Tilrettelegging og tiltak for språkvansker
fagmedlemTilrettelegging og tiltak for språkvansker
Det finnes ikke én magisk metode eller et bestemt program som passer for alle med språkvansker. Å sette inn tiltak og å tilrettelegge for lese- og skrivevansker er heller ingen quick-fix.
Vedvarende vansker
Det er viktig å forstå at utviklingsmessige språkforstyrrelser er vedvarende vansker. De barna og elevene som ...
Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Les mer om fagmedlemskap her!
Logg inn Bli fagmedlemTilrettelegging og tiltak for språkvansker
Det finnes ikke én magisk metode eller et bestemt program som passer for alle med språkvansker. Å sette inn tiltak og å tilrettelegge for lese- og skrivevansker er heller ingen quick-fix.
Vedvarende vansker
Det er viktig å forstå at utviklingsmessige språkforstyrrelser er vedvarende vansker. De barna og elevene som har slike vansker må derfor få støtte gjennom hele skoleløpet.
Kompensering
Når man snakker om kompensering tenker man gjerne på støtte i form av teknologi. Dersom en sammenligner med lese- og skrivevansker, er det ikke like mye teknologi som kan kompensere for en språkvanske. Men det finnes noe, og dessuten finnes det mange ting man kan gjøre for å støtte og kompensere for vanskene uten teknologi.
Støtte med teknologi
Dem som har språkvansker kan ha god nytte av programmer og verktøy som gir bildestøtte, hjelper med organisering og påminnelser. Mange elever med språkvansker kan ha lesevansker og/eller skrivevansker også. Isåfall vil lese- og skrivestøttende teknologi kunne være nyttig for dem også. For å vite om det kan være nyttig, må du vite noe om språkvanskene og hva eleven trenger kompensering for.
For eksempel: Hvis en elev med språkvansker har problemer med avkoding, kan lesestøtte eller lydbøker være til hjelp. Men hvis lesevanskene derimot ikke har noe med avkoding å gjøre, vil lesestøtte i form av opplesning kanskje være feil tiltak.
Støtte uten teknologi
Barn og elever med språkvansker har behov for kontinuerlig språkstøtte. Det kan gis som ASK, dagtavle, bildestøtte, m.m.
Tilrettelegging i klasserommet
Den daglige tilretteleggingen må basere seg på elevens behov for støtte - uansett om den gis med eller uten teknologi.
Artikler om språkvansker
Er det nødvendig med lesekurs for elever med dysleksi?
Er det nødvendig med lesekurs for elever med dysleksi?
Av: Vigdis Lothe Waaler
Et vanlig lesetiltak for elever med lesevansker er intensive lesekurs. Dette tiltaket er som regel å finne som en anbefaling fra PPT når de er inne i bildet, eller som et forslag til tiltak etter kartlegging dersom eleven havner under en viss grense. Men hva med elever som har fått en dys...
Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Les mer om fagmedlemskap her!
Logg inn Bli fagmedlemOpptak fra Dysleksivennlig skole-samling 2024
Her er en samlet oversikt over alle foredragene fra samlingen for dysleksivennlige skoler vinteren 2024.
Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på?
Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på?
Universell utforming i skolen – hva må vi tenke på? Ved Randi Hagen, Seniorrådgiver Høgskulen i Innlandet. Vinner av universellprisen 2019.
Randi Hagen er svært opptatt av hva vi kan gjøre i skolen for å sikre universell utforming for alle. Her får vi oversikt over lovverket, men mest av alt tips til hvordan vi skal få dette til i praksis.
Se flere foredrag fra DVS-samlingen her.
...Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Les mer om fagmedlemskap her!
Logg inn Bli fagmedlemKvalitet i undervisningen
Kvalitet i undervisningen
Kvalitet i undervisningen – hva er vi gode på og hva kan vi jobbe mer systematisk med? Ved Prof. Kirsti Klette, trolig den mest berømte skoleforskeren i Norden.
Kirsti Klette har besøkt hundrevis av klasserom for å finne ut om lærerne gjør det de sier at de gjør.
Vi har utfordret Kirsti til å dele tanker om eksplisitt undervisning, strategiarbeid og ikke minst: Hvorfor er faglig støtte så viktig for våre elever?
Se flere
Les mer
om
fagmedlemskap her!
Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Tale-til-tekst og annen skriveteknologi
Tale-til-tekst og annen skriveteknologi
Tale-til-tekst og annen skriveteknologi – en god støtte eller en utfordring for skrivere med dysleksi? Ved Margunn Mossige, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet i Stavanger.
Margunn Mossige har nylig publisert spennende forskning sammen med en nordisk forskergruppe. Denne forskningen blir presentert denne dagen, sammen med annen viktig kunnskap Margunn ønsker å dele med oss.
Deler av funnene er ikke publiserte ennå, derfor er noen bilder fra...
Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Les mer om fagmedlemskap her!
Logg inn Bli fagmedlemHvordan morfologisk kunnskap kan bidra til lese- og skriveutvikling og ordforrådet.
Hvordan morfologisk kunnskap kan bidra til lese- og skriveutvikling og ordforrådet. Ved Janne von Koss Thorkildsen, professor på institutt for spesialundervisning, Universitetet i Oslo.
Prof. Janne von Koss Thorkildsen, snakker om hvordan morfologisk kunnskap kan bidra til lese- og skriveutvikling og ordforrådet. Hun presenterer innholdet i Kaptein Morf, sammen med resultatet av utprøvingen som har vært.
Hvordan opplever elever med DLD tilretteleggingen i videregående skole?
Hvordan opplever elever med DLD tilretteleggingen i videregående skole? Ved Rita Lie, faglig ansvarlig, Dysleksi Norge.
Rita Lie har undersøkt hvordan elever med DLD opplever tilretteleggingen i videregående skole. Rita innleder med sine funn, og noen tanker om hva slags tiltak vi anbefaler.
Hva betyr ny opplæringslov for våre videregående skoler?
Hva betyr ny opplæringslov for våre videregående skoler? Ved Caroline Vigestad Solem, Generalsekretær i Dysleksi Norge.
Vår generalsekretær Caroline Solem gir en oversikt over hva som er nytt, og hva dette betyr for Dysleksivennlige skoler. Denne oversikten er særlig rettet mot videregående opplæring.
Hva betyr ny opplæringslov for våre skoler?
Hva betyr ny opplæringslov for våre skoler? Ved Caroline Vigestad Solem, Generalsekretær i Dysleksi Norge.
Vår generalsekretær Caroline Solem gir en oversikt over hva som er nytt, og hva dette betyr for Dysleksivennlige skoler. Denne oversikten er særlig rettet mot barne- og ungdomsskoler.
Tiltak for elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser/DLD i videregående skole
Tiltak for elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser/DLD i videregående skole
Av: Rita Lie
Utviklingsmessig språkforstyrrelse/DLD er en tilstand som påvirker språkutviklingen. DLD brukes om personer med uventede og vedvarende språkforstyrrelser som ikke kan forklares med andre former for funksjonsnedsettelse. Det innebærer med andre ord at det er et misforhold mellom språklige ferdigheter og personens fungering på andre utviklingsområder. Det påvirker kommunikasjonsevnen, og kan ha en betydelig innvirkning på akademisk og sosial fungering. Det er en liv...
Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.
Les mer om fagmedlemskap her!
Logg inn Bli fagmedlem