Skolen gjorde Vendela (57) syk: Ble plutselig lam i begge beina

På skolen følte hun seg dum og annerledes. Skriving og lesing var et eneste rør, og hun ble ertet av både lærer og medelever. At hun har dysleksi ble ikke oppdaget før hun var eldre.

Tekst: Stine Spjelkavik Hansen

Foto: Marianne Otterdahl-Jensen, Stine Spjelkavik Hansen og privat

Vendela Kirsebom vokser opp i Stockholm sammen med mamma og mormor. Hun gleder seg til å starte på skolen, slik som barn flest. Som liten jente er hun glad og fornøyd, energisk og nysgjerrig. Vendela er god i musikk og idrett. Hun spiller fiolin, er flink til å synge og god til å løpe. Etter hvert viser det seg at det er de fysiske og kreative fagene hun mestrer på skolen.
Skriving og lesing er et eneste rør for Vendela. Gleden hun hadde første skoledag, blir fort borte. Hun føler seg som den eneste som er dum og ikke skjønner like mye som alle de andre.

Du kan også høre Vendela selv fortelle historien sin i Dysleksi Norges Påddkast.

En vond tid

Med læreren i spissen blir hun ertet av medelevene. Hun tror ikke det hadde blitt like ille hvis ikke læreren hadde lagt opp til det med kommentarer om hvor dum Vendela er. De ler og prater bak ryggen hennes. Det er vondt å være liten og føle seg annerledes. Å føle at man er utenfor og ikke får til noe. Hun får vondt i nakken, vondt i hodet, vondt i magen.

Skoletiden blir en ekstremt belastende, vond tid, som det ikke finnes noen glede i. Hun husker ikke når det skjedde, men det blir gradvis vondere og vondere å gå på skolen. Hun gruer seg og får stadig mindre lyst til å møte opp. Mammaen til Vendela skjønner ikke hvorfor. Hjemme leser de masse bøker. Hun blir både lest for og leser selv. Selv om det går sakte, er det ingen som tenker noe særlig over det.

Innleggelsen

Til slutt blir Vendela syk. Høyrehånden, hånden hun skriver med, hovner opp. Beina slutter å virke. Vendela blir lam i beina. Hun er innlagt på sykehus en stund, og selv husker hun nesten ingenting av det. Det hun kan fortelle, er det hun selv er blitt fortalt av moren. Det tas røntgen og prøver, men ingenting er brukket. Ingenting er galt. Til slutt oppdager noen at det ikke er fysisk. Det sitter i psyken.

Når hun blir frisk igjen og vender tilbake til skolebenken, bytter Vendela skole. Det er først nå det blir tydelig hvor langt bak de andre elevene hun faktisk ligger. Og det er først nå hun får diagnosen dysleksi. Vendela tror at hun må ha vært 12-13 år gammel på denne tiden.

Hun trives bedre på den nye skolen, men tilrette-leggingen med å tas ut av klassen hjelper ikke så mye på vanskene hun har.

Slipper skolebenken

Som 16-åring begynner Vendela å jobbe som modell. Hun går første år på videregående, men overtaler moren til å få ta et friår. Moren har sett hvor vondt Vendela har hatt det. Hun slipper å dra tilbake til skolen. Følelsen av frihet er helt fantastisk. Endelig kan hun kjenne at hun kan noe, at hun er verdt noe, at folk synes hun er flink, og at hun er bra nok.

Det føles som om hun har kastet av seg hodepinen og den vonde følelsen i magen og kjenner at «dette er meg». Hun har funnet noe hun har lyst til å gjøre. Vendela får reise rundt i verden, lærer seg språk og får mange praktiske kunnskaper. Hun får verdifull livserfaring, men holder seg unna skriving.

Vendela drar ikke tilbake til skolebenken. Hun blir en internasjonal supermodell.

Vanskene er et sår

Som voksen småbarnsmor kjenner Vendela på skam over å ha sluttet på skolen. Selv har hun jobbet med UNICEF og holdt taler om hvor viktig det er at alle får en skolegang, og hun har til og med holdt tale i FN. Men når andre snakker om sine utdanninger, kan Vendela føle at det er pinlig at hun ikke gikk ferdig videregående og «kun ble modell», og at det ikke er noe å skryte av.

Hun begynner å ta opp fag, og hun kjenner at selv om hun for første gang synes skole er gøy, blir det likevel vanskelig å fullføre.

