Inkluderende undervisning, på vei ut?
Rita Lie, spesialpedagogisk rådgiver/fagleder og Åsne Midtbø Aas, pedagogisk rådgiver, Dysleksi Norge
Denne kronikken er hentet fra boken «Logg på!»
Høsten 2010 startet Mons og Marte på ungdomsskolen. Marte var ei skoleflink jente, født med nedsatt syn. Mons hadde dysleksi. Det var ikke vanskelig å se at Mons og Marte hadde noen utfordringer, de var plassert ved siden av stikkontaktene ved veggen. Begge hadde stasjonær PC. Resten av klassa hadde papirbøker og blyant. Lærer anså det ikke som sin jobb å fikse det tekniske. Derfor måtte pappa til Marte komme på skolen og koble utstyret hennes. I samme klasse satt det elever med dysleksi, ADHD og andre læringsforskjeller uten egen PC. De var ikke utredet, hadde ikke diagnose, de hadde heller ikke foreldre som krevde tilrettelegging. De hadde papirbøker og blyant. Var dette inkluderende praksis? Nei. Var det god tilpassa opplæring? Nei.
Ny opplæringslov er tydelig på at alle elever skal ha et tilfredsstillende læringsutbytte, alle lærere skal tilrettelegge i alle timer gjennom det vi kaller tilpassa opplæring (1). I Stortingsmelding 6, «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap» er det et bærende prinsipp at skolene skal ha mer og bedre fokus på inkluderende praksis. Kommuner og fylkeskommuner gjennomfører i disse dager kompetanseheving på området inkludering. Samtidig gjelder kravet til universell utforming ikke bare utforming av skolebygg, men også læremidlene våre. Det er krav om at hver eneste lærer må ha en undervisning som inkluderer alle. Hvordan kan dette skje i praksis? Hvordan kan vi kjenne igjen et inkluderende læringsmiljø?
Alle elever skal ha tilgang til fagstoffet
Elever som kun har lærebøker på papir, vil ikke alltid ha tilgang til lærestoffet. Det kan være elever med lese- og skrivevansker, men også elever med sansetap eller andre utfordringer. For å inkludere elever med funksjonsvariasjoner må lærestoffet finnes i flere formater. Ikke fordi det er bedre å lese på skjerm, men fordi digitale bøker lar dem lese med ørene – slik at de faktisk får lest. Dette er en anerkjent og forskningsbasert metode anbefalt både for elever med dysleksi, synsvansker eller andre som har nytte av lydstøtte (2). Regjeringen øremerket midler til papirbøker, noe som førte til at noen nye læreverk kun ble utgitt på papir. Forlagene har ikke ansvar for at bøker både skal være på papir og digitale. TIBI, biblioteket for tilrettelagt litteratur, har produksjonsansvar for mennesker med synsvansker. Ingen har produksjonsansvar for de andre som trenger digitale bøker.
Hva må lærerne gjøre når bøkene bare finnes på papir?
- De kan lese høyt for de elevene som trenger det. Er det smart bruk av tid? Skaper det inkluderende undervisning? Bygger dette selvstendighet?
- De kan håpe at foreldrene kan lese fagtekstene høyt. Hva gjør elever som har foreldre med dårlige leseferdigheter?
- De kan lære elevene å ta bilde med mobil eller læringsbrett.
- De kan skanne inn boka på en kopimaskin med OCR-funksjon, og sende dokumentet til elevens digitale enhet, for så å aktivere talesyntese. Det er ikke lov å kopiere ei hel bok.
Alt dette er unødvendig arbeid hvis elevene også har digital bok. Ja takk, begge deler.
Alle elever skal få vist det de kan
Vurderingsforskriften (3) er klar på at alle elever skal få vist det de kan. Det krever forskjellige vurderingsformer, og det krever forskjellige verktøy. Det å være i stand til å produsere er en svært viktig del av det å kjenne mestring. Motivasjon og mestring henger tett sammen. Mange elever strever så mye med å lese og skrive at de slutter å produsere. Blyant og viskelær har ofte vært verktøy som forsterker manglende mestring for en del elever. Ikke alle, men noen.
Iveren etter å kaste ut nettbrettet av småtrinnet blir grunngitt med at nettbrettet er årsaken til at barn leser og skriver dårligere enn før. Hvis vi skrur av strømmen i alle klasserom i dag, vil altså alle bli bedre til å lese og skrive? Det er farlig å komme med enkle løsninger på kompliserte utfordringer. Igjen: Læreren i klasserommet skal tilpasse for alle, da må rammebetingelsene være på plass. Både leseforskere som Jørgen Frost, og mange kompetente lærere som har ansvaret for begynneropplæringa, anbefaler metoden STL+ (Skrive seg til lesing med lydstøtte) (4). Ved å gå tilbake til bare blyant og papir fratar en disse lærerne mulighet til å bruke denne metoden. En metode som skaper mestring for de elevene som sliter med å lære seg å lese og skrive (ca. 20 %) (5). Det er ikke lydstøtte på en blyant. Fersk forskning fra DigiHand-prosjektet (6) viser at elever som også skriver på tastatur skriver lengre tekster og har færre feil. Det å produsere skaper mestring og er en forutsetning for å få vist det du kan. Det er ikke avgjørende i et senere arbeidsliv at du har fin håndskrift, det er avgjørende at du skriver. Kan du skrive, så kan du lese.
Mennesker med lese- og skrivevansker trenger skrivestøtte. Dette er en rettighet de også har ved prøver og eksamen. Det finnes ikke retteprogram på blyanten eller talesyntese på et ark eller en papirbok. Gode dikteringsfunksjoner finnes på alle enheter. Elever som f.eks har gode muntlige ferdigheter i engelsk, kan bruke tale til tekst. Før måtte kanskje disse elevene ha sekretærhjelp, eller kanskje skolene ga fritak for vurdering med karakter i engelsk. Disse verktøyene er en naturlig del av et inkluderende læringsmiljø.
Tilbake til segregering
Dysleksi Norge deltar aktivt i «skjermdebatten» og observerer at papiraksjonistene er ivrige etter å si at «selvfølgelig skal dyslektikere og svaksynte ha sine hjelpemidler». Tilbake til Marte og Mons, som vokste opp i et segregerende læringsmiljø. Vil vi tilbake dit? Man kan ikke stå på talerstolen og si at man synes synd på mennesker med funksjonsnedsettelser, samtidig som man skryter av mindre skjermbruk i skolen. Ja, det finnes steder der skjermbruken er svakt faglig forankret – men langt færre enn mange tror.
Kan vi drive en inkluderende skole uten en rik digital verktøykasse på alle trinn? Svaret er nei. Skolene trenger både analoge og digitale verktøy, men viktigst av alt: De trenger støtte og kompetanse, slik at alle elever får den tilpasningen de trenger.
Fotnoter:
- 1 www.lovdata.no
- 2 Svensson m.fl: “Effects of Assistive Tecnologi for Studenst with Reading and Writing Disabilities.” Disability and Rehabilitation, Assistive Tecnologi 16. Nr2 .(2021)
- 3 Kap. 3 i Opplæringslova. www.lovdata.no
- 4 Frost, Jørgen. Waaler, Vigdis Lothe. Kvalitetssikring av språk- og leseopplæring for elever som har behov for støtte. Spesialpedagogikk 2021. Utdanningsforskning.no 08.06.2021
- 5 PIRLS, 2021
- 6 Høgskulen i Volda: DigiHand-prosjektet