Dårlig tilgang på læremidler
Onsdag 20. august publiserte Riksrevisjonen en rapport som viser at elever og lærere mangler læremidler. Rapporten viser at manglene er størst i grunnskolen og på yrkesfag.
– Dette kan svekke kvaliteten på opplæringstilbudet til elevene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til NTB i en pressemelding[1].
I rapporten trekkes det frem at problemet både er at skoleeierne ikke kjøper inn utstyr og læremidler som dekker skolenes behov, men også at Kunnskapsdepartementet ikke sørger for at det produseres læremidler som dekker behovene til alle elever i alle fag.
- 20 % av lærere i grunnskolen sier de mangler nødvendige læremidler i sine fag.
- 25 % av yrkesfaglærerne rapporterer det samme.
- Nesten halvparten av skolelederne i grunnskolen sier de ikke har økonomisk handlingsrom til å oppdatere læremidler i tråd med nye læreplaner.
Du kan lese hele rapporten her[2].
Elever med særskilte behov for tilrettelegging har ikke god nok tilgang på tilpassede læremidler
Utdanningsdirektoratet har en tilskuddsordning for læremidler uten markedsgrunnlag og Statped har læremiddelproduksjon og veiledning. Ifølge rapporten er ikke disse ordningene tilstrekkelige til å sikre god tilgang på tilrettelagte læremidler til de elevene som trenger det.
For at eleven skal få tilstrekkelig utbytte, må læreren ha nødvendig kompetanse. Denne kompetansen varierer og er til dels mangelfull.
Kompetansehull
Flere organisasjoner erfarer at kompetansen i tilrettelagt bruk av læremidler er variabel og til dels mangelfull. Lærerens kompetanse varierer, og lærerutdanningen forbereder ikke tilstrekkelig lærerne på elevenes funksjonsvariasjoner. Lærerne har for lite kunnskap om konkrete utfordringer, også om de vanligste utfordringene som for eksempel dysleksi.
Både KS, arbeidstakerorganisasjoner og interesseorganisasjoner mener det er behov for å styrke kompetansen på å bruke digitale læremidler slik at alle elever kan delta i læringsfellesskapet i klasserommene.
Utdanningsforbundet opplever at læreren blir stående alene i arbeidet med tilrettelegging og at de får mye ekstraarbeid fordi de ikke har de læremidlene de trenger til å tilpasse opplæringen.
I en undersøkelse fra Dysleksi Norge rapporterer lærerne selv at de fikk for lite kunnskap om hvordan de skal støtte elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker gjennom lærerutdanningen[3].
Elever med dysleksi, dyskalkuli og DLD
Elever med spesifikke lærevansker som dysleksi, dyskalkuli og DLD trenger læremidler som støtter deres måte å lære på.
– Det er svært alvorlig at elevene ikke får tilgang til de læremidlene de trenger. Det skader læring, mestring og motivasjon. Elever som i utgangspunktet har forutsetninger til å mestre fag med riktige læremidler, risikerer isteden årevis med tapsopplevelser i skolen. Det kan vi ikke akseptere, sier Caroline Vigestad Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge (bildet).
Dysleksi Norge er blant aktørene som har bidratt i rapporten.
[1] https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18612827/elever-og-laerere-mangler-laeremidler?publisherId=17846918&lang=no
[2] https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2024-2025/laremidler-i-grunnskoler-og-videregaende-skoler.pdf