Help

Tiltak

fagmedlem

Tiltak for spesifikke lærevansker

Forebyggende tiltak

Spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), spesifikke matematikkvansker (utviklingsdyskalkuli) og utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) kan gå under samlebetegnelsen spesifikke lærevansker.

Det disse tre vanskene har til felles er at de representerer vansker innenfor et avgrenset område, og at v...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Tiltak for spesifikke lærevansker

Forebyggende tiltak

Spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), spesifikke matematikkvansker (utviklingsdyskalkuli) og utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) kan gå under samlebetegnelsen spesifikke lærevansker.

Det disse tre vanskene har til felles er at de representerer vansker innenfor et avgrenset område, og at vanskene er alvorlige, medfødt og vedvarende.

At vanskene er innenfor et avgrenset område forteller noe om hva hovedvansken er. En med dyskalkuli har for eksempel vansker avgrenset til matematikk – det er matematikkvansker som er hovedvansken. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan ha andre vansker samtidig. Da snakker man gjerne om enten

  • samtidige vansker (for eksempel å ha både dysleksi og DLD

eller:

  • en hovedvanske og en sekundærvanske (for eksempel at hovedvansken er DLD som fører til vansker med lesing, men ikke dysleksi).

At vanskene er medfødt betyr mer presist at det er en arvelig disposisjon som man blir født med. Vanskene kan imidlertid utvikle seg mer, eller mindre, etter hvor effektive tiltak som settes inn.

At vanskene er vedvarende betyr at de aldri blir helt borte. En med dysleksi vil alltid ha dysleksi, men leseferdighetene kan forbedres.

Dette er det vesentlig å forstå når man snakker om forebygging.

Forebygging handler ikke om å kurere en livsvarig vanske. Det handler om å bidra til at den enkelte får så gode ferdigheter som mulig, og dermed redusere omfanget av vanskene.

Forebygging kan også, om det settes inn tidlig nok, bidra til at vansken i mindre grad utvikles.

Hva kan tiltakene være?

For å sette i gang effektive forebyggende tiltak er det viktig å vite så mye som mulig om elevens unike vanskebilde. Ta utgangspunkt i elevens sakkyndige vurdering, eller andre kartleggingsrapporter. Det er viktig at disse gir en grundig og korrekt fremstilling av eleven.

For elever med spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi) vil ofte forebyggende tiltak dreie seg om å styrke den fonologiske forståelsen.

For elever med spesifikke matematikkvansker vil ofte forebyggende tiltak dreie seg om å sikre grunnleggende forståelse.

For elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser vil forebyggende tiltak ofte dreie seg om språkstimulerende aktiviteter.

Dersom eleven ikke har en sakkyndig vurdering, og skolen har tilstrekkelig kartleggingskompetanse, tas det utgangspunkt i resultatene.

Intensive tiltak

At et tiltak er intensivt innebærer at det gjennomføres mange økter innenfor et begrenset tidsrom. Målet er gjerne å gi eleven ekstra mye støtte i en kortere periode, med mål om en bestemt progresjon. Meningen er at det skal hjelpe eleven til å få utbytte av den ordinære opplæringen i klasserommet etterpå.

Det intensive opplegget må utarbeides basert på elevens individuelle behov og ta utgangspunkt i grundig og korrekt informasjon om elevens vanske.

Intensivopplæring 1. - 4. trinn

I følge opplæringsloven er det å gi intensiv opplæring mellom 1. - 4. trinn utenfor klasserommet som eneundervisning, hvis hensynet til barnets beste taler for det.

Det trenger ikke fattes et enkeltvedtak. Det er en forutsetning at det ikke avvikes fra kompetansemålene i læreplanen. Hvis det er aktuelt, må spesialundervisning vurderes.

Varige tiltak

Elever med spesifikke lærevansker har vedvarende vansker. Noen tiltak gis med en forventet progresjon, for eksempel forebyggende tiltak eller intensive tiltak, mens andre tiltak i utgangspunktet skal være varige.

Dette er typiske støttetiltak som

  • datahjelpemidler
  • tilrettelagt eksamen

Artikler om tiltak

Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på?

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på?

Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på? Ved Randi Hagen, Seniorrådgiver Høgskulen i Innlandet. Vinner av universellprisen 2019.

Randi Hagen er svært opptatt av hva vi kan gjøre i skolen for å sikre universell utforming for alle. Her får vi oversikt over lovverket, men mest av alt tips til hvordan vi skal få dette til i praksis.

Se flere foredrag fra DVS-samlingen her.

...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Hva betyr ny opplæringslov for våre videregående skoler?

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Hva betyr ny opplæringslov for våre videregående skoler? Ved Caroline Vigestad Solem, Generalsekretær i Dysleksi Norge.

Vår generalsekretær Caroline Solem gir en oversikt over hva som er nytt, og hva dette betyr for Dysleksivennlige skoler. Denne oversikten er særlig rettet mot videregående opplæring.

