Vil ha vurdering av alle barns norskkunnskaper før skolestart
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen ønsker å innføre en plikt for alle kommuner til å vurdere norskkunnskapene til alle barn før skolestart, slik at man ser hvilke barn som trenger særskilt kartlegging av norskferdigheter.
– Det er viktig at barna er gode nok i norsk til å kunne ha utbytte av opplæringen de får. Ikke alle barn skal kartlegges, men alle skal være vurdert slik at de som har behov for ekstra oppfølging etter vurderingen, skal få det, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner til Utdanningsnytt.
Utdanningsdirektoratet får i oppgave å definere hvilke momenter barna skal vurderes etter og lage et nytt kartleggingsverktøy som er basert på det.
Hva som ligger i «norskkunnskaper» er foreløpig uklart. Dysleksi Norge er opptatt av at den nye plikten egner seg til å fange opp hvem som trenger ekstra hjelp for språkvansker eller lese- og skrivevansker.
– Vi skal ikke kartlegge for kartleggingens skyld. Formålet med kartleggingen må være tydelig, og kartleggingen må egne seg til å fange opp, og ikke minst følge opp, sier generalsekretær i Dysleksi Norge Caroline Solem.
En vurdering av språklig ferdighet må forholde seg til komponentene som beskriver språket som er innhold, bruk og form, herunder språklig bevissthet. Ordforråd er viktig, men ikke det eneste som er viktig.
– Vi vet foreløpig ikke hva som menes med norskkunnskaper, men hvis det begrenser seg til ordforråd, vil ikke det være godt nok til å fange opp elever som står i fare for å utvikle vansker i skolealder, sier Solem.
Uten språklig bevissthet vil barnet få store problemer med lesing og skriving i skolen. I den grad man snakker om forebygging av store lese- og skrivevansker, så dreier det seg ofte om å utvikle språklig bevissthet. Man må være særlig oppmerksom på barn som ikke utvikler det og gi dem den støtten de trenger.
– Det er farlig å anta at barn som snart skal begynne på skolen og som ikke har språklig bevissthet, vil utvikle dette helt av seg selv uten støtte. Det er kanskje unntaket heller enn hovedregelen, sier Solem.