Help

Kartlegging og utredning av matematikkvansker

fagmedlem

Kartlegging og utredning av matematikkvansker

Følgende tekster om kartlegging og utredning er hentet i sin helhet fra Dysleksi Norges faglige retningslinjer om kartlegging, utredning og diagnostisering av spesifikke matematikkvansker. De er utarbeidet av Dysleksi Norges fagutvalg i 2020.

om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Kartlegging og utredning av matematikkvansker

Følgende tekster om kartlegging og utredning er hentet i sin helhet fra Dysleksi Norges faglige retningslinjer om kartlegging, utredning og diagnostisering av spesifikke matematikkvansker. De er utarbeidet av Dysleksi Norges fagutvalg i 2020.

Les mer eller last ned de samlede retningslinjene her. 

Om diagnostisering

Det er avgjørende at det foretas en grundig utredning av eleven, slik at man kan iverksette presise tiltak. Det er ikke nok å vite at eleven har vansker – man må vite noe om årsaken til vanskene, hvordan de kommer til uttrykk, og hvordan de best kan avhjelpes.

Diagnostiseringsarbeidet forutsetter at elevens ferdigheter i matematikk kartlegges. Skolen har opplæringsansvar, mens PPT er sakkyndig instans med utredningsansvar. Noe av kartleggingen foregår dermed i skolen, mens det er PPT som har ansvaret for diagnostiseringen. Det er også viktig at elevens stemme blir hørt.

Helt enkelt kan man for eksempel tenke seg at skolen screener alle elever og gir intensiv støtte der det er nødvendig. De elevene man fortsatt er bekymret for etter å ha fullført tiltakene, bør henvises til PPT for videre utredning. Dette kan beskrives i en trenivåmodell og kalles gjerne Response to intervention (RTI).

Response to intervention (RTI)

RTI er en trenivåmodell. Merk at denne grupperingen av elevene ikke er konstant.

Kartlegging i skolen

Det finnes mange ulike former for kartlegging som har ulike formål, og som derfor belyser forskjellige aspekter ved elevens ferdigheter. Når elever skal kartlegges, er det viktig at kartleggingen har et tydelig formål. Det er ingen grunn til å kartlegge kun for kartleggingens skyld. Matematikkferdigheter har en kumulativ utvikling, det vil si at tidlige ferdigheter legger grunnlaget for den videre utviklingen. For å hjelpe elever som har vansker i matematikk, må du bruke gode kartleggingsverktøy og vite hva som avviker fra den typiske utviklingen i matematikk.

Å kartlegge betyr egentlig bare «å finne ut». Kartlegging kan derfor forstås som et samlebegrep på ulike typer undersøkelser og tester. En del av skolens ansvar er å kartlegge før elever henvises til PPT. I henhold til RTI-modellen skal skolen screene alle elever for å gi best mulig tilpasset opplæring. Deretter skal man etter behov kartlegge enkeltelever gjennom utdypende kartleggingsprøver, strukturert observasjon og dynamisk kartlegging. Slik kartlegging foregår på skolen, men er avhengig av kompetansen på den enkelte skole.

Noen skoler har utredningskompetanse. I alle tilfeller er det likevel PPT som er sakkyndig instans, og det er PPT som vurderer elevens behov for spesialundervisning. Alle skoler må ha et tett samarbeid med PPT både av hensyn til elevens rettssikkerhet og av hensyn til faglig kvalitetssikring.

Henvisning til PPT

Henvisning til PPT skjer normalt etter at skolen har kartlagt og prøvd ut tiltak. Det er viktig å understreke at plikten til å prøve ut tiltak ikke betyr at man skal vente for lenge med å henvise eleven til PPT. Det er ikke så godt å angi nøyaktig hvor lenge som er for lenge. Skolen bør generelt kontakte PPT tidlig for å ha en dialog om videre tiltak og når henvisningen skal skje. Dette gjelder særlig dersom skolen mangler kompetanse til å kartlegge eleven eller er usikker på hvilke tiltak som bør iverksettes. Da bør PPT kontaktes med en gang for å avtale videre arbeidsdeling mellom skolen og PPT.

Det er store forskjeller både mellom ulike PPT-kontorer og mellom skoler når det gjelder hvilken kompetanse de har, men også når det gjelder organisering og arbeidsdeling. Det er viktig at skolen og PPT samarbeider og finner en god arbeidsdeling som passer til den kompetansen som finnes lokalt. Samarbeidet bør være avklart, slik at partene vet hva som forventes av dem, og hva de kan forvente av hverandre.

Dersom både skolen og PPT mangler kompetanse på spesifikke matematikkvansker, kontaktes Statped.

Merk at også foresatte eller eleven selv kan kontakte PPT direkte og be om en utredning.

Diagnostiseringsarbeidet i PPT

Diagnostiseringen er gjerne basert på en rekke ulike tester av elevens delferdigheter i matematikk. Formålet med disse testene er altså å stille en diagnose. Normalt screener skolen alle elevene for så å undersøke de elevene man antar har vansker, ytterligere. Da er det nødvendig med en kombinasjon av normerte tester og dynamisk kartlegging, gjerne i kombinasjon med andre typer tester.

