Lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat og kandidat for fagbrev på jobb

Det finnes flere måter å ta videregående opplæring i bedrift på. Opplæringsloven §7-1 beskriver forskjellen på disse:

• Lærling: Lærekontrakt med sikte fagprøve eller svenneprøve
• Praksisbrevkandidat: Opplæringskontrakt med sikte på en praksisbrevprøve.
• Lærekandidat: Opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve (kompetanseprøve).
• Kandidat for fagbrev på jobb: Kontrakt om opplæring på grunnlag av allsidig praksis og realkompetanse med sikte på fag- eller svenneprøve.

(Samlebegrep for alle de fire: Lærlinger og kandidater)

Bytte underveis

Hvis det i løpet av læretiden viser seg at du ikke klarer å oppnå den kompetansen som var tenkt, eller at du kan klare å oppnå en høyere kompetanse enn det som var tenkt, kan du bytte:

• Fra lærekandidat til lærling eller praksisbrevkandidat.
• Fra lærling til praksisbrevkandidat eller lærekandidat.
• Fra praksisbrevkandidat til lærling eller lærekandidat.

Dette står i opplæringsloven § 7-3.

Rett til opplæring

I skolen: Når lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater får opplæring i skole, gjelder reglene for elever, se oppl. § 7-1 andre ledd. Les mer på lover og regler for skolen.

I bedrift: Lærlinger og kandidater har rett til opplæring i samsvar med kontrakten som er inngått med lærebedriften, oppl § 7-1. Av kontrakten skal det stå hvem som har ansvaret for de forskjellige delene av opplæringen etter den fastsatte læreplanen, se oppl. § 7-2.

Rett til spesialundervisning og tilgang til PPT

I skolen: Når lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater får opplæring i skole, gjelder reglene for elever, jf. oppl § 7-1. Det inkluderer tilrettelagt individuell opplæring og sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten.

I bedrift: Lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater har samme tilgang til PPT som elever i videregående, se oppl. § 7-4.

Bestå med stryk i inntil to fellesfag

Lærlinger som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i inntil to av fellesfagene, kan likevel gå opp til fag- eller svenneprøven, jf. opplæringsforskrifta § 9-57 andre ledd.

Praksisbrevkandidater som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i ett av fellesfagene, kan likevel gå opp til fag- eller svenneprøven, jf. § 9-57 tredje ledd.

Du kan altså søke om å få fullverdig vitnemål, selv om du har stryk i ett fellesfag hvis du har en sakkyndig vurdering fra PPT som viser at du har store lærevansker i faget/fagene, se § 9-49. Statsforvalteren avgjør søknaden om dokumentasjon etter denne paragrafen.

Hvis du ikke får innvilget fritak etter denne paragrafen, må du bestå fagene etter at prøven er holdt dersom du skal få utferdiget fag- eller svenneprøven eller praksisbrev, se § 9-57 siste ledd.

I forskrift til opplæringsloven § 9-49 står det at elever, lærlinger og praksisbrevkandidater i yrkesfaglige utdanningsprogram som har store lærevansker, kan søke om vitnemål selv om de ikke har bestått alle fagene.

For elever og lærlinger gjelder dette de som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i ett eller to fellesfag.

For praksisbrevkandidater gjelder det de som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i ett fag.

Det må foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT som dokumenterer lærevanskene i den videregående opplæringen. Det er Statsforvalteren som avgjør søknaden, men ikke før overgangen fra trinn 2 til trinn 3.