Skjermene bidrar til inkludering
Flere ønsker nå skjermen ut av skolen igjen. Det vil i så fall være dårlig nytt for personer med dysleksi. For denne elevgruppen har digitaliseringen av skolen bidratt til inkludering og muligheten til å delta i undervisningen på lik linje med de andre i klassen.
Tekst: Caroline Vigestad Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge
Med Kunnskapsløftet i 2006 kom digitale ferdigheter inn i læreplanene. Omtrent samtidig kom de første digitale verktøyene for personer med lese- og skrivevansker. Disse verktøyene var kun for de få. PC-ene var store, og programmene tunge. De som fikk DAISY-spillere (lydbokavspiller) tidlig på 2000-tallet, fikk dem med et synlig klistremerke der det sto «på utlån fra HJELPEMIDDELSENTRALEN».
På dette tidspunktet var ennå ikke digitale verktøy en del av skolehverdagen. Men i løpet av årene ble verktøyene både implementert og normalisert. Elevene med behov for ekstra støtte trengte ikke lenger å være spesielle. De hadde sin skjerm med sine individuelle programmer, men det syntes ikke så godt når alle andre elever også hadde en skjerm – selv om det var annen teknologi bak deres.
Så fortsatte utviklingen, og plutselig var velferdsteknologien tilgjengelig for alle elevene i klasserommet. Det var ikke bare elevene med lesevansker som brukte opplesning. Det var ikke bare elever med skrivevansker som brukte diktering. Det var ikke bare elever med språkvansker som brukte ordstøtte.
Mange var begeistra. Teknologien ga oss muligheter, og teknologioptimistene var klare for å pakke vekk bøker og blyanter for alltid. Politikere kastet seg på og innførte ipad-skoler og 1:1 dekning av skjermer i skolen. Lærerne kastet seg rundt, og mange fant smarte måter å bruke teknologien på. De store tankene og strategiene om digitalisering er ikke ferdig tenkt. Forståelsen for hva som er god pedagogisk bruk av digitale verktøy er, for å si det mest mulig diplomatisk, varierende fra skole til skole.
Sterke motstemmer
Og nå har motstemmene kommet. De har vært der en stund, men nå er de flere, og de er sterkere. Barna utsettes for altfor mye skjerm. Hva vet vi egentlig om effektene av det? Er det et gedigent eksperiment barna våre utsettes for? Barn skal klatre i trær, leke med pinner og lese «vanlige» bøker. Flere vil nå ha skjermen ut av skolen igjen.
Er vi i ferd med å gå fra én grøft til en annen? Det er godt mulig at man noen steder bruker skjermer uten å legge til grunn pedagogfaglige vurderinger av hvordan, hvor mye og når det skal skje. Men veldig mange lærere har et svært bevisst forhold til bruk av digitale verktøy og legger til grunn kloke, pedagogiske vurderinger for jobben de gjør. Skal de ikke lenger få lov til dette?
En bonus for elever med særskilte behov
Digitaliseringen av skolen har handlet om helt andre ting enn å ivareta elever med særskilte behov. Men for våre medlemmer har det vært en voldsomt fin bonus. Fra først å få tilgang til spesielle verktøy til nå å få tilgang til digitale verktøy uten å måtte være spesiell i det hele tatt, opplever disse elevene en helt annen og langt mer inkluderende skolehverdag i dag enn før. Skjermen, eller rettere sagt teknologien bak, som for eksempel talesyntese og talegjenkjenning, gir dem tilgang til læring på samme tid og samme sted som de andre elevene.
Digitaliseringen av skolen har fortsatt betydelige utfordringer for elevene, lærerne og dem som styrer skolene. Det er personvernutfordringer, utfordringer for læremiddelfeltet, en stadig økende jukseproblematikk og mange andre etiske og praktiske hensyn.
Men å fjerne skjermene helt er en dårlig idé. Digitale ferdigheter står fortsatt helt sentralt i læreplanene. Elevene med for eksempel dysleksi hadde fortsatt hatt sine rettigheter og de hadde fått tilgang til digitale verktøy. Men de hadde blitt spesielle igjen. La oss bruke mulighetene teknologien gir oss, samtidig som vi tar på alvor alle de store utfordringene det fører med seg. La oss ikke rykke helt tilbake til start. Og kanskje foreldrene må ta litt ansvar for den totale skjermbelastningen på fritida?
En forkortet versjon av denne kronikken har tidligere stått på trykk i Morgenbladet.