Dysleksi Norges overordnede krav til statsbudsjett for 2026

Dysleksi Norge er en medlemsorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker, som samlet omtales som spesifikke lærevansker. Vi har omtrent 14.000 medlemmer. Vi følger med dette også opp vårt budsjettinnspill til statsbudsjettet for 2025.

Tidlig innsats

Dysleksi Norge er bekymret over at antallet elever i 10. klasse som mottar individuell tilrettelegging, er tre ganger så høyt som blant 1. klassinger. Dette viser at mange elever med spesifikke lærevansker ikke blir identifisert tidlig nok noe som kan føre til at de ikke får oppfølging tidlig nok i skoleløpet. Konsekvensen kan være at elever utvikler negative erfaringer med skolen, noe som kan påvirke både læringsutbytte, motivasjon og selvfølelse.

Det er et alvorlig problem at elever og deres familier opplever at de ikke får den hjelpen de har krav på, selv når deres behov er godt dokumentert. Manglende kompetanse og ressurser fører til at støtten elever får, kan være avhengig av postadresse. Det er derfor avgjørende at lærere har den nødvendige kompetansen til å følge opp elever som har krav på individuell tilrettelagt undervisning.

Når elever først mottar individuell tilrettelegging sent i skoleløpet, mister de verdifulle år hvor riktig støtte kunne hjulpet dem med å mestre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Dette forsterker behovet for tidlig innsats, slik at barn med spesifikke lærevansker får hjelpen de trenger så tidlig som mulig.

Kompetanseheving blant lærere

Dysleksi Norge er alvorlig bekymret over den manglende kompetansen lærere har om spesifikke lærevansker. Forskning viser at tidlig innsats er avgjørende for å sikre at elever med lese-, skrive-, språk- og matematikkvansker får riktig hjelp. Likevel viser en nylig undersøkelse utført av Norstat på vegne av Dysleksi Norge at kun 7 % av lærerne mener de har fått tilstrekkelig opplæring om dysleksi, mens så få som 2 % oppgir det samme om dyskalkuli. Når det gjelder utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), er tallet 0 %.

Denne mangelen på kunnskap i skolen kan føre til at elever ikke får riktig oppfølging og støtte. Enda mer alvorlig er det at fire av fem lærere først tilpasser undervisningen etter at en elev har fått en formell diagnose. Dette viser at skolen i praksis setter en diagnose som inngangsbillett til tilpasset opplæring, selv om opplæringsloven tydelig sier at elever har rett på tilpasning uavhengig av diagnose.

For å sikre at alle elever får den tilretteleggingen de har behov for, må lærernes kompetanse om spesifikke lærevansker styrkes gjennom:

• Forsterket lærerutdanning: Spesifikke lærevansker må bli en obligatorisk del av lærerutdanningen, med økt praksisnær undervisning om hvordan lærere kan identifisere og tilrettelegge for elever med disse utfordringene.
• Systematisk videre- og etterutdanning: Det må etableres et nasjonalt etterutdanningsprogram som gir alle lærere grunnleggende kompetanse i spesifikke lærevansker.

Digitale hjelpemidler

Digitale læremidler er helt avgjørende for elever med spesifikke lærevansker. De gir elever mulighet til å kompensere for utfordringer i tradisjonell undervisning og skaper en mer inkluderende læringsarena. Verktøy som for eksempel tekst-til-tale og stave- og grammatikkprogrammer, digitale fagbøker gir elever mulighet til å delta aktivt i undervisningen på lik linje med sine medelever.

Dysleksi Norge forventer at regjeringen øremerker midler til digitale læremidler på lik linje med papirbøker. Disse midlene er avgjørende for at elever med spesifikke lærevansker får et godt læringsutbytte.

Dysleksi Norge anbefaler at regjeringen:

• Øremerker midler til digitale læremidler på lik linje med trykte fagbøker, som er avgjørende for at elever med spesifikke lærevansker skal få et godt læringsutbytte

Pensum tilgjengelig på lyd

Pensum i høyere utdanning må være tilgjengelig i lydformat. Dette er særlig viktig for studenter med dysleksi og andre lesevansker, som ofte lærer bedre gjennom lydfiler og digitale løsninger.

For å sikre at digitale verktøy og lydbaserte ressurser blir en naturlig del av pensum, anbefaler Dysleksi Norge:

• At læremidler i høyere utdanning tilgjengeliggjøres i lydformat som en standard praksis.
• At nasjonale retningslinjer for digitale læremidler inkluderer krav om tilpasning for studenter med lese- og skrivevansker.
• At finansieringsordninger sikrer at læresteder har ressurser til å produsere og distribuere lydfiler av pensum.

Konkrete budsjettanbefalinger

Dysleksi Norge ber regjeringen om at følgende tiltak prioriteres i statsbudsjettet:

• Øremerkede midler til obligatorisk etterutdanning av lærere om spesifikke lærevansker, slik at lærere har den nødvendige kompetansen til å støtte disse elevene.
• Øremerkede midler til digitale læremidler, som er avgjørende for at elever med spesifikke lærevansker skal få et godt læringsutbytte.
• Øremerkede midler til lydformat av pensum i høyere utdanning, slik at studenter med lese- og skrivevansker får tilgang til tilpasset læringsmateriell for å sikre et godt læreingsutbytte.

Oppsummering

Elever med spesifikke lærevansker er en stor gruppe i skolen som i dag får for lite støtte. Vansker som identifiseres for sent, manglende tilgang til digitale verktøy og lærere uten nødvendig kompetanse fører til at mange elever mister verdifull tid og muligheter.

For å sikre et inkluderende skolesystem, må det settes av øremerkede midler til tidlig innsats, digitale hjelpemidler og etterutdanning av lærere. Skolen skal være en arena hvor alle elever har mulighet til å lykkes, uavhengig av lærevansker. Regjeringen må prioritere disse tiltakene for å sikre at elever med spesifikke lærevansker får en reell sjanse til å nå sitt potensial.

Med vennlig hilsen

Rita Lie

Fungerende generalsekretær i Dysleksi Norge