Regler for universitet og høyskole

Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærestedet, undervisningen, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. universitet- og høyskoleloven (uhl.) § 10-5 første ledd. Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegge studiehverdagen til studenter med lærevansker.

Det er den enkelte student sitt behov som skal være utgangspunktet for tilretteleggingen. Merk imidlertid at tilretteleggingskravet ikke er absolutt. Det følger av uhl. § 10-5 andre ledd at lærestedet kan la være å tilrettelegge hvis det koster uforholdsmessig mye eller hvis det fører til reduksjon av faglige krav.

Uforholdsmessig byrde

Bestemmelsen lister opp en rekke momenter ved vurderingen av «uforholdsmessig byrde», herunder blant annet tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og ressursene til lærestedet. Merk at listen ikke er uttømmende. Dette beror altså på en konkret vurdering. Dette kan innebære at tilbudene og ordningene for tilrettelegging varierer fra lærested til lærested.

Det fremgår av merknaden at det skal mye til for at utdanningsinstitusjonene skal kunne avslå individuell tilrettelegging med henvisning til at dette vil medføre en uforholdsmessig byrde, se Prop. 126 L (2022-2023), og årsaken er at det er skolene og universitetet er offentlig finansiert, i tillegg til å være delvis finansiert av studentene.

Hvis en slik institusjon skulle mene at kostnadene ved tilrettelegging «utgjør en uforholdsmessig byrde», må den «konkretisere kostnadene», se Ot.prp.nr.44 (2007-2008). Terskelen for hvorvidt noe er en «uforholdsmessig byrde» må derfor vurderes konkret.

De ulike institusjonene vil dessuten ha ulike reelle muligheter til å tilrettelegge, slik det også fremgår av Prop. 126 L. Ressursene vil med andre ord variere etter størrelsen på instutisjonene.

Enkelt forklart vil det si at hvis institusjonen har dårlig økonomi, tilretteleggingen blir for dyr eller ikke være nyttig for andre, kan dette regnes som en «uforholdsmessig byrde», slik Likestillings – og diskrimineringsombudet skriver her.

Imidlertid vil det sjelden innebære at tilretteleggingstiltakene er store nok til at man kan nekte en student med tilretteleggingsbehov tilrettelagt hjelp.

Regler for fagskole

Tilsvarende regler om fagskolens plikt til å legge til rette for den funksjonshemmede i den grad det er mulig, finner man i fagskoleloven (fgskol.) § 15 femte ledd. Fagskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegge studiehverdagen til studenter med særskilte behov. Også her er den enkelte student sitt behov som skal være utgangspunktet for tilretteleggingen.

Merk imidlertid at tilretteleggingskravet heller ikke her er absolutt. Fagskolen kan la være å tilrettelegge hvis det koster uforholdsmessig mye eller hvis det fører til reduksjon av faglige krav. Bestemmelsen lister opp en de samme momenter ved vurderingen av «uforholdsmessig byrde» som uhl. I tillegg kan sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn være relevante momenter.

GENERELT (BÅDE FAGSKOLE OG UNIVERSITET/HØYSKOLE):

Det presiseres i forarbeidene til fagskoleloven (Propl 89 L (2018-2019)) at det skal mye til for at fagskolene, universitetene og høyskolene skal kunne avslå individuell tilrettelegging med henvisning til at dette vil medføre en uforholdsmessig byrde. Dette blir begrunnet med at offentlige fagskoler, universiteter og høyskoler i hovedsak er finansiert over statsbudsjettet og private fagskoler og høyskoler baserer seg på en kombinasjon av offentlig støtte og privat betaling.

Det følger videre av femte ledd siste punkt at tilretteleggingen ikke må føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen. Dette innebærer eksempelvis at en student ikke kan få fritak fra obligatorisk fremmøte eller praksis. Tilretteleggingen kan heller ikke føre til at deler av studiet ikke er bestått eller avlagt. Lærestedet må vurdere om det er mulig å legge til rette slik at de faglige kravene kan oppnås på en alternativ måte.

Alle utdanningsinstitusjonene er pålagt å ha en kontaktperson som studenter med funksjonsnedsettelse kan ta kontakt med samt en handlingsplan for hvordan de tilrettelegger for disse studentene. Her er en oversikt over kontaktpersoner på de ulike lærestedene: https://hkdir.no/universell-utforming-tilrettelegging-og-laeringsmiljo/individuell-tilrettelegging-for-studenter/tilretteleggingskontakter

Vedtak om tilrettelegging etter § 10-5 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette medfører at rettigheter og plikter som følger av et en beslutning regnes som et enkeltvedtak, utløses, blant annet retten til å klage etter forvaltningsloven §§ 28 flg. Hvis du mener du ikke får tilpasset eksamen eller ikke får den tilpasningen du mener du har krav på, kan du klage.

Første steg er å klage til rektor ved skolen din, se mal på hvordan en slik klage kan skrives. Dersom skolen ikke gir deg medhold i klagen din, kan du klage til Statsforvalteren. Dersom Statsforvalteren heller ikke gir deg medhold og du mener at du er utsatt for diskrimineringen, kan du sende inn saken til Diskrimineringsnemnda.

Det følger av forarbeidene til loven (Ot. Prp. Nr. 40 (2001-2002) pk. 12.1.10) at det er viktig at hensynet til likebehandling i forhold til andre studenter ivaretas. Manglende tilrettelegging kan være diskriminering, jf. Likestillings- og diskrimineringsloven § 21.

Bestemmelsen hjelmer at det kan være diskriminering dersom lærestedet ikke foretar rimelig individuell tilrettelegging både av lærested og undervisning for å sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får de samme opplærings- og utdanningsmuligheter som resten.

Sett i lys av EMDs sak 10. september 2020, G.L mot Italia, må det legges til grunn at der ressurssituasjonen vanskeliggjør tilrettelegging, må skoleeier vurdere om det kan foretas en jevnere fordeling mellom ressursene, slik at for eksempel økonomiske nedskjæringer ikke bare går utover elever og studenter med funksjonsnedsettelse.