Statsbudsjettet 2020: Ja til lydbøker for studenter med lesevansker!
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Her har vi samlet nyhetene fra neste års statsbudsjett som kan angå dem med lærevansker. Regjeringen foreslår blant annet å gi midler til et prosjekt som skal utrede muligheten for å gi studenter med lesevansker samme rett til å få lydbøker som dem som har synsnedsettelser. – Dette er en god start, sier generalsekretæren i Dysleksi Norge.
Produksjonsrett i høyere utdanning
Studenter i høyere utdanning med synsnedsettelser har rett til å få bøker fra sine pensumlister produsert som lydbok – en såkalt produksjonsrett. Studenter med lesevansker har derimot kun rett til å låne bøker som allerede finnes – en såkalt lånerett.
I statsbudsjettet er det foreslått å tildele 2 millioner kroner til et prøveprosjekt mellom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Høgskolen i Innlandet for å gi bedre tilgang til studielitteratur til studenter med lesevansker.
– Dette er en god start, og det er på høy tid at studenter med lesevansker gis de samme rettighetene som studenter med synshemming. Det er en urimelig forskjellsbehandling som ikke kan fortsette, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.
Satsing på skole
Elevorganisasjonen skryter av budsjettene til skole, som, i motsetning til våre naboland som opplever kutt på kutt, prioriterer viktige satsinger. Minstenormen for lærertetthet er finansiert som den skal, det er satt av penger til nye læremidler og det er penger til stipend på yrkesfag for at det skal bli gratis å bli fagarbeider.
– Jeg er godt fornøyd med at det blir brukt såpass mye penger på skole og barnehage, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner til Utdanningsnytt.
Flate kutt for statlig sektor
For sjette året på rad foreslås et såkalt effektivisering- og avbyråkratiseringskutt som i 2020 er beregnet til 0,5 prosent. Det rammer blant annet lærerutdanningene.
– Det er dramatisk. Lærerutdanningene trenger mer, ikke mindre, penger, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til Utdanningsforbundet.no.
Handal stiller også spørsmålstegn ved om tiltaket faktisk bidrar til effektivisering.
– Kuttene er verken effektiviserende eller avbyråkratiserende. De vitenskapelig ansatte må påta seg teknisk-administrative oppgaver og får dermed mindre tid til undervisning og forskning- og utviklingsarbeid. Virkningen av kuttene blir dermed dårligere undervisning, forskning og studiekvalitet, sier Handal til Utdanningsforbundet.no.
Barnehage
Mens minstenormen for lærertetthet er finansiert for grunnopplæringen, er fortsatt barnehagelærernormen og bemanningsnormen underfinansiert. Regjeringen viser til at bemanningen har økt i 2018 og at det ordinære tilskuddet skal finansiere fortsatt økning. Samtidig er det mange av barnehagene som ikke innfrir de nye kravene.
Statped
Det er en nedgang på rundt 40 millioner i bevilgningen til Statped. 25 millioner skal overføres fra Statped til kommuner og fylkeskommuner.
Er dette et varsel om endringer i den spesialpedagogiske støttesektoren?
Arbeidsavklaringspenger (AAP) og ung ufør-tillegg
Regjeringen foreslår kutt i minsteytelsene for unge under 25 år. De foreslår også å fjerne ung ufør-tillegget til alle nye mottakere av AAP.
– Det er igjen de svake gruppene som merker det mest. Med fortsatt kutt i arbeidsavklaringspenger og med manglende tiltak for å få folk kvalifisert, inkludert i arbeidslivet, sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen til NRK.
Inkluderingsdugnad
Innsatsen under regjeringens inkluderingsdugnad foreslås styrket med om lag 50 millioner. Dette inkluderer bevilgninger til individuell jobbstøtte, innpass i arbeidslivet for personer med nedsatt arbeidsevne, og arbeidsmarkedstiltak som lønnstilskudd og mentor.
Dette vil ifølge regjeringen bidra til at flere arbeidsgivere ansetter personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en.