Hva er dyskalkuli?

At en elev har utfordringer i matematikkfaget kan ha mange årsaker. Felles for dem er at de ofte bruker feil strategier, og at de er dårlige til å bytte mellom strategier som passer til å løse oppgaven. Ofte fortsetter de å bruke enkle strategier som for eksempel å telle på fingrene når de andre elevene utvikler mer effektive og automatiserte strategier. Mange har også systematiske misforståelser eller hull i forståelsen, som fører til hyppige regnefeil.

Matematikkvansker er et begrep som brukes om alle som strever med matematikk. Ikke alle disse har dyskalkuli.

Dyskalkuli er en spesifikk matematikkvanske som er medfødt og vedvarende. Den innebærer store vansker med:

• Mengde og tallforståelse.
• Innlæring av tallfakta.
• Automatisering og regneferdigheter.
• Regnestrategier.
• Matematisk resonnering.

Elever med dyskalkuli presterer klart svakere enn det som er forventet etter alder, utvikling og generelle evner. Dyskalkuli har ingenting med intelligens å gjøre.

De som har dyskalkuli, har store problemer med helt grunnleggende matematikk. Å klare seg fint i matematikk i tidlige skoleår, for så å få problemer når matematikk blir vanskeligere på videregående, er ikke typisk for dyskalkuli. De som har dyskalkuli, vil få store utfordringer tidlig, i de helt grunnleggende ferdighetene. Samtidig er det mange som ikke blir oppdaget tidlig, fordi de bruker teknikker for å skjule at de strever med matematikk.

I fagmiljøer omtales ofte det vi kaller for dyskalkuli, som spesifikke matematikkvansker.

Matematikk og leseferdigheter

En del elever har utfordringer med matematiske ord. Det er vanskelig å løse et tekststykke i matematikk hvis man har en lesevanske eller en språkvanske. Ord og begreper i matematikkfaget kan skape forvirring. Når en elev ikke klarer å løse en oppgave i matematikk, er det viktig å finne ut om det er fordi eleven ikke forstår spørsmålet (språk), eller om det er fordi eleven ikke klarer å løse den matematiske utfordringen (matte).

Elever som har vansker med språket, trenger ekstra hjelp til å forstå vanskelige begreper som multiplikasjon, divisjon, produkt, kvadrat – og vanskeligere: konvergens, kvotient, logaritme osv. Men også helt dagligdagse og enkle ord kan skape forvirring.

“Få” og “ta” betyr for eksempel helt forskjellige ting. Men i tekstoppgavene under betyr både “få” og “ta” at tallene skal legges sammen:

• Per har 2 epler og får 2 epler av Hilde. Hvor mange epler har Per?
• Per har 2 epler og tar 2 epler fra Hilde. Hvor mange epler har Per?

Dette litt banale eksempelet viser at selv helt normale ord og begreper kan gjøre det vanskelig og forvirrende for elevene som strever med språk og begreper.