Help

Tilrettelegging og tiltak for lese- og skrivevansker

fagmedlem

Tilrettelegging og tiltak for lese- og skrivevansker

Det finnes ikke én magisk metode eller et bestemt program som passer for alle med lese- og skrivevansker. Å sette inn tiltak og å tilrettelegge for lese- og skrivevansker er heller ingen quick-fix.

Her kan du likevel lese om noen overordnede prinsipper for tiltak og tilrettelegging.

Vedvarende vansker

El...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Tilrettelegging og tiltak for lese- og skrivevansker

Det finnes ikke én magisk metode eller et bestemt program som passer for alle med lese- og skrivevansker. Å sette inn tiltak og å tilrettelegge for lese- og skrivevansker er heller ingen quick-fix.

Her kan du likevel lese om noen overordnede prinsipper for tiltak og tilrettelegging.

Vedvarende vansker

Elever som har fått påvist spesifikke lese- og skrivevansker, har fått påvist vedvarende utfordringer med lesing og skriving. Det at vanskene er vedvarende er noe av det som skiller det fra vansker av mer generell karakter.

For deg som skal tilrettelegge er det viktig å vite om vanskene er vedvarende og dermed spesifikke, eller om det er vansker av mer forbigående karakter. Disse sistnevnte mer generelle lese- og skrivevanskene kan selvfølgelig være like alvorlige for eleven, men det er viktig å finne årsaken sånn at man kan jobbe med hovedutfordringen som eleven har, og ikke bare symptomet.

Kompensering

Elever som har vedvarende vansker med lesing og skriving, må få muligheten til å kompensere for vanskene sine. Uten kompensering vil det som i utgangspunktet er ganske avgrensede vansker mot lesing og skriving, istedenfor bli store utfordringer med læring i mange fag.

Kompensering skjer i hovedsak gjennom bruk av teknologi. I fagmedlem kan du lese en rekke artikler om kompensering.

Intensive tiltak

Selv om spesifikke lese- og skrivevansker er vedvarende, så er de ikke konstante. Det er altså mulig å forbedre de grunnleggende leseferdighetene med presise tiltak som er satt inn i tide. Slike tiltak er gjerne intensive og det er et formål at de skal forbedre de grunnleggende ferdighetene. Det er altså ikke meningen at tiltakene varer for hele skoleløpet, de har gjerne et definert tidsvindu. Du kan lese en rekke artikler om intensive tiltak i fagmedlem.

Tilrettelegging i klasserommet

Den daglige tilretteleggingen i klasserommet dreier seg i stor grad om å la elevene kompensere med å bruke teknologi. Men det alene er ikke nok. Det er selvfølgelig også viktig med god klasseledelse, tilrettelegging av prøvesituasjoner, lekser, m.m.

Artikler om lese- og skrivevansker

Er det nødvendig med lesekurs for elever med dysleksi?

Av Fagmedlem | 24. oktober 2024

Er det nødvendig med lesekurs for elever med dysleksi?

Av: Vigdis Lothe Waaler

Et vanlig lesetiltak for elever med lesevansker er intensive lesekurs. Dette tiltaket er som regel å finne som en anbefaling fra PPT når de er inne i bildet, eller som et forslag til tiltak etter kartlegging dersom eleven havner under en viss grense. Men hva med elever som har fått en dys...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Mistet brått fritaket fra nynorsk

Av Fagmedlem | 5. juli 2024

Mistet brått fritaket fra nynorsk

Etter å ha hatt fritak fra vurdering med karakter i nynorsk siden hun begynte på ungdomsskolen, fikk Cecilia (14) i fjor høst plutselig beskjed om at fritaket ikke gjaldt lenger.
– Jeg ble redd, sier hun om tanken på å måtte ha tallkarakter i nynorsk. 

...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Opptak fra Dysleksivennlig skole-samling 2024

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Her er en samlet oversikt over alle foredragene fra samlingen for dysleksivennlige skoler vinteren 2024.

Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på?

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på?

Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på? Ved Randi Hagen, Seniorrådgiver Høgskulen i Innlandet. Vinner av universellprisen 2019.

Randi Hagen er svært opptatt av hva vi kan gjøre i skolen for å sikre universell utforming for alle. Her får vi oversikt over lovverket, men mest av alt tips til hvordan vi skal få dette til i praksis.

Se flere foredrag fra DVS-samlingen her.

...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Kvalitet i undervisningen

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Kvalitet i undervisningen

Kvalitet i undervisningen – hva er vi gode på og hva kan vi jobbe mer systematisk med? Ved Prof. Kirsti Klette, trolig den mest berømte skoleforskeren i Norden.

Kirsti Klette har besøkt hundrevis av klasserom for å finne ut om lærerne gjør det de sier at de gjør.
Vi har utfordret Kirsti til å dele tanker om eksplisitt undervisning, strategiarbeid og ikke minst: Hvorfor er faglig støtte så viktig for våre elever?

Se flere

Tale-til-tekst og annen skriveteknologi

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Tale-til-tekst og annen skriveteknologi

Tale-til-tekst og annen skriveteknologi – en god støtte eller en utfordring for skrivere med dysleksi? Ved Margunn Mossige, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger.

Margunn Mossige har nylig publisert spennende forskning sammen med en nordisk forskergruppe. Denne forskningen blir presentert denne dagen, sammen med annen viktig kunnskap Margunn ønsker å dele med oss.

Deler av funnene er ikke publiserte ennå, derfor er noen bilder fra...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Hvordan morfologisk kunnskap kan bidra til lese- og skriveutvikling og ordforrådet.

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Hvordan morfologisk kunnskap kan bidra til lese- og skriveutvikling og ordforrådet. Ved Janne von Koss Thorkildsen, professor på institutt for spesialundervisning, Universitetet i Oslo.

Prof. Janne von Koss Thorkildsen, snakker om hvordan morfologisk kunnskap kan bidra til lese- og skriveutvikling og ordforrådet. Hun presenterer innholdet i Kaptein Morf, sammen med resultatet av utprøvingen som har vært.

Hva betyr ny opplæringslov for våre videregående skoler?

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Hva betyr ny opplæringslov for våre videregående skoler? Ved Caroline Vigestad Solem, Generalsekretær i Dysleksi Norge.

Vår generalsekretær Caroline Solem gir en oversikt over hva som er nytt, og hva dette betyr for Dysleksivennlige skoler. Denne oversikten er særlig rettet mot videregående opplæring.

Hva betyr ny opplæringslov for våre skoler?

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Hva betyr ny opplæringslov for våre skoler? Ved Caroline Vigestad Solem, Generalsekretær i Dysleksi Norge.

Vår generalsekretær Caroline Solem gir en oversikt over hva som er nytt, og hva dette betyr for Dysleksivennlige skoler. Denne oversikten er særlig rettet mot barne- og ungdomsskoler.

Tiltak for elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser/DLD i videregående skole

Av Fagmedlem | 29. januar 2024

Tiltak for elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser/DLD i videregående skole

Av: Rita Lie

Utviklingsmessig språkforstyrrelse/DLD er en tilstand som påvirker språkutviklingen. DLD brukes om personer med uventede og vedvarende språkforstyrrelser som ikke kan forklares med andre former for funksjonsnedsettelse. Det innebærer med andre ord at det er et misforhold mellom språklige ferdigheter og personens fungering på andre utviklingsområder. Det påvirker kommunikasjonsevnen, og kan ha en betydelig innvirkning på akademisk og sosial fungering. Det er en liv...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem