Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlig behov for det. PPT er sakkyndig instans og skal vurdere barnets særlige behov for spesialpedagogisk hjelp.

I Barnehageloven står det hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde (bhl §34):

• om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet.
• realistiske mål for barnets utvikling og læring.
• om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet.
• hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring.
• hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha.

Merk at barnehageloven §35 også angir hva vedtaket skal inneholde. Det er dermed viktig at den sakkyndige vurderingen beskriver alt det som er relevant for den hjelpen barnet trenger, slik at vedtaket kan fattes basert på alle relevante faglige vurderinger.

Kommunen kan frita en elev helt eller delvis fra opplæringsplikten hvis hensynet til barnet tilsier det, foreldrene samtykker og det foreligger en sakkyndig vurdering. Det står i opplæringsloven §2-2.

I merknaden står det at det for eksempel kan gjelde for elever som er syke eller av andre grunner ikke kan følge opplæringa hver dag eller hele skoledager. Terskelen for fritak er høy. Den samme bestemmelsen kan også anvendes for elever med stort læringspotensial slik at de kan hoppe over trinn og dermed gjennomføre grunnskolen på kortere tid.

Kommunen skal la barnet begynne på skolen det året barnet fyller syv år hvis foreldrene søker om det eller samtykker til det, og det etter en sakkyndig vurdering er tvil om barnet er kommet langt nok i utviklingen sin til at det bør begynne på skolen det året barnet fyller seks år.

Kommunen kan også la et barn begynne på skolen det året barnet fyller fem år, hvis foreldrene søker om det eller samtykker til det og en sakkyndig vurdering viser at det er forsvarlig.

Det står i opplæringsloven § 2-4.

I merknaden står det at regelen ikke åpner for å utsette skolestart med mer enn ett år. Dersom det er aktuelt, må regelen om fritak fra opplæringsplikten etter §2-2 benyttes.

Elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring etter §11-6 hvis de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er et krav om at det gjøres en sakkyndig vurdering før det fattes et vedtak. Opplæringslovens §11-8 lister opp hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde:

1. Eleven sitt utbytte av opplæringen
2. Hvorfor eleven eventuelt ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av opplæringen
3. Hva som er realistiske opplæringsmål for eleven
4. Hvilke tiltak som kan gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen
5. Hvilken kompetanse de som skal gi opplæringen bør ha, hvis det skal gjøres unntak fra kompetansekravene

I Prop. 57 L (2022-2023) side 189 står det at departementet mener at en sakkyndig vurdering skal ta stilling til om eleven har en lærevanske og at dette er dekkes under bokstav B. Det at punktet er fjernet fra listen (sammenlignet med opplæringsloven av 1998) er altså ikke ment som en endring. Dette fremgår også av Utdanningsdirektoratet sin veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging. Under avsnittet 6.2.1 Krav til innholdet i den sakkyndige vurderingen og underpunkt Hvorfor eleven ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, står det at «PP-tjenesten må kartlegge hvilke særlige utfordringer og behov eleven har».

I merknaden fra Prop. 57 L (2022-2023) til §11-7 står det at:

Dersom en elev selv eller foreldrene til eleven mener at hun eller han ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, kan de kreve at kommunen eller fylkeskommunen gjennom et enkeltvedtak tar stilling til om eleven har krav på individuelt tilrettelagt opplæring.

Vilkår for inntak til videregående (opplæringsforskriften §4-13)

Søkere som ikke oppfyller krav til inntak for videregående trinn 2 og 3 kan likevel tas inn blant annet hvis de har hatt karakterfritak etter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring eller hvis de planlegger å følge videregående opplæring med individuelt utvalgte kompetansemål.

For disse elevene skal fylkeskommunen legge vekt på den sakkyndige vurderingen.

Fortrinnsrett til et bestemt utdanningsprogram ved inntak til vidaregåande trinn 1 (opplæringsforskriften §4-21)

Søkere som har omfattende behov for tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11, har fortrinnsrett ved inntak etter gitte vilkår.

Det skal foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT i fylkeskommunen som skal redegjøre for de vanskene som ligge til grunn for vedtaket om individuell tilrettelegging fra grunnskolen og de tiltakene som ble satt inn der. PPT skal også ta stilling til om søkeren har et særlig behov for å bli tatt inn til et særskilt utdanningsprogram, som ikke kan sikres ved at søkeren blir tatt inn til ett av tre utdanningsprogram. De sakkyndige vurderingen skal vurdere:

• Om det er sannsynlig at søkeren har større mulighet till å fullføre videregående opplæring dersom søkeren blir tatt inn til et særskilt utdanningsprogram
• Om og eventuelt i hvilken grad søkeren har større mulighet for å fullføre andre utdanningsprogram enn det søkeren har ført opp som førstevalget sitt
• Hvilket behov søkeren har for særskilt tilrettelegging dersom søkeren blir tatt inn til det særskilte utdanningsprogrammet, sammenliknet med hvilke behov søkeren har for særskilt tilrettelegging på andre utdanningsprogram.

I forskrift til opplæringsloven §9-49 står det at elever, lærlinger og praksisbrevkandidater i yrkesfaglige utdanningsprogram og har store lærevansker, kan søke om vitnemål selv om de ikke har bestått alle fagene.

• For elever og lærlinger gjelder dette de som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i 1 eller 2 fellesfag.
• For praksisbrevkandidater gjelder det de som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i 1 fag.

Det må foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT som dokumenterer lærevanskene i den videregående opplæringen. Det er fylkeskommunen som avgjør søknaden, men ikke før overgangen fra trinn 2 til trinn 3.

