Et svik mot elever med lesevansker
En ny rapport fra Riksrevisjonen viser at nesten hver tredje elev har leseferdigheter på det laveste mestringsnivået, når de går ut av grunnskolen. Riksrevisjonen konkluderer med at det er kritikkverdig.
Av: Caroline Solem, generalsekretær Dysleksi Norge
Riksrevisor Schjøtt-Pedersen trekker frem at dette skjer til tross for at Stortinget over tid har hatt høye ambisjoner og at departementet har gjennomført mange tiltak for å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter.
Læremidler
«Vi må gjøre noe med læremiddelsituasjonen», sier kunnskapsministeren til Dagsrevyen tirsdag 16. juni. Det har hun helt rett i. Men det er åpenbart at vi legger forskjellig innhold i den setningen.
For ca. en måned siden varslet Statped at elever med dysleksi og andre lesevansker skal miste tilgang til skolelydbokordningen fra høsten 2026. Statens egen lydbokproduksjon skal forbeholdes blinde og sterkt svaksynte elever.
Det er dramatisk.
Signer Dysleksi Norges opprop mot å fjerne skolelydbøker her!
Statens lydbokproduksjon
Skolelydbokordningen har vært et sikkerhetsnett – en garanti for at alle elever som trenger det får tilgang til pensum på lyd, uavhengig av kommuneøkonomi og lokale prioriteringer. Det har vært viktig for elever med dysleksi, men også andre utfordringer som ADHD, muskelsykdommer, m.m. Bøkene har ikke vært perfekte, men de har vært tilgjengelige.
Forlagene lager i dag selv gode digitale lærebøker med lydstøtte. Mange elever foretrekker disse. Men det forutsetter at elevene faktisk får tilgang til dem. Og her ligger problemet.
Ikke alle læremidler finnes tilgjengelig i digitalt format med lyd. Det gjelder særlig eldre titler og bøker som det er vanskelig å lage lydstøtte til, som for eksempel mattebøker eller arbeidsbøker. Over tid vil dette problemet bli mindre, men per i dag er det fremdeles mange elever som benytter seg av statens lydbokproduksjon.
Friske midler
Regjeringen har gitt kommunene 140 millioner for å kjøpe flere fysiske bøker til skoler og barnehager. Kommunene kan bruke inntil 10 % av midlene til å kjøpe digitale bøker for eksempel til elever med dysleksi.
Regjeringen har altså satt en øvre grense på hvor mye kommunene kan bruke på tilrettelagte læremidler, men ikke en nedre grense for hvor lite penger de kan bruke på det.
Det er likevel denne ordningen regjeringen viser til når de forsvarer at elever med dysleksi ikke skal få låne skolelydbøker lenger.
140 millioner kroner fordelt på alle elever gir ca. 225 kroner pr. elev. Det rekker ikke langt for elevene som i dag har flere – eller alle – lydbøkene sine fra skolelydbokordningen.
Signer Dysleksi Norges opprop mot å fjerne skolelydbøker her!
Skjer samtidig som en stor avdigitalisering i skolen
Da skolelydbokordningen var under vurdering for noen år siden, var situasjonen en helt annen enn den er i dag. Dekningen av digitale enheter og digitale læremidler var høy, og det var ingen politisk ledelse som argumenterte for at skolen skulle bli mindre digital. Tvert imot ble digitalisering blant annet sett på som en viktig del av løsningen for å gjøre opplæringen så tilgjengelig som mulig, uten behov for særløsninger.
I dag er situasjonen en helt annen. Skolen er inne i en avdigitaliseringsperiode der digitale tilbud i større grad skal være individuelle tilbud der det er et behov, enn en inkluderingsarena for alle elever.
Summen av disse tiltakene gjør læremiddelsituasjonen helt uholdbar – særlig for elever med lesevansker.
Et sterkt signal
At regjeringen setter en øvre grense, men ikke en nedre grense, på hvor mye penger kommunene kan bruke på tilrettelagte læremidler er et sterkt signal om at politikerne ikke tar sine plikter for å ivareta alle elever på alvor.
Øremerking av midler til trykte lærebøker, vil føre til at skolene kjøper lærebøker som kan vare i mange år. Å ikke kjøpe digitale bøker vil imidlertid kutte tilgangen umiddelbart – det er nemlig en årlig lisens, ikke et kjøp for evigheten.
Elever vil stå uten tilgang til tilrettelagte læremidler fra høsten 2026. Det bryter med skolens plikt til tilpasset opplæring.
Det er ingen skam å snu
Det er mange gode grunner til å ombestemme seg i denne saken. Men den viktigste er kanskje denne: Bøkene skal fortsatt lages for blinde elever. Kostnaden er der. Bøkene skal finnes. Det eneste som trengs, er å si at elever med dysleksi fortsatt får låne bøkene.
Så heier vi på utviklingen der enda flere elever med dysleksi får tilgang til de beste bøkene på lydbokmarkedet. Det fortjener de. Det finnes flere måter å gi skolene insentiver til å gjøre det – og å gi forlagene insentiver til å lage dem.
Men å fjerne tilgangen til skolelydbøker og samtidig sette en øvre grense for hvor mye penger kommunene kan bruke på å kjøpe tilrettelagte læremidler, er ikke løsningen. Særlig ikke i en tid der skjermene jages ut av klasserommene.
Signer Dysleksi Norges opprop mot å fjerne skolelydbøker her!
Dysleksi Norge jobber for å sikre rettighetene til alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Bli medlem i dag – med flere medlemmer får vi større slagkraft!