Det finnes forskjellige former for læretid i bedrift. Disse er definert i opplæringsloven §7-1 fjerde ledd:

• Lærling: Lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve.
• Praksisbrevkandidat: Opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve.
• Lærekandidat: Opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.
• Kandidat for fagbrev på jobb: Kontrakt om opplæring på grunnlag av allsidig praksis og realkompetanse med sikte på fag- eller svenneprøve.

En fellesbetegnelse for alle disse er de som "har eller skal ha læretid i bedrift" (§7-1 andre ledd).

Reglene for elever gjelder lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater (§7-1 tredje ledd). Sistnevnte omfatter altså ikke kandidater for fagbrev på jobb.

Hva slags oppfølging har de rett på sammenlignet med andre elever?

Det korte svaret er at de som har læretid i bedrift har de samme rettighetene som alle andre elever:

Opplæringsloven om tilpasset opplæring (§11-1) gjelder også for de som har læretid i bedrift.

Det står i opplæringsloven §7-4 sjette ledd at lærekandidater har rett til individuell tilrettelegging etter §§11-4 til 11-6. Det vil si retten til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler eller individuelt tilrettelagt opplæring.

Videre står det at da gjelder §§11-7 til 11-11 og 11-13. Det vil si at det skal være en sakkyndig vurdering og fattes vedtak ved individuelt tilrettelagt opplæring, hva den sakkyndige vurderinga skal inneholde, kompetansekrav, kravet om en IOP (individuell opplæringsplan), årlig evaluering av utbyttet samt at fylkeskommunen skal ha en PPT som sin rolle.

§11-12 om Alternativ og supplerende kommunikasjon er tatt ut av denne listen. Men merk at ASK kan være en del av individuelt tilrettelagt opplæring, som også gjelder dem med læretid i bedrift.