Tiltakene i statsbudsjettet treffer ikke elever med spesifikke lærevansker
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 inneholder en rekke tiltak rettet mot kompetanseutvikling, men for personer med dysleksi fremstår tiltakene som generelle og lite målrettede.
Tekst: Tobias Svendsen, politisk rådgiver i Dysleksi Norge
– Det er positivt at regjeringen legger vekt på å styrke både lesing og skriving samt matematikkferdighetene. Men uten spesifikke løsninger for spesifikke lærevansker vil elever med ulike utfordringer kunne falle utenfor, sier fungerende generalsekretær i Dysleksi Norge Rita Lie.
Ett av hovedpunktene i budsjettforslaget er at veksten i midler til utdanning vil være moderat fremover. Dysleksi Norge frykter at dette kan slå negativt ut for individuelt tilrettelagt opplæring og tilrettelegging for elever med spesifikke lærevansker.
– Individuell tilrettelegging er ressurskrevende, og det krever derfor øremerkede midler for at elever med spesifikke vansker skal få den hjelpen de trenger, sier Lie.
Ingen satsing på digitale læremidler
Bevilgninger til læremidler blir også foreslått i statsbudsjettet. Dysleksi Norge kan ikke se at det foreligger noen garanti for at midlene vil gå til utvikling av tilpassede læremidler for elever med spesifikke lærevansker. Digitale verktøy og spesialtilpassede læringsressurser er avgjørende for at elever med spesifikke lærevansker skal få et best mulig læringsutbytte.
– Elever med spesifikke lærevansker trenger spesialtilpassede læremidler, og vi etterlyser mer konkrete planer fra regjeringen om hvordan disse midlene vil bli brukt til å støtte dem som sliter med å lese og skrive, sier Lie.
Dysleksi Norge etterlyser også konkrete satsninger på tidlig innsats i skolen. Å identifisere elever med spesifikke vansker så tidlig som mulig gjør det mulig å gi elevene tilrettelegging tidlig. I dag ser vi at elever med lærevansker ikke blir oppdaget før de har gått flere år på skolen, noe som øker sannsynligheten for at de faller fra.
– Tidlig innsats kan utgjøre forskjellen mellom om en elev får en god skoleopplevelse eller om de faller bak fra start. Vi må få på plass bedre verktøy og opplæring for lærere for å fange opp disse elevene tidlig i skoleløpet, sier Rita Lie.
Høringssvar og muntlig høring
Dysleksi Norge har etterlyst kompetanseheving for lærere og tilskudd til digitale læremidler med mer i sitt høringssvar vedrørende Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn.
Disse synspunktene ble også fremført på Stortinget under den muntlige høringen den 8. oktober 2024.
Bli medlem!
Dysleksi Norge jobber med å sikre rettighetene til alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Bli medlem i dag!