Lover og regler for fagskoler, høyskoler og universiteter
Lover og regler for fagskoler, høyskoler og universiteter
Legg merke til at det er samme formuleringer i universitets- og høyskoleloven som i fagskoleloven. Det betyr at disse rettighetene gjelder både universitet, høyskole og fagskole.
Egnet individuell tilrettelegging
Studenter med særskilte behov har rett til «egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen». Dette er for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmul...
Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Les mer om fagmedlemskap her!
Logg inn Bli fagmedlemLover og regler for fagskoler, høyskoler og universiteter
Legg merke til at det er samme formuleringer i universitets- og høyskoleloven som i fagskoleloven. Det betyr at disse rettighetene gjelder både universitet, høyskole og fagskole.
Egnet individuell tilrettelegging
Studenter med særskilte behov har rett til «egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen». Dette er for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
- Det står i universitets- og høyskoleloven § 10-5 første ledd.
- Det står også i fagskoleloven §15 femte ledd.
Det finnes likevel noen begrensninger. Tilretteleggingen kan nemlig ikke være en uforholdsmessig byrde for studiestedet. For å vurdere dette, må studiestedet særlig se på om tilretteleggingen bygger ned barrierer for studenter med særskilte behov, og studiestedets ressurser. Tilretteleggingsplikten avgrenses også av at den ikke kan gå på bekostning av faglige krav som stilles.
Det fremgår av merknaden at det skal mye til for at utdanningsinstitusjonene skal kunne avslå individuell tilrettelegging med henvisning til at dette vil medføre en uforholdsmessig byrde, se Prop. 126 L (2022-2023), og årsaken er at det er skolene og universitetet er offentlig finansiert, i tillegg til å være delvis finansiert av studentene.
Hvis en slik institusjon skulle mene at kostnadene ved tilrettelegging «utgjør en uforholdsmessig byrde», må den «konkretisere kostnadene», se Ot.prp.nr.44 (2007-2008). Terskelen for hvorvidt noe er en «uforholdsmessig byrde» må derfor vurderes konkret.
De ulike institusjonene vil dessuten ha ulike reelle muligheter til å tilrettelegge, slik det også fremgår av Prop. 126 L. Ressursene vil med andre ord variere etter størrelsen på instutisjonene. De ulike momentene i denne vurderingen, som det særlig skal legges vekt på, kan være:
- «Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmedes barrierer,
- hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art,
- de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser,
- sikkerhetsmessige hensyn og
- vernehensyn», se Prop. 81 L (2016-2017).
Enkelt forklart vil det si at hvis institusjonen har dårlig økonomi, tilretteleggingen blir for dyr eller ikke være nyttig for andre, kan dette regnes som en «uforholdsmessig byrde», slik Likestillings – og diskrimineringsombudet skriver her.
Imidlertid vil det sjelden innebære at tilretteleggingstiltakene er store nok til at man kan nekte en student med tilretteleggingsbehov tilrettelagt hjelp.
Universell utforming
Styret ved studieinstitusjonen må sørge for at universiteter og høyskoler er gjennomgående universelt utformet. Denne plikten til universell utforming omfatter institusjonens fysiske omgivelser, informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT). Det inkluderer også det digitale læringsmiljøet.
· Det står i universitets og høyskoleloven § 10-2 første ledd.
I fagskoleloven står det litt rundere formulert; nemlig at styret ved studieinstitusjonen må sørge for at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Dette står i fagskoleloven § 15 tredje ledd bokstav i.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Bestemmelser om universell utforming og individuell tilrettelegging finner du også i likestillings- og diskriminieringsloven. Det er meningen at disse lovene skal harmonere med hverandre. I denne står det blant annet at:
- Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner (ldl §17).
- Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot eller stilt til rådighet for bruker, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse (ldl §18).
- Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter (ldl §21).