Individuelt tilrettelagt opplæring (tidligere kalt spesialundervisning)
I opplæringsloven § 11-6 står det at elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring hvis de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringa. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på utviklingsmulighetene til eleven. Opplæringstilbudet skal utformes slik at det kan gi et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sammenlignet med andre elever, og i tråd med de opplæringsmålene som er realistiske for eleven.
I merknad fra Prop. 57 L står det at hvorvidt en elev har denne retten, kommer an på en konkret faglig-pedagogisk vurdering av elevens utbytte.
PPT skal alltid gi en sakkyndig vurdering før vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.
For elever som har et visst utbytte kan det være nok at vedtaket omfatter noen få timer i uka i noen fag eller deler av fag. For elever som har svært lite utbytte, eller ingen form for utbytte, må større deler av opplæringen legges til rette.
Som utgangspunkt for vurderingen av hva den individuelt tilrettelagte opplæringen skal gå ut på, gjelder prinsippet om likeverdig opplæring. Det vil si at tilbudet skal likeverdig med det tilbudet andre elever får. Opplæringen skal forstås som likeverdig når elever som får individuelt tilrettelagt opplæring har de samme mulighetene. Målene skal også være realistiske for dem, som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære tilbudet.
Vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og krav om sakkyndig vurdering
I opplæringsloven § 11-7 står det at før det fattes vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring etter §11-6, Så skal det innhentes en sakkyndig vurdering fra PPT. PPT skal ta stilling til om eleven trenger individuelt tilrettelagt opplæring.
Kommunen eller fylkeskommunen kan bare avvike fra den sakkyndige vurderingen hvis de mener at eleven kan få tilfredsstillende utbytte på en annen måte. Det må isåfall begrunnes i vedtaket. I vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring kan det gjøres unntak fra reglene om innholdet i og organisering av opplæringen.
Eleven eller foreldre må samtykke før det gjøres en sakkyndig vurdering og før det fattes et vedtak. Tilbudet om individuelt tilrettelagt opplæring skal utarbeides i samråd med eleven og foreldrene. Det skal legges stor vekt på hva de mener.
I merknad fra Prop. 57 L til § 11-7 står det at foreldre skal samtykke frem til at barnet er fylt 15 år, og at barn som har fylt 15 år samtykker selv.
I merknaden står det også at hvis en elev selv eller foreldrene til eleven mener at han eller hun ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, kan de kreve at kommunen eller fylkeskommunen gjennom et enkeltvedtak tar stilling til om eleven har krav på individuelt tilrettelagt opplæring.
Hva den sakkyndige vurderinga skal inneholde
I opplæringsloven § 11-8 står det at den sakkyndige vurderingen skal inneholde:
Eleven sitt utbytte av opplæringen
- Hvorfor eleven eventuelt ikke har (eller kan få) utbytte av opplæringen
- Hva som er realistiske opplæringsmål for eleven
- Hvilke tiltak som kan gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen
- Hvilken kompetanse de som skal gi opplæringen bør ha (hvis det skal gjøres unntak)
I merknad fra Prop. 57 L står det at dette er et minimum av hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde. Det står også i merknaden at i vurderinga av hva slags tiltak som kan gi tilfredsstillende utbytte, må de ta utgangspunkt i hovedløsningen, altså den opplæringen som klassen får. PPT skal dermed også ta stilling til om, og i såfall hvordan, hovedløsningen kan legges til rette slik at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte. PPT skal også alltid ta stilling til om eleven trenger individuelt tilrettelagt opplæring.
I Prop. 57 L (side 189) står det at punkt b også dekker at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til lærevansker hos eleven eller andre særlige forhold som er viktige for opplæringen.
Kompetansekrav til den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring
I opplæringsloven § 11-9 står det at den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring må oppfylle kompetansekravene for å bli ansatt i lærerstilling og kravene om relevant kompetanse i faget det skal undervises i (§§ 17-3 og 17-4). I vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring er det mulig å gjøre unntak, men kun dersom det vil gi eleven bedre opplæring. Unntak kan bare gis til personer med universitets- eller høgskoleutdanning som gjør dem særlig egna til å ivareta elevens behov.
Individuell opplæringsplan
I opplæringsloven § 11-10 står det at skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan for elever som får individuelt tilrettelagt opplæring. I planen skal det stå hva som er målet for og innholdet i opplæringa, og hvordan den skal drives.
I merknad fra Prop. 57 L står det blant annet at planen skal ta utgangspunkt i overordna del av læreplanverket og læreplanen i de ulike fagene.
