Statsbudsjettet 2021: Mer til sårbare elever
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Her har vi samlet nyhetene fra neste års statsbudsjett som kan angå dem med lærevansker.
I vår ble det bevilget 170 millioner kroner for at sårbare elever skal kunne ta igjen tapt læring som følge av nedstengingen. Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket.
– Det er grunn til å være bekymra for elever som ikke har fått god nok oppfølging gjennom nedstengingen. Det er viktig at behovene vurderes individuelt, sier generalsekretær i Dysleksi Norge Caroline Solem.
For lite til kompetanseløft
I tillegg foreslås et kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis i forbindelse med oppfølgingen av Stortingsmeldingen «Tett på». Regjeringen foreslår en økning fra 25 til 50 millioner kroner.
– Bevilgningens sum fremstår ikke akkurat som et kjempeløft. Hvis Statped på sikt ikke skal jobbe med de «vanligste» lærevanskene som dysleksi og dyskalkuli, og kompetansen derfor må finnes lokalt, overalt, er behovet for kompetanseløft langt større enn dette, sier Solem.
Produksjonsrett i høyere utdanning
Prøveprosjektet som skal sikre tilgangen til studielitteratur for studenter med lesevansker, foreslås videreført. Prosjektet er et samarbeid mellom NLB og Høgskolen i Innlandet og innebærer at studenter med lesevansker kan få bøker produsert som lydbøker. Per i dag er det kun studenter med synshemming som har en slik rett, mens studenter med lesevansker har en såkalt lånerett på lydbøker som allerede er produsert.
– Prosjektet er forhåpentlig første skritt på veien mot en full produksjonsrett for studenter med lesevansker, sier Solem.
Strid om penger til læremidler
I forbindelse med fagfornyelsen og nye læreplaner er det også behov for nye skolebøker og digitale læremidler. Regjeringen foreslår å bevilge 180 millioner kroner til dette, men ifølge Forleggerforeningen er dette altfor lite.
Heidi Austlid, administrerende direktør i Forleggerforeningen, sier til Utdanningsnytt at det bør bevilges 300 millioner til kommunene som kompensasjon for merutgifter i de årene reformen implementeres og at midlene må øremerkes.
– Mange har benyttet seg av det øremerkede tilskuddet uten å bruke av egne midler fordi kommunens økonomi er alvorlig presset. Da blir ikke kjøpekraften tilstrekkelig til at elever og lærere får tilgang til de læremidlene de har behov for, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt.
Annet fra Statsbudsjettet:
- 430 millioner kroner til tiltak for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene.
- 80 millioner kroner for å utjevne forskjeller i digital hjemmeundervisning mellom kommunene.
- 230 millioner kroner til opptrapping av lærerspesialistordningen.
- 110 millioner kroner til arbeidet mot mobbing og for et godt inkluderende læringsmiljø.
- 323 millioner til at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring.
- 46 millioner kroner til at flere skal benytte ordningen «Fagbrev på jobb».
- 172 millioner kroner for at avgangselever som går ut med hull i vitnemålet, kan få mulighet til å fullføre.
- 150 millioner kroner som skal legge til rette for et utvidet tilbud i skolen for elever som ikke får læreplass: Fagbrev som elev.