Kort introduksjon i rettskildene

Det følger av opplæringsloven (heretter oppl.) § 11-7 at vurderingen for hvorvidt eleven har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, undersøkes ved hjelp av en utredning og sakkyndig vurdering utført av PPT. PPT skal ta stilling til om eleven trenger individuelt tilrettelagt opplæring.

I lovens § 11-8 er det oppstilt visse minstekrav som en sakkyndig vurdering skal inneholde: Elevens utbytte av den ordinære opplæringen, hvorfor eleven eventuelt ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, hva som er realistiske opplæringsmål for eleven, hvilke tiltak som kan gi et tilfredsstillende utbytte av opplæringen og ikke minst hva slags kompetanse de som skal gi opplæringa bør ha.

Vurderingen av minstekravet til elevens utbytte av den ordinære opplæringen tilsvarer vurderingen i oppl. §§ 11-4, 11-5 første ledd og 11-6 første ledd. Her må PPT ta stilling til  hvordan den ordinære undervisningen er tilrettelagt etter elevens problemer og behov. Utredningen i den sakkyndige vurderingen bør klargjøre hvilke områder eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen og hvor omfattende dette er.

Videre vil PPT vurdere i hvert enkelt tilfelle hvor omfattende en sakkyndig vurdering vil være, jf. merknad til § 11-8. Dersom eleven har behov for tilrettelegging fra en med en særskilt kompetanse, skal dette komme frem i den sakkyndige vurderingen fra PPT.

PPT må også utrede hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven å nå i de ulike fagene. Dette må sees i sammenheng med hvilket utbytte eleven har og hva som er realistiske utviklingsutsikter for eleven, jf. § 11-6.

Elevens utbytte avhenger av den ordinære opplæringen til den enkelte skole og skolens evner og muligheter til å tilpasse den ordinære opplæringen til elevens utfordringer. PPT må da kartlegge hvilket opplæringstilbud som passer best med tanke på elevens utfordringer.

Det følger av oppl. 11-7 tredje ledd at eleven eller foresatte må samtykke før kommunen eller fylkeskommunen gjennomfører en sakkyndig vurdering, og før de fatter et vedtak. Tilbudet skal utarbeides i samråd med eleven og foreldrene, og det skal legges stor vekt på hva eleven og foreldrene mener.

Dersom elevens foresatte og/eller eleven selv vil supplere, eller ikke er enig i innholdet i utredningen, kan de innhente en alternativ vurdering fra en sakkyndig. Dersom foresatte og/eller eleven gjør dette, kan denne vurderingen også en del av vurderingen når skolen treffer et enkeltvedtak om eksempelvis individuelt tilrettelagt opplæring. Den alternative vurderingen blir, i tillegg til den som utarbeides fra PPT, en del av sakens dokumenter.

Hovedregelen er at foresatte selv må betale for denne alternative vurderingen. Unntaket er dersom den alternative utredningen fører til omgjøring av vedtaket til gunst for eleven, jf. forvaltningsloven § 35. Forvaltningsloven § 36 gir i slike tilfeller søkerne en rett til å få dekket vesentlige og nødvendige kostnader.

I enkelte tilfeller kan manglende utredning og spesialundervisning utløse et erstatningsansvar for kommunen. I LA-2009-159207 besluttet lagmannsretten at kommunen var erstatningsansvarlig for manglende tilrettelegging av skoletilbudet. A ble utredet for dysleksi og ADHD i voksen alder, men hadde i sin grunnskoletid blant annet slitt med store konsentrasjonsvansker og store lese- og skrivevansker. A ble ikke utredet i løpet av skolegangen sin, men hadde noen lese- og skrivetester. Han ble heller ikke tilbudt noen form for ekstrahjelp. Problemstillingen i saken var om A hadde slike lese- og skrivevansker i grunnskolen og om han fikk tilfredsstillende opplæring, sett hen til hans problemer.

Det er klart at A i denne saken aldri var til sakkyndig vurdering etter § 11-7 (tidligere oppll. § 5-3), og at all undervisning i grunnskolen skjedd i.h.t det ordinære undervisningstilbudet. Lagmannsretten uttaler at As problemer m.t.p tilpassing til ordinær undervisning ble synlige tidlig i barneskolen. As vanskelige skolesituasjon utviklet seg gradvis gjennom hele barneskolen, og ble tilslutt alarmerende i syvende klasse.

Lagmannsretten finner det lite tvilsomt at det ble åpenbart at A ikke hadde konkret utbytte av det ordinære opplæringstilbudet i løpet av syvende klasse og at vilkårene i § 11-6 (tidligere oppll. § 5-1) klart var oppfylt. Det er heller ikke tvilsomt at kommunen hadde tilgjengelige ressurser til å foreta utredningen. Avslutningsvis uttaler lagmannsretten at siden problemene ikke ble utredet i tide, mistet A muligheten til å få relevante hjelpetiltak.