Mange elever føler det sånn. Et eller annet sted på veien har det blitt lengre mellom mestringsopplevelsene, og skolegleden har forsvunnet. Samuel Massie er kjent som en del av Jarle Andøys besetning på ”Berserk”, og han har senere deltatt i en rekke TV-produksjoner. Samuel har dysleksi og konsentrasjonsvansker og ble en skoletaper. Folkehøgskolen 69 grader Nord ble vendepunktet og redningen.

Litt lenger ut i hans bok ”Hold fast” finner vi kanskje noe av svaret på spørsmålet han stiller seg selv i begynnelsen av boken:

”Et liv der skolen fortalte hvor mislykket jeg er. Der jeg hele tiden ble fortalt hva jeg ikke får til. Et liv hvor jeg følte at min intelligens og verdi som menneske ble vurdert ut ifra hva som sto på karakterkortet. Strøk man på skolen, strøk man i livet.” Samuel Massie, Hold Fast.

Sterke og svake sider

Ordene som beskriver lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker, er negativt ladet og sier bare noe om det vi ikke får til. Et ensidig negativt fokus gjør noe med oss.

For å bygge selvtillit må man både ha fokus på sterke og svake sider. Det må være samsvar mellom de oppgavene man tar på seg, forventninger til egen prestasjon, og de muligheter man faktisk har til å løse oppgaven. En realistisk innstilling til utfordringer innebærer at en verken har for høye eller for lave forventninger til seg selv. Det er selvtillitsbyggende å få et mest mulig riktig bilde av seg selv og egne ferdigheter.

Det er lettere sagt enn gjort å kjenne seg selv så godt. Men hvis vi kan bidra til det, er det til stor hjelp for den med vansker i møtet med skole og arbeidsliv.

Speiling

“Speiling” handler om hvordan vi ser oss selv gjennom andres øyne: Hvem er jeg? Hva står jeg for? Hva kan jeg?

Det handler om tolking av språk og kommunikasjon, noe som er ekstra vanskelig for dem med språkvansker.

Her kan du lese noen årsaker til at barn med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker blir spesielt sårbare for speiling.

Skole og hjem har forskjellige opplevelser

Ofte har omgivelsene forskjellig forståelse for et barns vansker og prestasjoner.

Foreldre ser kanskje et barn som jobber hardt uten å få de resultatene det ønsker, mens skolen ser en elev som ikke legger ned nok innsats. Det kan også være omvendt: Skolen ser elevens utfordringer, mens foreldre ikke gjør det.

Altfor ofte skjer det at hjem og skole ikke har det samme bildet av barnet. Da speiler de heller ikke barnet på samme måte. Dette blir utfordrende for barnets forståelse av seg selv.

Skole-hjem-dialog er derfor svært viktig av denne, og mange andre grunner!

Hovedvanske og tilleggsvanske

Følgevansker er vansker som ikke er direkte knyttet til en diagnose. De kan likevel oppleves som et like stort, eller større, problem.

Mange synes det er vanskelig at de blir ”sett” for sine vansker, men ikke for følgevanskene. Det er viktig for selvbildet at man får en anerkjennelse for hele seg.

Feil tiltak/dårlig hjelp

Mange elever utsettes for undervisning som ikke virker. Det kan være fordi tiltakene ikke tar tak i elevens vansker, at de forutsetter ferdigheter eleven ikke har, eller at de ikke er nok tilrettelagt. Feil tiltak gjør det vanskelig for eleven å få et riktig bilde av seg selv, hvem en er, og hva en kan.

Kilder

Denne teksten bygger på erfaringer i Dysleksi Norge.

George Herbert Mead lanserte sin speilingsteori allerede i 1934. Speilingsteori er fortsatt mye brukt i psykologi.

For en nyere referanse, se for eksempel “Fortell meg hvem du omgås” av Beate Heide og Margrethe Sylthe fra Psykologi i kommunen 2/2019.