Hva betyr ny opplæringslov for våre skoler?

Av Fagmedlem | 6. mars 2024

Hva betyr ny opplæringslov for våre skoler? Ved Caroline Vigestad Solem, Generalsekretær i Dysleksi Norge.

Vår generalsekretær Caroline Solem gir en oversikt over hva som er nytt, og hva dette betyr for Dysleksivennlige skoler. Denne oversikten er særlig rettet mot barne- og ungdomsskoler.

Tiltak for elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser/DLD i videregående skole

Av Fagmedlem | 29. januar 2024

Tiltak for elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser/DLD i videregående skole

Av: Rita Lie

Utviklingsmessig språkforstyrrelse/DLD er en tilstand som påvirker språkutviklingen. DLD brukes om personer med uventede og vedvarende språkforstyrrelser som ikke kan forklares med andre former for funksjonsnedsettelse. Det innebærer med andre ord at det er et misforhold mellom språklige ferdigheter og personens fungering på andre utviklingsområder. Det påvirker kommunikasjonsevnen, og kan ha en betydelig innvirkning på akademisk og sosial fungering. Det er e...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Kompenserende hjelpemidler

Av Fagmedlem | 15. desember 2023

Kompenserende hjelpemidler

Av: Vigdis Lothe Waaler

Det å kunne lese og skrive er et grunnleggende fundament i skolen, og tradisjonelt har det vært gjennom lesing og skriving kunnskap har vært formidlet. I dagens samfunn har bruk av teknologi gitt elever med dysleksi kompenserende muligheter for å både kunne tilegne seg og formidle kunnskap. Det er skolen som har ansvar for å sikre at disse elevene får den nødvendige opplæringen og oppfølgingen i bruken av kompenserende hjelpemidler. Dette innebære...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Engelskopplæring for elever med dysleksi

Av Fagmedlem | 27. oktober 2023

Engelskopplæring for elever med dysleksi

 Av: Vigdis Lothe Waaler

For elever som har dysleksi, kan engelsk være et vanskelig fag. Flere studier har undersøkt hva som er utfordrende i engelskopplæringen for denne elevgruppen. Resultatene av disse studiene indikerer at det er inkonsekvenser og uregelmessigheter i stavingen som er hovedutfordringen. Dette påvirker rettskriving, lesenøyaktighet, leseflyt, oversettelse, morfologi og friskriving (Juujärvi, 2009. Helland & Kaasa, 2005). God tilrettelegging kan red...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

System for opplæring

Av Fagmedlem | 20. oktober 2023

System for opplæring

Av: Line Yri og Caroline Solem

Til tross for at så mye peker på at bruk av lese- og skrivestøtteteknologi er positivt for elever med lese- og skrivevansker eller språkvansker, så brukes ikke skriveteknologi i den grad man skulle tro. Det bekreftes blant annet av en større dansk spørreundersøkelse (Arnbak og Klint, 2016) og ti...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN
Mobiltelefon, kaffekopp, tastatur og hodetelefoner

ASK – alternativ supplerende kommunikasjon

Av Fagmedlem | 13. oktober 2023

ASK – alternativ supplerende kommunikasjon

Av: Rita Lie

Hva er ASK og hvorfor er det viktig?

ASK står for alternativ og supplerende kommunikasjon. 

ASK skal være et alternativ til det verbale språket som supplerer, altså støtter og legger til noe for den som har utfordringer i kommunikasjonen

ASK kan være en erstatning for språk, en støtte...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN

Dysleksiens gode sirkel – hvordan få elevene inn i den?

Av Fagmedlem | 29. september 2023

Dysleksiens gode sirkel – hvordan få elevene inn i den?

Av: Åsne Midtbø Aas

Mestring og motivasjon henger tett sammen hos oss alle. Det er lettere å jobbe med en oppgave, hvis en vet at det er mulig å mestre aktiviteten i andre enden. Svært få ting har gjort sterkere inntrykk på meg enn møte med alle de barna, ungdommene og voksne som har slitt med lesing og skriving, og som har hatt manglende mestring i mye av skolearbeidet. Mange er så sterkt prega at de har konkludert at er dumme, mens andre har jobba seg gjennom skolegang o...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN
Jente bruler datateknologi

Opplæring i funksjonalitet

Av Fagmedlem | 22. september 2023

Opplæring i funksjonalitet

Av: Line Yri og Caroline Solem

Lese- og skrivestøttende teknologi har potensiale til å gjøre elevene mer selvstendige, fordi teknologien tilbyr eleven hjelp som ellers ville blitt gitt av lærer. Dysleksi Norges erfaring er at mange opplever å bli mer selvstendige, men også mer motiverte for skolearbeid når de får bruke teknologi.

Dette bekreftes av Dysleksi Norges medlemsundersøkelse fra 2021 som viser at over 2/3 mener at de i større grad får vist hva de ...

Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Du kan melde deg inn her

LOGG INN
LOGG INN
Scroll til toppen