Help

Hva er DLD?

medlem

Hva er utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)?

Språkvansker innebærer å streve med å forstå språk, og å uttrykke egne ideer, tanker og følelser. Når språkvansken er hovedvansken, og ikke har andre årsaker som for eksempel syn/hørsel eller andre diagnoser, kalles det gjerne spesifikke språkvansker eller utviklingsmessige språkforstyrrelser.

En spesifikk språ...

Denne siden er tilgjengelig for personlige medlemmer.

Les mer om medlemskap her!

Logg inn Bli medlem

Hva er utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)?

Språkvansker innebærer å streve med å forstå språk, og å uttrykke egne ideer, tanker og følelser. Når språkvansken er hovedvansken, og ikke har andre årsaker som for eksempel syn/hørsel eller andre diagnoser, kalles det gjerne spesifikke språkvansker eller utviklingsmessige språkforstyrrelser.

En spesifikk språkvanske er en vedvarende vanske som en ikke kan bli helt kvitt, men den kan endre seg fra barndom til voksenliv. Kjernen i vansken er likevel den samme.

Språkvansker kan forveksles med andre vansker. Barnet kan oppfattes som vanskelig. Derfor kalles det ofte en usynlig vanske.

Språkvansker kan få store konsekvenser for skolegang, utdanning og arbeid, men også for det sosiale livet. Derfor er kunnskap og forståelse om språkvansker enormt viktig slik at man får avdekket vanskene tidlig i barnehagealder og iverksatt de rette tiltakene så tidlig som mulig.

Merk: Internasjonalt brukes nå begrepet Developmental Language Disorder (DLD). På norsk er det mange som bruker fagtermen utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD). Det er ikke bare ordet som er forandret, men også forståelsen av vanskene. Dysleksi Norge jobber med faglige retningslinjer og en prinsipiell avklaring av hvordan vi vil omtale vanskene. Vi vil ta hensyn til ulike syn i fagmiljøene, og ikke minst hva de som har vanskene selv synes. Inntil videre, og i denne boken, skriver vi SSV.

Bloom og Laheys språkmodell

Språkvansker kan forklares og forstås ut fra språkets tre hovedkomponenter: Form, innhold og bruk. De som har språkvansker, vil ha vansker med ett eller flere av disse områdene og/eller samspillet mellom dem.

Innhold

Innhold og mening uttrykkes med språk. Budskapet forutsetter kunnskap om objekter, hendelser og relasjoner.

Eksempel: Alle får beskjed om at de kan ta en pause. De kan velge å gå ut eller gjøre noe hyggelig sammen.

Den med språkvansker vil ikke oppfatte innholdet i beskjeden og kanskje bli sittende, gjøre noe annet eller herme etter hva de andre gjør.

Form

Språket har en struktur med lyder som bindes sammen, ord har en oppbygning og regler for bøying, og ord settes sammen i meningsfulle setninger.

Eksempel: Alle får beskjed om at de kan ta en pause. De kan velge å gå ut eller gjøre noe hyggelig sammen.

Den med språkvansker vil enten la være å stille spørsmål for å forstå beskjeden, eller forsøke – men mangle ord, eller bruke mye tid på å finne riktige ord.

Bruk

Språket brukes for å kommunisere. Vi tilpasser språket vårt ut fra situasjon og mottagere. Dette er den sosiale siden av språket.

Eksempel: Alle får beskjed om at de kan ta en pause. De kan velge å gå ut eller gjøre noe hyggelig sammen.

Den med språkvansker vil kanskje ikke rekke opp hånda for å få oppmerksomhet, eller aktivt spørre noen om hva beskjeden var.

 

For å hjelpe en med språkvansker kan man gi beskjeden direkte og passe på at den blir forstått før man gir den til alle. Man kan også bruke visuell støtte, for eksempel med en oversikt over pauser og hva som skal skje i pausen.