En sakkyndig vurdering, bygger på skolens kartlegging og ytterligere kartlegging i regi av PPT, skal ta stilling til en eventuell lærevanske, men også vurdere hvilket utbytte eleven får av opplæringen. Dersom eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte eller kan få det innenfor skolens ordinære rammer, har eleven rett til spesialundervisning. Det er som nevnt PPT som er sakkyndig instans. Den sakkyndige vurderingen har dermed også betydning for elevens individuelle rettigheter. Det er viktig at det eleven har behov for, omtales i den sakkyndige vurderingen, slik at eleven får oppfylt rettighetene sine.

Både kartleggingen og diagnostiseringen er viktige for å vurdere presise tiltak. Skolens plikt til tilpasset opplæring og tilrettelegging er den samme, uavhengig av en eventuell diagnose. Etter en sakkyndig vurdering skal det alltid foreligge et enkeltvedtak. Det gjelder også hvis eleven ikke skal ha spesialundervisning.

Diagnostisering av spesifikke matematikkvansker

I definisjonen står det at elever med spesifikke matematikkvansker har betydelige og vedvarende vansker med en rekke delferdigheter i matematikk, og at de presterer markant svakere enn forventet ut fra alder, utviklingsnivå eller generelt evnenivå.

Matematikkferdigheter følger en normalfordeling i befolkningen. Å skille mellom de som følger en normalutvikling i matematikk, og de som har vansker, vil alltid innebære et element av tilfeldighet, rett og slett fordi det er litt tilfeldig hvor man setter kuttpunktet for hva som er vansker og ikke.

Når man skal identifisere elever med spesifikke matematikkvansker, må ferdighetene deres også vurderes opp mot typiske kjennetegn på spesifikke matematikkvansker (se side 16). Til slutt må en utredning ta stilling til om vanskene er forårsaket av andre forhold og dermed ikke er spesifikke matematikkvansker, etter eksklusjonskriteriene i definisjonen.

Hvem kan stille diagnosen?

En stor svakhet ved diagnostiseringsarbeidet i Norge er at det er uklart hvem som har den faglige kompetansen til å utrede og stille diagnose. Dysleksi Norge anbefaler at personer som utreder for spesifikke matematikkvansker, oppfyller følgende krav:

  • Når det gjelder kompetansekrav, bør de
    • ha inngående kunnskap om grunnleggende tallforståelse, matematisk kompetanse og utviklingen av matematiske ferdigheter.
    • ha inngående kunnskap om det spesifikke vanskeområdet som skal utredes.
    • ha test- og vurderingskompetanse på relevante psykometriske tester.
  • Når det gjelder formelle krav, bør de
    • ha faglig og klinisk kompetanse.
    • ha relevant utdanning (spesialpedagog, logoped eller psykolog).

Merk: De nevnte utdanningsløpene sikrer ikke nødvendigvis relevant spisskompetanse innenfor matematikk og spesifikke matematikkvansker, og også andre utdanningsløp enn dem som er nevnt ovenfor, kan gi relevant kompetanse. Det er avgjørende at den som stiller diagnose, har tilstrekkelig kompetanse og utdanning.

Tverrfaglig arbeid: Når en elev utredes for spesifikke matematikkvansker, bør flere personer være involvert. Fagpersonene må representere ulike fagområder og ulike instanser. Det kan for eksempel være en spesialpedagog fra skolen og en psykolog fra PPT eller BUP.

Veien fra kartlegging til tiltak

Formålet med en utredning er alltid at eleven skal få best mulig hjelp. Arbeidet er på ingen måte over når PPT har gjennomført sin utredning.

Skolen og PPT må ha en god dialog om hvordan eleven skal følges opp etter utredningen, hvilke tiltak som kan gi økt læringsutbytte, og hvordan tiltakene skal evalueres og eventuelt justeres.

PPT kan be om hjelp fra Statped og inngå avtale om samarbeid om konkrete tjenester. Det gjelder både individbaserte tjenester som er rettet mot en navngitt person, og systembaserte tjenester som ikke er rettet mot navngitte personer.

Tilbudet eleven får, skal utformes i samarbeid med eleven og de foresatte, og det skal legges stor vekt på deres syn.

Kilder

Kilder

Dysleksi Norges faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med spesifikke matematikkvansker, Dysleksi Norge 2020.

Joyner, R.E. og Wagner, R.E. (2020). Co-occurrence of reading disabilities and math disabilities: a meta-analysis. Scientific Studies of Reading, 24(1), 14–22. https://doi.org/10.1080/10888438.2019.1593420

Riccomini, P.J. og Smith, G.W. (2011). Introduction to response to intervention in mathematics. I R. Gersten og R. Newman-Gonchar (Red.), Understanding RTI in Mathematics (s. 1–16). Los Angeles: Paul H. Brookes.