftlige ferdigheter.
- Elever kan få tilrettelagt eksamen selv om de ikke har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.
- Kommunen eller fylkeskommunen vurderer om det er behov for at eleven legger frem en uttalelse fra en sakkyndig instans. Det samme gjelder privatister, men kommunen eller fylkeskommunen vil trolig trenge mer dokumentasjon som viser behovet for særskilt tilrettelegging, for å kunne vurdere søknaden. Denne uttalelsen må ikke nødvendigvis komme fra PP-tjenesten.
- Avgjørelsen av søknaden om særskilt tilrettelegging er et enkeltvedtak som kan påklages.
I forskrift til opplæringsloven § 9-62 står det at de som har opplæring i bedrift, elever og praksiskandidater har rett til særskilt tilrettelegging hvis de trenger det for å få vist kompetansen sin i faget. Tilretteleggingen må være tilpasset behovene til hver enkelt kandidat så langt det er mulig, men kandidaten må bli prøvd i kompetansemålene i faget og skal ikke få fordeler fremfor andre elever.
Der det i læreplanen i faget er lagt særlig vekt på skriftlige, munnlege eller praktiske ferdigheter, skal prøva ikke legges til rette på en slik måte at disse ferdighetene ikke blir prøvd.
De som ønsker særskilt tilrettelegging av prøven, må søke fylkeskommunen om det. Fylkeskommunen kan kreve at en sakkyndig instans uttaler seg om behovet for tilrettelegging. Fylkeskommunen avgjør hva slags tilretteleggingstiltak som skal settes inn.
Merknaden
I merknaden til denne forskriften står det blant annet presisert at:
- eleven ikke skal få fordeler fremfor andre elever handler om at særskilt tilrettelegging av eksamen skal avhjelpe sykdom eller funksjonsnedsettelse, men ikke manglende kompetanse i fag.
- Det er prøven og rammene for denne som avgjør hvilke tilpasninger som er mulig.
- Kandidater kan få tilrettelagt eksamen selv om de ikke har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.
- Fylkeskommunen vurderer om det er behov for at eleven legger frem en uttalelse fra en sakkyndig instans. Denne uttalelsen må ikke nødvendigvis komme fra PP-tjenesten.
- Avgjørelsen av søknaden om særskilt tilrettelegging er et enkeltvedtak som kan påklages.
I forskrift til opplæringsloven §9-49 står det at elever, lærlinger og praksisbrevkandidater i yrkesfaglige utdanningsprogram og har store lærevansker, kan søke om vitnemål selv om de ikke har bestått alle fagene.
- For elever og lærlinger gjelder dette de som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i 1 eller 2 fellesfag.
- For praksisbrevkandidater gjelder det de som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i 1 fag.
Det må foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT som dokumenterer lærevanskene i den videregående opplæringen. Det er fylkeskommunen som avgjør søknaden, men ikke før overgangen fra trinn 2 til trinn 3.
Merknad
I merknaden står det blant annet presisert at det kun gjelder de som har gjennomgått opplæring. Det betyr at de må ha oppnådd karakteren 1 i faget. Bestemmelsen gjelder ikke de som har fått IV (ikke vurdert).
Reglene gjelder kun fellesfag og ikke programfag.
Det må dokumentere at eleven har lærevansker i det aktuelle faget.
Med store lærevansker menes for eksempel store lese- og skrivevansker og store matematikkvansker.
I forskrift til opplæringsloven §9-57 er det dessuten en bestemmelse som sier at eleven kan gå opp til fagprøve uten å ha bestått, men at eleven likevel må bestå for å få fagbrev, svennebrev eller praksisbrev. I merknaden står det at det ikke er noen tidsfrist for når fagene må være bestått.
I opplæringsloven §5-7 står det at de som har bestått fag- og yrkesopplæring, har rett til påbygging til generell studiekompetanse. Retten varer ut det skoleåret som tar til det året man fyller 24 år. De som da ikke har oppnådd studiekompetanse, har rett til påbygging etter reglene for voksne (§18-7). Denne retten gjelder far det skoleåret som tar til det året de fyller 19 år.
Merknader
I merknaden presiseres det at retten gjelder de som har gjennomført og bestått et opplæringsløp i tråd med læreplanverket. Ordningen gjelder derfor ikke de som har fått fagbrev eller svennebrev gjennom praksiskandidatordningen.
Bestemmelsen gir ingen tidsavgrensning for retten til påbygging. Den tidligere tidsavgrensningen på tre år er dermed opphevet (i tråd med §5-1).