Nå skal nasjonale prøver tilrettelegges: – En stor seier!

Help

Utdanningsdirektoratet anbefaler Kunnskapsdepartementet å tillate tilrettelegging ved nasjonale prøver i lesing på norsk og samisk. Det skal gjelde for elever som har godkjent bruk av lesehjelpemidler i opplæringen. Dette er en stor interessepolitisk seier for Dysleksi Norge.

LESEFORSTÅELSE: – Den ferdigheten som er viktig for disse elevene i utdanning og arbeid, er å forstå det de leser. Om man bruker briller, leselist eller lesestøtte, er mindre viktig, sier generalsekretær i Dysleksi Norge Caroline Solem. (Foto: iStock)

Dysleksi Norge har i mange år jobbet for tilrettelegging av nasjonale prøver i lesing. I desember 2021 ga Kunnskapsdepartementet et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å utrede muligheter for tilrettelegging av prøvene.

«Utdanningsdirektoratet må underveis i utredningen ha dialog med Dysleksi Norge, og andre relevante aktører som blir berørt av eventuelle endringer», skrev Kunnskapsdepartementet i oppdragsbeskrivelsen til Utdanningsdirektoratet.

Dysleksi Norge leverte sitt innspill i januar 2022.

I februar ble det kjent at Utdanningsdiretoratet anbefaler tilrettelegging av prøvene.

Generalsekretær Caroline Solem
Generalsekretær i Dysleksi Norge Caroline Solem. (Foto: Dysleksi Norge)

– Dette er en kjempestor seier for alle elevene det gjelder, for foreldre som har fått hjem gråtende barn, og for lærere som har stått fortvilet på sidelinjen uten å kunne hjelpe, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.

– Vi mener vi har funnet en god balanse og vil takke Dysleksi Norge for et godt samarbeid over tid med faglige innspill og nyttige diskusjoner, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen.

Direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen
Direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen. (Foto: Utdanningsdirektoratet)

Vise frem leseforståelsen

Nasjonale prøver skal både gi informasjon om enkelteleven, som læreren kan bruke i oppfølgingen av den enkelte elev, men resultatene skal også brukes i nasjonal statistikk for å måle skolekvalitet på alle nivåer. Det betyr at man for eksempel skal kunne se systematiske forskjeller mellom landsdeler og bruke den informasjonen man har, når man utformer politikk og fordeler ressurser.

Dysleksi Norge har møtt mye motstand underveis, blant annet fordi man har vært bekymret for at en tilrettelegging vil gjøre at man mister nasjonal informasjon om elevers avkodingsferdigheter. Det betyr kort fortalt ferdigheten til å tolke bokstaver om til lyder og ord.

Man sier gjerne at lesing består av avkoding og forståelse. Elever med dysleksi strever med avkoding, men ikke forståelse. Hvis man tilrettelegger med hjelpemidler, får man hjelp til avkodingen, men må fortsatt ha forståelse.

– Det strider nok mot manges rettferdighetssans at man måler skolekvalitet gjennom enkeltelevers prestasjoner og også insisterer på at man skal sette elever med dysleksi i en testsituasjon som de åpenbart ikke vil mestre, kun for å få bekreftet informasjon man allerede har: Disse elevene har dårlige avkodingsferdigheter. Men de kan ha god leseforståelse, og det må de få lov til å vise! sier Solem.

Dette er en kjempestor seier for alle elevene det gjelder

Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge

Verdifull informasjon

Dysleksi Norge har hele tiden ment at nasjonale prøver i lesing burde kunne tilrettelegges for elever som har dokumenterte og vedvarende avkodingsvansker. Det vil blant annet gjelde elever med dysleksi, men også elever med enkelte typer språkvansker. Konsekvensen av dette er at elever som uten tilrettelegging sannsynligvis ville skåret på laveste nivå, får muligheten til å vise sin reelle leseforståelse.

Når man analyserer resultatene, må man da både se på andelen elever som skårer på de laveste nivåene, men også andelen som har fritak fra prøven, og andelen som har fått tilrettelegging.

På denne måten kan man si noe om andelen elever som strever med avkoding: Både ved å se på dem som skårer på laveste nivå, og dem som har fått tilrettelegging, og man får verdifull tilleggsinformasjon om de faktiske (og praktiske) leseferdighetene til elever som har dysleksi.

– Tilrettelegging av nasjonale prøver kan gi oss verdifull informasjon om hvor gode leseferdigheter elever med dysleksi har når de får bruke hjelpemidler. Det kan gi informasjon om geografiske forskjeller og være en indikator på kvalitet i den tilpassede opplæringen, sier Solem.

God dialog med Udir

Dysleksi Norge er kjempeglade for at det nå åpnes for tilrettelegging av de nasjonale prøvene.

– Jeg vil trekke frem den gode dialogen vi har hatt med Utdanningsdirektoratet i denne saken. De har vært lyttende og interessert i å finne en løsning, som samtidig kan ivareta alle de hensynene som de må ta, sier Solem.

Utdanningsdirektoratet anbefaler

  • at retningslinjer for bruk av hjelpemidler på nasjonale prøver i lesing endres til å inkludere bruk av hjelpemidler til opplesing av tekst.
  • at det kun er elever som har godkjent bruk av hjelpemidler til opplesing i opplæringen som skal gis adgang til bruk av disse også på nasjonale prøver.
  • at resultatene fra prøvene inkluderes i de aggregerte dataene og den nasjonale statistikken.

Fakta om nasjonale prøver

  • Prøvene er obligatoriske for alle elever på 5., 8. og 9. trinn.
  • Fra og med høsten 2022 blir nasjonale prøver gjennomført i ny digital løsning.
  • Nasjonale prøver gjennomføres mandag 5. september til fredag 30. september 2022.

Les også: