Vi markerte den internasjonale DLD-dagen med et webinar med temaet «Sammen for DLD».

Under webinaret stilte seerne spørsmål, men vi rakk ikke å svare på alle. Her får du svar på de spørsmålene vi ikke rakk å besvare live.

DLD og tilrettelegging i skolen

Hva kan jeg som forelder gjøre for at skolen til min sønn får mer kunnskap og hjelp for å lage en god plan for min sønn med DLD?

Det er viktig at skolen har kunnskap om DLD for å kunne gi sønnen din god tilrettelegging og oppfølging. Vi anbefaler at du, dersom du ikke allerede har gjort det, tar opp bekymringen rundt oppfølgingen av sønnen din med skolen. Spør gjerne hvilken kompetanse skolen har om DLD, og hvordan denne brukes i tilretteleggingen for sønnen din.

Du kan også tipse skolen om våre faglige retningslinjer for DLD. Disse kan være et godt utgangspunkt for å øke kunnskapen og finne konkrete tiltak som kan brukes i undervisningen.

Dersom skolen trenger mer kompetanse eller veiledning, kan den kontakte PPT, som også skal støtte skolene i det forebyggende arbeidet og kompetanseutviklingen. Skolen kan i tillegg benytte seg av kurs og veiledning fra Dysleksi Norge.

 

Har en datter med DLD som nettopp har begynt i ungdomsskolen. Synes det er vanskelig å finne info om hvordan skolen kan tilrettelegge for elever i ungdomsskolen. Rent konkret når det gjelder tilpasning av stoff (og stoffmengde) til prøver, hvilke vurderingsformer som kan brukes for at hun skal få vist det hun faktisk har lært og så videre?

På ungdomsskolen øker kravene til språkforståelse, og god tilrettelegging blir særlig viktig. Aktuelle tiltak er å tydeliggjøre fagbegreper, dele opp fagstoff, bruke visuell støtte og gi god tid til å bearbeide informasjon.

Ved prøver kan det være aktuelt med færre oppgaver som dekker de samme kompetansemålene, tydeligere oppgavetekster og ekstra tid. Alternative vurderingsformer kan være muntlige samtaler med støtte, flervalgsoppgaver, praktiske oppgaver eller at eleven lager en kort video der hun viser eller forklarer det hun har lært.

Det viktigste er å finne vurderingsformer som fungerer for datteren din, ut fra hennes språklige styrker og utfordringer. Målet er at hun får vist sin faktiske kompetanse, uten at språkvanskene blir en unødvendig hindring. Vi anbefaler at dere sammen med skolen og datteren deres utforsker hvilke vurderingsformer som fungerer best for henne.

I våre faglige retningslinjer for DLD finner dere flere konkrete råd om tilrettelegging av undervisning og vurdering, som kan være et godt utgangspunkt for samarbeidet med skolen.

 

Synes det er og har vært veldig vanskelig å få hjelp. Etter hvert kom Statped inn i bilde, da fikk vi hjelp i skolen med spesialpedagog i basisfagene, men jeg savner en helhetlig tilnærming til dld. Med tanke på sårbarhet når det gjelder psykiske helse som f.eks., sosial trening kanskje, og spesielt rådgivning til oss foreldre om hvordan vi kan hjelpe og støtte barna våre best mulig. Hvor kan man få hjelp, utover faglige problemer?

Vi forstår godt at dere savner en mer helhetlig oppfølging. DLD påvirker ikke bare skolefagene, men kan også gjøre sosial deltakelse og kommunikasjon utfordrende. Barn med DLD kan dessuten være mer sårbare for psykiske vansker.

Vi anbefaler at dere ber skolen og PPT vurdere behovene samlet, både faglig og sosialt. Helsesykepleier, fastlege og kommunale hjelpetjenester kan også bidra med støtte og veiledning. Ved behov kan fastlegen vurdere videre henvisning til for eksempel BUP. Det er viktig at tiltakene ses i sammenheng, og at barnet selv blir hørt.

Vi vil også anbefale å ta kontakt med et av Dysleksi Norges lokallag. Her kan dere møte andre familier med lignende erfaringer, og både foresatte og barn og unge kan oppleve verdifull støtte og fellesskap gjennom å møte andre i samme situasjon.

 

Støtte og kartlegging

Hvor kan foreldre med barn som har DLD få støtte? Utfordrende hverdager.

Det kan være krevende å stå i en hverdag der barnet strever med språk og kommunikasjon. Dere kan kontakte kommunens helsestasjon, skolehelsetjeneste eller familietjeneste for råd og foreldreveiledning.

Vi vil også anbefale å ta kontakt med et av Dysleksi Norges lokallag. Her kan dere møte andre familier med lignende erfaringer, og både foresatte og barn og unge kan oppleve verdifull støtte og fellesskap gjennom å møte andre i samme situasjon..

Dere skal ikke måtte finne ut av alt på egen hånd.

 

Hva kan man gjøre hvis man er voksen og ikke fått noe diagnose eller hjelp, men har store utfordringer med kommunikasjon i dag?

Det er aldri for sent å søke hjelp for språkvansker, selv om veien til utredning kan være litt mer komplisert for voksne.

Vi anbefaler å starte hos fastlegen for å få vurdert vanskene og muligheten for videre utredning, for eksempel hos logoped eller annet relevant fagmiljø. Hvilke tilbud som finnes, og hvordan man får tilgang til dem, kan variere fra sted til sted.

Et annet tilbud er Oslo SPeLL ved Universitetet i Oslo, som tilbyr gratis kartlegging av blant annet språkvansker. De stiller ikke diagnoser, men kartleggingen kan være nyttig for å forstå egne utfordringer og som grunnlag for videre kontakt med hjelpeinstanser.

Les mer om tilbudet her.

 

Hvilket kartleggingsverktøy kan man bruke for å avdekke DLD?

Det finnes flere kartleggingsverktøy som kan brukes ved mistanke om DLD, men ingen enkelt test kan alene avgjøre om et barn har DLD.

Skolen kan gjøre en innledende kartlegging med verktøy som Språk 6–16, «20 spørsmål om språkferdigheter», Dysmate-2 og Alfa. De to sistnevnte kartlegger også sider ved språkforståelsen og kan bidra til å avdekke behov for videre utredning. Ved behov kan PPT eller logoped gjennomføre en mer omfattende språkutredning med standardiserte tester, som for eksempel CELF-5.

I våre faglige retningslinjer for DLD finner dere en oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy, hva de undersøker, og hvem som kan benytte dem. Se særlig sidene 32–37.