Help

Tilrettelegging og tiltak for matematikkvansker

fagmedlem

Tilrettelegging og tiltak for matematikkvansker

Det finnes ikke én magisk metode eller et bestemt program som passer for alle med matematikkvansker. Å sette inn tiltak og å tilrettelegge for matematikkvansker er heller ingen quick-fix.

Vedvarende vansker

Elever som har fått påvist spesifikke matematikkvansker, har fått påvist vedvarende ...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Tilrettelegging og tiltak for matematikkvansker

Det finnes ikke én magisk metode eller et bestemt program som passer for alle med matematikkvansker. Å sette inn tiltak og å tilrettelegge for matematikkvansker er heller ingen quick-fix.

Vedvarende vansker

Elever som har fått påvist spesifikke matematikkvansker, har fått påvist vedvarende utfordringer med matematikk. Det at vanskene er vedvarende er noe av det som skiller det fra vansker av mer generell karakter.

For deg som skal tilrettelegge er det viktig å vite om vanskene er vedvarende og dermed spesifikke, eller om det er vansker av mer forbigående karakter. Generelle utfordringer i matematikkfaget kan selvfølgelig være like alvorlige for eleven, men det er viktig å finne årsaken sånn at man kan jobbe med hovedutfordringen som eleven har, og ikke bare symptomet.

Kompensering

Dersom en sammenligner med lese- og skrivevansker, er det få programmer som kan kompensere for matematikkvansker. Innenfor lesing finnes systemer for opplesing, innenfor skriving finnes både stavestøtte og diktering, mens for matematikk er det først og fremst kalkulator og eventuelt regelbøker som kan kompensere for matematikkvansker.

Intensive tiltak

Selv om spesifikke matematikkvansker er vedvarende, så er de ikke konstante. Det er altså mulig å forbedre de grunnleggende leseferdighetene med presise tiltak som er satt inn i tide. Slike tiltak er gjerne intensive og det er et formål at de skal forbedre de grunnleggende ferdighetene. Det er altså ikke meningen at tiltakene varer for hele skoleløpet, de har gjerne et definert tidsvindu. Du kan lese en rekke artikler om intensive tiltak i fagmedlem.

Tilrettelegging i klasserommet

Den daglige tilretteleggingen i matematikkfaget må basere seg på elevens behov for støtte. Selv om mulighetene for kompensering innen matematikk er mindre, er det likevel måter å tilrettelegge gjennom for eksempel bruk av konkreter, tallrekker, m.m. Det er viktig å først sike forståelse.

Artikler om matematikkvansker

Arbeidsprogram: en metode basert på praktiske erfaringer

Av Fagmedlem | 15. januar 2024

Arbeidsprogram: en metode basert på praktiske erfaringer

Tone Hager Løvdal har gjennom sine 20 år som lærer funnet en metode som fungerer for å tilpasse seg den enkelte elev, selv i et fullt klasserom. Dette er hennes erfaringer. Artikkelen er skrevet i jeg-form og baserer seg på videoklippene som du finner i artikkelen:

Denne teksten og disse videoklippene baserer seg på mine erfaringer som lærer. Det skal handle om hvor utfordrende det kan være for en lærer å oppfylle paragrafene i Opplæringsloven. 

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Skole-hjem-samarbeid

Av Fagmedlem | 8. november 2023

Skole-hjem-samarbeid

Av: Åsne Midtbø Aas

Mange foreldre forteller at de tidlig har sagt i fra om at barnet deres kanskje har dysleksi. Men når de ikke blir hørt, øker fortvilelsen.

Mistanken kommer kanskje av at de selv, eller andre i familien har dysleksi, og kjenner igjen de tidlige tegnene. Mange foreldre har en opplevelse av å ikke bli tatt på alvor. De blir møtt med at man må vente og de og at det sikkert kommer til å gå bra.

Sally Shaywitz er en amerikansk barnele...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Dysleksiens gode sirkel – hvordan få elevene inn i den?

Av Fagmedlem | 29. september 2023

Dysleksiens gode sirkel – hvordan få elevene inn i den?

Av: Åsne Midtbø Aas

Mestring og motivasjon henger tett sammen hos oss alle. Det er lettere å jobbe med en oppgave, hvis en vet at det er mulig å mestre aktiviteten i andre enden. Svært få ting har gjort sterkere inntrykk på meg enn møte med alle de barna, ungdommene og voksne som har slitt med lesing og skriving, og som har hatt manglende mestring i mye av skolearbeidet. Mange er så sterkt prega at de har konkludert at er dumme, mens andre har jobba seg gjennom skolegang o...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Webinar om spesifikke matematikkvansker

Av Fagmedlem | 28. september 2023

Webinar om spesifikke matematikkvansker

I dette webinaret vil du lære om spesifikke matematikkvansker. Kursholder er Vidar Waaler, spesialpedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge.

Det er viktig å understreke at spesifikke matematikkvansker ikke er forårsaket lavt evnenivå. Spesifikke matematikkvansker er en medfødt, arvelig og varig disposisjon. I dette webinaret vil Vidar gå gjennom temaene definisjon, omfang, kjennetegn og god tilrettelegging.

...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Hvilke hjelpemidler hjelper (for hvem)? 

Av Line Yri-Hagen | 16. august 2023

Hvilke hjelpemidler hjelper (for hvem)? 

Av: Line Yri og Caroline Solem

I Norge er det ikke diagnoser, men behovet for hjelp som gir deg rettigheter etter opplæringsloven. Det gjelder også for rettigheter til datahjelpemidler. Men hjelpemidlene må jo hjelpe for noe, og her gir diagnoser oss informasjon om hva eleven trenger hjelp til.

For eksempel vet vi at elever med dysleksi primært har avkodingsvansker...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN
Elever jobber i klasserommet

Hvordan er det å ha barn på skoler der en ikke har en dysleksivennlig praksis?

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hvordan er det å ha barn på skoler der en ikke har en dysleksivennlig praksis?

Vi har intervjuet foreldre som står midt i daglige utfordringer med å få hverdagen med barn som har disse vanskene. Når vi spør dem om hva som er utfordrende, er det noen ting som går igjen: 

...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Gode råd fra erfarne ledere på sertifiserte skoler

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Gode råd fra erfarne ledere på sertifiserte skoler

Når vi utfordrer informantene våre til å gi råd om hva en skal legge vekk på for å utvikle arbeidet med å være en DVS på en best mulig måte, er våre informanter veldig samstemte. Her er de viktigste rådene: 

Involvering

...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Hva er en dysleksivennlig skole?

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hva er en dysleksivennlig skole?

Av: Åsne Midtbø Aas

I 2008 ble den første skolen i Norge sertifisert som en Dysleksivennlig skole. Det var Sjøstrand skole i Kristiansand. Dysleksi Norge ble inspirert av arbeidet til British Dyslexia Assosiation. Der jobbet man mot at enkelt lærere skulle være såkalt sertifiserte dysleksivennlige lærere, mens Dysleksi Norge ønsker å jobbe med hele skoler. Dysleksi Norge startet da sitt viktigste utviklingsarbeid noen gang, nå i 2023 har vi over 150 sertifiserte skoler. ...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Hvordan implementere arbeidet med å få til bedre dysleksivennlig praksis på egen skole?

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hvordan implementere arbeidet med å få til bedre dysleksivennlig praksis på egen skole?

Av: Åsne Midtbø Aas

Alt endringsarbeid krever god og klok ledelse, dette gjelder også for arbeidet med dysleksivennlig praksis. Uavhengig av om en leder ønsker at skolen skal bli en sertifisert dysleksivennlig skole, eller om en bare ønsker å jobbe etter denne standarden:

For å skape varige endringer kreves tydelig ledelse, ikke minst god implementering i kollegiet. I møte med en skolehverdag der det finnes svært mange elever med forskjellige behov, er behovet f...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Hvordan blir en skole dysleksivennlig?

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hvordan blir en skole dysleksivennlig?

Dysleksi Norge har laget en søknadsordning som består av tre faser: 

Før søknad:

Det er lurt å starte med å se på de ti kriteriene en må oppfylle for å bli sertifisert. Bruk gjerne kriteriene for å se hva dere er i mål med, og ikke minst til å legge en plan for hvordan dette kan løses. 

...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN