Help

Fagbrev med stryk i inntil to fellesfag

Fagbrev med stryk i inntil to fellesfag

Grundig innføring. Tilbake til rettigheter i skolen.
  • Lærlinger som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i inntil to av fellesfagene, kan likevel gå opp til fag- eller svenneprøven (§3-48 andre ledd).
  • Praksisbrevkandidater som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i inntil ett av fellesfagene, kan likevel gå opp til fag- eller svennep...

    Hvorfor får jeg ikke tilgang til mer av innholdet?

    Denne siden er tilgjengelig for personlige medlemmer.

    Les mer om medlemskap her!

    Du kan melde deg inn her

    LOGG INN

Fagbrev med stryk i inntil to fellesfag

Grundig innføring. Tilbake til rettigheter i skolen.
  • Lærlinger som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i inntil to av fellesfagene, kan likevel gå opp til fag- eller svenneprøven (§3-48 andre ledd).
  • Praksisbrevkandidater som har fulgt opplæringen, men ikke bestått i inntil ett av fellesfagene, kan likevel gå opp til fag- eller svenneprøven (§3-48 andre ledd).

De kan også søke om å få fullverdig vitnemål selv om de har stryk i henholdsvis ett eller to fellesfag, hvis de har en sakkyndig vurdering fra PPT som viser at eleven har store lærevansker i faget/fagene. Det er rektor som fatter vedtak (§3-42).

Hvis de ikke har innvilget fritak etter §3-42, må de fremstille seg til fag- eller svenneprøven før det har gått to år (§3-48 andre ledd).

balance-gb05450ac3_1280

Merk at en ny opplæringslov er vedtatt i Stortinget. Den nye opplæringsloven med forskrifter skal etter planen gjelde fra august 2024. Frem til da gjelder dagens opplæringslov av 1998 med forskrifter. Les mer på Utdanningsdirektoratet siden nettsider.

Det betyr at den gamle opplæringsloven fortsatt gjelder i skoleåret 2023/2024. Denne artikkelen baserer seg på den gamle opplæringsloven, og vil bli oppdatert når ny lov trer i kraft. 

Introduksjon i rettskildene

I følge § 3-44 er utgangspunktet for å få fag-, svenne- eller praksisbrev at alle relevante fag og eksamener må være bestått. Reglene om unntak ved yrkesfaglige utdanningsprogram hjemles i forskrift til opplæringsloven § 3-44 a. Bestemmelsen regulerer tilfeller der eleven kan få vitnemål som gir yrkeskompetanse selv om han eller hun ikke oppfyller vitnemålskravene.  

Bestemmelsens første ledd regulerer hvilke elever og lærlinger som kan få vitnemål selv om vitnemålskravene ikke er oppfylt. Elever og lærlinger med ikke bestått karakter i inntil to fellesfag, kan likevel få vitnemål og fag- eller svennebrev. Tilsvarende gjelder praksisbrev for praksisbrevkandidater som ikke har bestått i et fellesfag. Ikke bestått vil si at eleven eller lærlingen har karakteren 1 i standpunkt eller at det ikke er grunnlag for vurdering i faget, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-3 og § 3-18. Det er viktig å merke seg at bestemmelse kun gjelder for fellesfagene, ikke programfagene. Dersom eleven eller lærlingen ikke har bestått alle programfagene, gjelder hovedregelen i § 3-44 om at det ikke kan utferdiges vitnemål.  

Videre i første ledd er det regulert at det må foreligge en ny sakkyndig vurdering fra PPT som viser at eleven har store lærevansker i det/de aktuelle faget/fagene. Hva som er ny nok dokumentasjon, er det rektor som avgjør. Se egen artikkel om utredning for å lese om hvordan man skal gå frem for å få en sakkyndig vurdering.  

Det følger av andre ledd at det ikke er adgang til å gi en forhåndsgodkjenning. Dette innebærer at det ikke kan innvilges fritak umiddelbart etter at eleven har fått ikke bestått i et fag. Dette understrekes også i Rundskriv Udir-1-2010. Vedtak kan tidligst vedtas ved overgangen fra Vg2 til Vg3.   

Tredje ledd fastslår at det er rektor som avgjør søknader om vitnemål selv om noen av vitnemålskravene ikke er oppfylt. Merk at bestemmelsen kun gjelder for vitnemål som gir yrkeskompetanse, jf. tredje ledd. Bestemmelsen kan ikke brukes til vitnemål for studiekompetanse.