– Som lærere blir vi aldri utlærte

Help

I 2006 ble Sjøstrand skole i Kristiansand den aller første skolen som Dysleksi Norge sertifiserte som dysleksivennlig. Og selv om lærerne som var med på å gjøre Sjøstrand skole dysleksivennlig, har sluttet, har skolen fortsatt i samme ånd. – Vi er på langt nær i mål, sier rektor.

Tekst: Merete Sillesen
Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

I 2023 møtte magasinet Mestring tre pensjonerte lærere, som i stor grad medvirket til at Sjøstrand ble godkjent den gangen.

Tre eldre kvinner står med armene rundt hverandre og smiler
PIONERENE: Ellen Breen, tidligere spes.ped leder, Mette Høy, tidligere sosiallærer, og Åse Sandvikmoen, tidligere undervisningsinspektør og leder spes.ped team, var pådrivere i arbeidet som førte til at skolen ble sertifisert som Norges første dysleksivennlige skole.

Kollegene Mette Høy, Ellen Breen og Åse Sandvikmoen forteller at de følte det manglet systemer i skolehverdagen, systemer som kunne favne alle elevene. De mente at alle skulle få tilgang til hjelp «som om de hadde dysleksi». Det ble dannet et koordineringsteam, som samarbeidet tett med rektor og skolens ledelse ellers.

– Jeg var lærer her fra 1994 og har vært rektor siden 2001. Det ressursteamet disse kollegene koordinerte, var enestående, sier Øystein Olsen Mosfjeld.

– Skolen ble bygget i 1967 og har nå cirka 300 elever.

Pensjonistene forteller at de jobbet med noe de virkelig trodde på. Mottoet «vi ser deg» er like aktuelt i dag. Ingen elev skal føle at han eller hun faller gjennom, uansett hvilke utfordringer eleven har.

Førte til større forpliktelser

De tre damene forteller at det ofte var foreldrene som tok kontakt med ressursteamet og meldte inn et behov. Da fikk teamet raskt en løsning på plass. Det kunne være krevende, men utrolig givende å hjelpe elever og familiene deres på denne måten.

At skolen ble sertifisert som dysleksivennlig mener de tidligere lærerne førte til enda større forpliktelser. De ble overrasket og glade, men aller mest tent på å fortsette å kjempe videre for et rettferdig system på Sjøstrand, og i tillegg være pådrivere slik at andre skoler kunne komme etter.

– Da pionerene forlot skolen, fortsatte vi i samme ånd, men vi er på langt nær i mål, sier rektor.

Har en vei å gå

Koordinator Kristina H. Kristiansen påpeker at det bør gå en rød tråd hele veien, helt fra barnet går i barnehagen.

– Alle som har med barnet å gjøre, må ta ansvar for å videreformidle eventuelle ekstra behov. Får vi en elev som strever, vil vi sette inn tiltak med en gang, sier Kristiansen.

To blonde, smilende kvinner står i et klasserom med hver sin bok i hånden.
ET GODT TEAM: Kristina Haugland Kristiansen er spes.ped leder, og Anne-Gunn Mørk er undervisningsinspektør. Begge er opptatt av inkludering og at skolen skal ha et godt tilbud til alle elever, uansett utfordring.

Inspektør Anne-Gunn Mørk er enig, det gjelder å se hele mennesket. Det er bedre å forebygge enn å reparere.

Praten går livlig mellom de engasjerte tidligere og nåværende lærerne, som alle ønsker å fjerne stigmaet rundt det å ha dysleksi. De mener at svært mange elever ville blitt glade for digitale hjelpemidler, både de med og de uten lærevansker. Skolemiljøet er uhyre viktig, det finnes mye bra digitalt verktøy, og fleksibilitet kan gi gode løsninger for alle.

– Når det gjelder dyskalkuli og spesifikke språkvansker, har vi også en vei å gå. Her har vi for lite kunnskap, sier rektor Øystein Olsen Mosfjeld.

Vil ha mer åpenhet

Mann med grått hår smiler til kamera og sitter foran en pc.
REKTOR: Øystein Olsen Mosfjeld er opptatt av at hele staben skal være oppdatert, slik at de kan tilby elevene den mest hensiktsmessige undervisningen og støtten.

Han poengterer at i tillegg til kursing av fast ansatte, må skolen også sørge for nok pedagoger og assistenter, slik at hver enkelt elev får den hjelpen han/hun har krav på. Her spiller personlighet også en stor rolle. De må vurdere hvilke assistenter som har størst sjanse til å matche den enkelte eleven.

– Vi må også ta tak i systemet rundt vikarer. Ingen elev skal trenge å grue seg til noen av timene. Større åpenhet, til barnets beste, er noe vi må fortsette å jobbe aktivt for å forbedre, sier Mosfjeld.

– Og én ting er i hvert fall sikkert: Kunnskap er ferskvare, metoder utvikles og endres, og som lærere blir vi aldri utlærte, sier han.

Les mer: