– Vi må utnytte ressursene best mulig
Ifølge Statens vegvesen er det behovet for sensorer som gjør at tilgangen på tilrettelagte teoriprøver kan bli knapp. De avviser muligheten for å endre på køsystemet.
Tekst: Kathrine Ruud Elster
Foto: Statens vegvesen
Lars-Inge Haslie er seniorrådgiver i Statens vegvesen ved avdelingen Trafikant opplæring. Han forklarer at det er behovet for bruk av sensor som gjør bestillingsprosessen annerledes for tilrettelagte teoriprøver.
– Hvis det oppleves diskriminerende at man ikke har samme måte å bestille teoriprøve på som de som ikke trenger tilrettelegging, så skyldes det at de to teoriprøvene med og uten tilrettelegging ikke er like i og med at den ene gjennomføres på en pc og den andre har behov for sensor. Og da er vi avhengige av å løse bestillingen på en annen måte, sier Haslie.
Lang ventetid i storbyene
Mens en pc godt bare kan stå der uten å brukes i perioder med lav etterspørsel, er Vegvesenet avhengige av å fylle opp arbeidstiden til en sensor til enhver tid, forklarer Haslie. Derfor har sensorene flere varierte arbeidsoppgaver, og det å være sensor for de tilrettelagte teoriprøvene er bare en liten del av det de gjør.
Det settes opp et gitt antall tilrettelagte prøver, og så er det beregnet at sensorene skal bruke en tilsvarende del av tiden sin til dette. Hvis ingen booker alle timene som er satt opp, vil sensorene bli omdisponert til andre oppgaver. Og på samme måte kan sensoren bruke mer av tiden sin på tilrettelagte prøver hvis behovet er stort.
– Men det kan også komme andre oppgaver som må prioriteres blant alle oppgavene som sensoren er satt til å gjøre, sier Haslie og understreker at de må planlegge dette litt frem i tid for å prøve å utnytte ressursene best mulig.
– Når det nå har vært korona og det kommer mange som plutselig skal ha førerkort, har vi hatt lang bestillingstid. Vi har klart å utdanne flere sensorer, så det begynner å ta seg opp, men det er fortsatt litt lang ventetid i de store byene, sier Haslie.
Blir ingen ny køløsning
Han forklarer at de kan flytte sensorer mellom lokasjoner for å øke kapasiteten, men dette må planlegges.
– Vi har ikke så mange sensorer at vi kan sende dem av gårde på noen dagers varsel. Så det vil alltid være bestillingstid – det vil aldri være drop-in på dette. Det blir ikke kostnadsriktig å ha sensorer sittende som ikke har noe å gjøre, sier Haslie.
Han forklarer at det noen ganger kan være bedre tilgang på prøver i for eksempel Alta fordi det der er mindre pågang. Men på Risløkka i Oslo vil det kunne være lengre bestillingstid fordi det er større pågang. Det er tilbud og etterspørsel som avgjør hvor lang ventetiden vil bli.
De har ikke noen tall på hvor lang ventetiden er i gjennomsnitt for å få en tilrettelagt teoriprøve for yrkessjåfører.
Haslie sier at de ikke har mulighet til å lage en ny type køløsning, for det er ikke lett å bygge for denne en-til-en-tjenesten, forklarer han. Det er særlig ordningen med avbestillinger som gjør det vanskelig med et mer ordnet køsystem. I dag er systemet slik at når noen avbestiller en time, så kan noen andre få den. Og da må det passe for vedkommende å få time på den og den datoen.
– Målet vårt er å ha mange nok sensorer til at det ikke blir så lang bestillingstid. Vi vil heller løse det på den måten, sier Haslie.
Uaktuell problemstilling
På spørsmål om hva en kandidat skal gjøre dersom det oppstår dialektproblemer, slik det gjorde for Arne Daniel Halvorsen Pedersen, svarer Haslie at de ikke har tatt høyde for dette.
– Sensoren skal sikre seg at kandidaten har forstått oppgavene. Sensor skal kunne omformulere og uttrykke det på en sånn måte at kandidaten kan forstå det.
Seniorrådgiver Arvid Mytting i Statens vegvesen mener at det å be om bokmål fra sensor er en uaktuell problemstilling.
– Tror du at du får en bergenser til å slå over til bokmål? Det tror ikke jeg, sier Mytting.
– Jeg har jobbet over hele landet og har aldri hørt at dette er et problem. Dialekter er noe det norske språkøret behersker – men det kan kanskje være et problem for fremmedspråklige? sier han.
Stort behov for tilrettelagte teoriprøver
De siste årene er det blitt enklere for kjøreskoleelever med lese- og skrivevansker å ta teoriprøven for vanlig bil (klasse B). Statens vegvesen har nå utviklet digitale prøver med lydstøtte, slik at alle oppgavene kan leses opp ved behov. Mens man tidligere måtte få hjelp av en sensor for å få teksten lest opp, kan man nå bare klikke på et høyttalerikon. Man kan få oppgaven opplest så mange ganger man vil.
Tilgjengeligheten skal være den samme over hele landet ettersom prøven distribueres fra en felles server. Man trenger ikke å bestille egne teoriprøver med lydstøtte. Det skal ligge hodetelefoner tilgjengelig. Hvis ikke, henvender man seg bare til prøveadministratoren når man er der.
Til tross for tilbudet om lydstøtte, er ikke behovet for tilrettelagte prøver med sensor borte. Fra 3. januar til 20. september i 2022 ble det gjennomført 3600 tilrettelagte prøver hos Statens vegvesen. Det er totalt for alle førerkortklassene.
For yrkessjåfører var det 173 tilrettelagte prøver i samme tidsrom, mens for de tyngre klassene (klasse C/CE samt D for buss) var det 437 tilrettelagte prøver.
– Tilrettelagte prøver utgjør en stor arbeidsbyrde for oss, men det er svært nødvendig å ha dette tilbudet, særlig når vi ser at det er mange som stryker 3–4 ganger, sier seniorrådgiver Arvid Mytting ved avdelingen Trafikant opplæring i Statens vegvesen.
Han innrømmer at de ikke kjenner til årsakene til den høye strykprosenten.
Vegvesenet opplyser at det varierer litt fra stasjon til stasjon hvor mange tilrettelagte teoriprøver det er vanlig å legge ut om gangen for klasse C/CE. Prøvene blir ofte lagt ut basert på statistikk, for eksempel hvor mange prøver det var på samme tid i 2021.
Les også:
Arne Daniel føler seg diskriminert av Statens vegvesen
Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet Mestring nr. 4 2022.