Årlig evaluering av utbyttet av den individuelt tilrettelagte opplæringa
I opplæringsloven § 11-11 står det at skolen skal utarbeide en skriftlig oversikt over innholdet i den individuelt tilrettelagte opplæringen eleven har fått, og dette skal skje én gang i året.
Tidsfrister
Opplæringsloven hjemler ikke hvilke tidsfrister som gjelder for PPTs behandling av saker om individuelt tilrettelagt opplæring, men dette skal suppleres med reglene om tidsfrister for enkeltvedtak i forvaltningsloven.
"Uten ugrunnet opphold"
Det følger av forvaltningsloven § 11 a første ledd at forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken «uten ugrunnet opphold». Siden den sakkyndige vurderingen er en del av saksforberedelsen til enkeltvedtaket, gjelder kravet om at saken skal behandles «uten ugrunnet opphold» også for PPT.
Videre følger det av forvaltningsloven § 11 a tredje ledd at dersom et enkeltvedtak ikke kan vedtas innen én måned etter at PPT har mottatt henvendelsen, skal det gis et foreløpig svar. Dette svaret skal inneholde hvorfor henvendelsen ikke kan behandles innen fristen, og hvis det er mulig, skal det informeres om når et svar kan ventes. Dette innebærer at PPT skal varsle skolen dersom deres saksbehandlingstid gjør at fristen på én måned ikke kan opprettholdes. Skolen skal da sende ut et foreløpig svar til foresatte/eleven.
Begrunnelsesplikt
Det følger av oppll. § 11-7 andre ledd første og annet punktum at kommunen har en særskilt begrunnelsesplikt dersom de skal avvike den sakkyndige vurderingen. Denne plikten går ut over forvaltningsloven § 25 sine generelle krav til innhold i begrunnelsen i enkeltvedtakssaker. Kommunen må da begrunne hvorfor de mener at eleven får sine rettigheter oppfylt etter opplæringsloven.
Klage på enkeltvedtak
Avslag på søknad om individuelt tilrettelagt opplæring er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgangen, fristen for å klage, hvem som er klageinstansen og hva fremgangsmåten ved klage er. I første omgang skal klagen sendes til rektor ved skolen, Dersom skolen ikke gir medhold i klagen, skal klagen sendes til Statsforvalteren for endelig behandling.
Samsvar mellom vedtak og faktisk tilbud
Skolen skal planlegge, utarbeide og gjennomføre opplæringen slik den individuelt tilrettelagt opplæring er beskrevet i vedtaket. Dersom det ikke er samsvar mellom omfanget av den individuelt tilrettelagte opplæringen som er fastsatt i enkeltvedtaket, og det faktiske opplæringstilbudet eleven får, kan foresatte og/eller eleven klage på innholdet i undervisningen.
Det er imidlertid ikke adgang til å klage på innholdet i IOP. Det er derfor viktig at foresatte og eleven gjør seg kjent med innholdet i enkeltvedtaket og følger med på hvilket opplæringstilbud eleven faktisk mottar. Eleven har, gjennom enkeltvedtaket, en rett på at opplæringstilbudet til eleven er forsvarlig. Dersom opplæringstilbudet ikke er i tråd med vedtaket, kan dette føre til at undervisningen ikke lengre er forsvarlig. Dette vil medføre at skolen ikke oppfyller sine forpliktelser etter opplæringsloven. Elevens foresatte og/eller eleven kan dermed klage på innholdet i undervisningen, selv om de ikke kan klage på IOP-en i seg selv.
I Sivilombudsmannens sak 2019 1030 behandlet ombudsmannen en sak om manglende svar fra Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune på henvendelser om blant annet individuelt tilrettelagt opplæring (tidligere kalt spesialundervisning). Klager (heretter A) henvendte seg ved flere anledninger til Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune angående individuelt tilrettelagt opplæring på vegne av hennes sønn.
Da hun ikke fikk svar, klaget hun på det manglende svaret til ombudsmannen. Selv etter ombudsmannen tok kontakt med Byrådsavdelingen, tok det flere måneder før A fikk svar på sine henvendelser. Byrådsavdelingen begrunnet dette med store saksrestanser, antall henvendelser fra klager og omfanget av henvendelsene. Ombudsmannen påpeker at siden det i denne saken gjaldt individuelt tilrettelagt opplæring, vil aktualiteten forsvinne dersom saksbehandlingen tar for lang tid. Ombudsmannen konkluderte med at det forelå brudd på forvaltningsloven § 11a om å gi foreløpig svar. Videre uttaler ombudsmannen at det er alvorlig at byrådsavdelingen gjentatte ganger hadde brutt forvaltningsloven og interne rutiner ved håndtering av henvendelsene fra A.
