Help

Definisjon av spesifikke lese- og skrivevansker

fagmedlem

Definisjon av spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi)

dysleksi

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Definisjon av spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi)

dysleksi

Dysleksi Norges definisjon

Dysleksi er en spesifikk lærevanske som gjør det vanskelig å tilegne seg funksjonell lese- og skriveferdighet. Typiske kjennetegn er derfor omfattende vansker med ordavkoding og staving, i tillegg til vansker med andre språkrelaterte ferdigheter. Mest vanlig er vansker med fonologisk prosessering, hurtig benevning og fonologisk korttidsminne. Noen har også vansker med prosesseringshastigheten og automatiseringsevnen. Vanskene avviker fra personens øvrige kognitive ferdigheter.

Dysleksi er en medfødt disposisjon som er livsvarig.

Vanlige undervisningsmetoder er som oftest ikke effektive, men konsekvensene av vansken kan bli mildere ved tilpasset og spesifikk trening, inkludert bruk av datahjelpemidler og støttende veiledning.

Vansken kan best forstås som et kontinuum, og det er ingen klar grense mellom svake avkodingsferdigheter og dysleksi.

Om definisjonen

Det finnes to internasjonale diagnosesystemer, WHOs International Classification of Diseases (ICD) og Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder (DSM), utarbeidet av American Psychiatric Association.

Pedagoger og spesialpedagoger støtter seg gjerne til mer operasjonelle definisjoner, som dem som er utarbeidet av International Dyslexia Association (IDA, 2003), British Dyslexia Association (BDA, 2009) eller den såkalte ROSE-rapporten (2009).

Dysleksi Norge har tatt utgangspunkt i de tre sistnevnte definisjonene, som har mye til felles. Dysleksi Norges definisjon er utarbeidet av organisasjonens fagutvalg i 2017.

Kilder

Dysleksi Norges faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med dysleksi, Dysleksi Norge 2017.