For å kunne få vitnemål må hun blant annet ta nynorsk. Dysleksien gjør det for tungt. Men nå klarer Vendela å tenke at hun heller må bruke det hun har lært seg gjennom livet. At ikke alle trenger å være gode til å skrive. Alle kan finne noe de føler de kan mestre og er gode til. Også hun.

Fortsatt merker hun utfordringene hver dag. Særlig når hun skal skrive. Men hun kan lene seg på familien. Omtrent daglig spør hun ektemannen om han kan hjelpe henne med staving og skriving. Én ting er jo å sende tekst til en venninne, men det er noe helt annet å skrive noe i forbindelse med jobb. Vendela føler at det er viktig at noen leser over. Både ektemannen, døtrene og moren hennes stiller opp når det trengs.

Vendela tror at dysleksien har bidratt til at hun er den hun er i dag, og til hennes suksess. Hun gikk for en karriere hvor hun ikke måtte skrive så mye, og hun har hatt et sterkt behov for å lykkes med det hun gjør. En indre drivkraft.

Hun har bygget opp kosmetikkmerket Vendela Beauty, brillemerket Vendela Eyewear og klesmerket Vendela Wear. Likevel har hun ikke tenkt så mye på det før nå. At det som lå som et sår inni henne og var ekstremt vondt, kan ha gjort mye med tanke på valgene hun har tatt. At det har påvirket hvordan hun lever og er. At det kanskje har påvirket alt.

Brøt sammen på TV

Vendela har ikke holdt historien sin hemmelig, men har likevel ikke snakket så høyt om den før, og hun har ikke kommet inn på det vonde ved dysleksien. Ikke før hun igjen står i et klasserom med alles blikk vendt mot henne.

I programmet «Norges dummeste» får hun i oppgave å stave ordet «nysgjerrig». Alt stokker seg for henne, og en bølge av gamle, vonde følelser skyller over henne. Vendela bryter sammen i tårer. Det føles som om verden rakner.

Etter opptaksdagen sliter hun med å hente seg inn igjen. Hun ligger våken om nettene. Både ektemannen Petter og hennes nære venn Jan Thomas, som er programleder for «Norges dummeste», støtter henne. Hun får også god støtte fra produksjonen. Men det er ikke nok. De vonde følelsene er blitt mye å håndtere, og det er vanskelig å fokusere på at det skal være et morsomt program å være med i. Kanskje skyldes det at hun aldri helt har bearbeidet de vonde følelsene fra skoletiden?

Uventet hjemreise

De andre deltakerne merker at Vendela ikke har det bra. Når de spiller inn den fjerde episoden av programmet, kommer samfunnsdebattant og forfatter Elin Ørjasæter med et forslag. Dersom Elin er den som ryker ut og får reise hjem, vil hun bytte med Vendela. Elin sier at hun ser at Vendela trenger det, mens hun selv elsker å være med.

Vendela kan ikke takke nei. Det føles helt fantastisk, men det er ikke sikkert at det går som planlagt. Kanskje ryker ikke Elin? Kanskje ombestemmer hun seg? Vanligvis kan man ikke gi bort slike goder i programmer, og Vendela er forberedt på å stå i det. Selv om hun føler seg uvel hver dag, vurderer hun ikke å trekke seg. Men så går det heldigvis bra. Elin er den som svarer riktig når det gjelder, hun har ikke ombestemt seg og får lov til å gi Vendela muligheten til å dra hjem.

Angrer på deltakelsen

Vendela angrer litt på at hun ble med, men samtidig ikke fordi det har kommet noe godt ut av deltakelsen. Gjennom programmet har hun klart å sette søkelyset på noe så viktig som dysleksi.

Selv har hun kun orket å se den første episoden, men hun har fått tusenvis av meldinger fra folk som har fulgt programmet. Det har vært veldig fint å kjenne at hun ikke er alene. På mange måter har det også vært en lettelse å slippe å gjemme seg.

Det gjør fortsatt vondt å prate om dysleksien og skoletiden, men Vendela kjenner at det er så viktig at hun likevel gjør det.

Hør Vendela fortelle historien sin i Dysleksi Norges Påddkast.

Denne artikkelen er hentet fra medlemsmagasinet Mestring.

Bli medlem i Dysleksi Norge og få flere historier fra personer med dysleksi, dyskalkuli og DLD.

Som medlem i Dysleksi Norge får du mange gratis digitale kurs. Vi gir innføring i dine rettigheter, dysleksi, matematikkvansker og språkvansker. I medlemsportalen har du alltid tilgang til medlemstilbudet vårt – når og hvor du vil. Her kan du bli med på direktestrømmede webinarer eller se tidligere webinarer i opptak når det måtte passe deg.