Spesialundervisning eller tilpasset opplæring?
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Retten til spesialundervisning er for tiden truet. Ikke fordi barn med lærevansker skal få mindre eller dårligere hjelp, men som et foreslått virkemiddel for å gjøre den ordinære opplæringen bedre og mer inkluderende.
Tekst: Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge
Foto: iStock
Dysleksi Norge er enig i at den ordinære opplæringen må bli bedre og mer inkluderende. Får man til det, blir behovet for spesialundervisning og andre ekstraordinære tiltak mindre av seg selv. Å begynne med å fjerne en rettighet er rett og slett å begynne i feil ende. Hva som skjer med de foreslåtte tiltakene, er nå opp til de sentrale myndighetene. Men å gjøre den enkelte skole bedre er i stor grad et lokalt spørsmål.
Til høsten er det kommunevalg. Kommunene kan – og må – ta grep for å bedre ivareta elever med lærevansker.
Sats på kompetanseheving
De politiske ambisjonene om å redusere andelen elever som mottar spesialundervisning gir lærere ansvaret for å ivareta elever med behov for ekstra hjelp i klasserommet. Samtidig er ikke lærerne sikret gode nok muligheter for å forvalte det ansvaret. Lærerutdanningene gir ingen innføring i hvordan en kan fange opp og følge opp elever med spesifikke lærevansker som dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Det må det gjøres noe med. I mellomtiden har kommunene alt å vinne på å prioritere lokal kompetanseheving på disse områdene. Slik blir lærerne bedre rustet til å ivareta barn og unge med lærevansker, og færre elever vil ha behov for spesialundervisning.
Tilgang på læremidler og hjelpemidler
Å ha reell tilgang til lærestoffet er en absolutt forutsetning for at elevene skal ha en sjanse til å henge med i skolearbeidet. I dag kan skolene låne lydbøker fra Statped/NLB gratis. Denne muligheten må skolene benytte seg av. Men i dag finnes det også andre løsninger som fungerer enda bedre for mange elever. Digitale lærebøker som smartbok og brettbok kan være svært viktige verktøy for elever med lærevansker. Mange skoler lar være å bestille disse bøkene med økonomiske begrunnelser. Det kan likevel bli dyrt å spare penger på denne måten.
Hjelpemidler er en bærebjelke for tilpasset opplæring for elever med spesifikke lærevansker. Men simpelthen å stille disse verktøyene til disposisjon er ikke nok. Skoler og kommuner som har en klar plan for opplæring og oppfølging av hjelpemiddelbruk, har gode muligheter for å ivareta elever med spesifikke lærevansker i klasserommet og reduserer behovet for spesialundervisning.
Prioriter PP-tjenesten!
Å spare penger på PP-tjenesten er svært dyrt. Alle kommuner må sikre at PPT har de ressursene de trenger for å følge opp med utredning og sakkyndige vurderinger tidlig nok. SSV kan diagnostiseres i barnehagealder. Dysleksi kan utredes i 2.–3. trinn. Dyskalkuli kan utredes i 4. trinn. Likevel skjer utredning gjerne langt ut i skoleløpet. Mange steder er det også lang ventetid hos PPT.
Det fører til at elevene taper årevis som kunne vært brukt til å gi verdifull hjelp. Å reparere er mye dyrere enn å forebygge.
Dysleksivennlig skole
En dysleksivennlig skole er en skole som fanger opp og følger opp. Skoler som oppfyller Dysleksi Norges 10-punkts kriterieliste, kan søke om betegnelsen «dysleksivennlig» fra Dysleksi Norge. Les mer på dysleksivennlig.no
Er din kommune villig til å ta grep?
Last opp ramme til profilbildet ditt:
Nå kan du få rammen med slagordet #fangeopp_følgeopp på ditt eget Facebook-profilbilde. Klikk her for å putte rammen oppå bildet!