I forskrift til opplæringsloven § 9-34 står det at elever har rett til særskilt tilrettelegging av eksamen hvis de trenger det for å få vist kompetansen sin i faget. Tilretteleggingen må være tilpasset behovet til hver enkelt elev så langt det er mulig, men eleven må bli prøvd i kompetansemålene i faget. Eleven skal ikke få fordeler fremfor andre eksamenskandidater.

I merknaden til denne forskriften står det blant annet presisert at:

• Kommunen eller fylkeskommunen vurderer om det er behov for at eleven legger frem en uttalelse fra en sakkyndig instans. Det samme gjelder privatister, men kommunen eller fylkeskommunen vil trolig trenge mer dokumentasjon som viser behovet for særskilt tilrettelegging, for å kunne vurdere søknaden. Denne uttalelsen må ikke nødvendigvis komme fra PP-tjenesten.

I forskrift til opplæringsloven § 9-62 står det at de som har opplæring i bedrift, elever og praksiskandidater har rett til særskilt tilrettelegging hvis de trenger det for å få vist kompetansen sin i faget. Tilretteleggingen må være tilpasset behovene til hver enkelt kandidat så langt det er mulig, men kandidaten må bli prøvd i kompetansemålene i faget og skal ikke få fordeler fremfor andre elever.

Det står i opplæringsforskriften at fylkeskommunen kan kreve at en sakkyndig instans vurderer behovet for tilrettelegging.

Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven §9-21

Elever, tidligere elever og privatister har rett til fritak fra vurdering med karakter i det skriftspråket de har som sidemål, hvis ett av disse vilkårene er oppfylt:

Bokstav a. De har vansker med å lære både bokmål og nynorsk på grunn av dokumentert sjukdom, skade eller dysfunksjon.

(De andre vilkårene gjelder andre forhold og er ikke listet opp her).

I merknaden står det at for å få fritak etter første ledd bokstav a er det krav om dokumentasjon fra en sakkyndig som konkret sier noe om at eleven har problemer med å lære både bokmål og nynorsk. Slik dokumentasjon vil normalt innebære en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, men annen dokumentasjon kan også være relevant, avhengig av hva slags sykdom, skade eller dysfunksjon det er snakk om. Det er ikke tilstrekkelig om dokumentasjonen for eksempel kun viser at eleven har dysleksi. Det må også komme frem at elevens tilstand gjør at eleven har problemer med å lære begge målformer, altså at det er årsakssammenheng mellom sykdommen, skaden eller dysfunksjonen og elevens problemer med å lære norskfaget. Hvordan tilstanden påvirker eleven i øvrige fag, er ikke avgjørende, men helhetsbildet kan også si noe om både konsekvenser og utfordringer for eleven i norskfaget.

Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven §9-22

En elev eller tidligere elev på studieforberedende utdanningsprogram har rett til fritak fra vurdering med karakter i faget fremmedspråk dersom eleven oppfyller disse vilkårene:

1. Eleven har dysleksi eller spesifikke språkvansker, eller dokumenterte vansker som ligger nær opp til dysleksi eller spesifikke språkvansker når det gjelder konsekvenser for eleven i faget.
2. Vanskene er av en slik grad at individuell tilrettelegging ikke er eller var tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter.

Dersom eleven har valgt å avbryte opplæringa i fremmedspråk, må eleven i tillegg sannsynliggjøre at han eller hun ikke var i stand til å følge faget.

Av merknaden fremgår bl.a.:

At vanskene er dokumentert innebærer at de må være utredet av en sakkyndig som fastslår vanskene. For dysleksi og spesifikke språkvansker vil den sakkyndige ofte være PP-tjenesten, men det kan også være Statped eller andre med kompetanse på søkerens utfordringer. Hvilken sakkyndig instans som fastslår andre dokumenterte vansker, vil avhenge av hva slags vansker det er snakk om. Hvilke dokumenterte vansker som omfattes, beror på en konkret vurdering av hvordan vanskene virker inn på den enkelte i språkfaget. Det er ikke ment at alle typer vansker skal kunne omfattes, og derfor er det presisert at vanskene må ligge nær opp til dysleksi eller spesifikke språkvansker når det gjelder hvilke konsekvenser vanskene gir i språkfag. Det er ikke avgjørende hvorvidt eleven har gode eller dårlige forutsetninger i øvrige fag, men helhetsbildet kan også si noe om både konsekvenser og utfordringer for eleven i språkfaget.

Første ledd bokstav b presiserer at vanskene etter bokstav a må være av en slik grad at individuelt tilrettelagt opplæring ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. Dette må være dokumentert. Normalt vil det innebære at søkeren har eller har hatt individuelt tilrettelagt opplæring i faget, og dokumentasjonen vil i så fall være et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring i fremmedspråk fra grunnskolen eller videregående opplæring fordi eleven er så sterkt rammet av dysleksi, spesifikke språkvansker eller vansker som ligger nært opp til disse. Det er imidlertid ikke automatikk i at individuelt tilrettelagt opplæring gir rett til fritak etter paragrafen, ettersom det også må komme frem at den individuelt tilrettelagte opplæringen ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter i faget.

Det er ikke et absolutt krav for å få fritak at søkeren har eller har hatt vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Søkeren kan alternativt legge frem en uttalelse fra en sakkyndig som vurderer at elevens språkvansker gjør det åpenbart at tiltak gjennom et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring ikke vil føre til at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det avgjørende vil være at den samlede dokumentasjonen som søker legger frem, gir et tydelig bilde av utfordringene, konsekvensene og den individuelle tilretteleggingen som har funnet sted, og begrunner at tilretteleggingen ikke har vært eller vil være tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter. Disse elementene må vurderes konkret.