Helt misforstått at hjelpemidler gir fordeler
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Elever med dysleksi får ikke bruke hjelpemidler under norskprøven for innvandrere. Grunnen er en bekymring for at slik tilrettelegging fører til at prøven ikke måler det den er ment til å måle. «Det er viktig at bruk av lese- og skrivestøtte ikke fører til at kandidaten får bedre resultat på prøven enn den kompetansen han eller hun reelt sett har», sier Trine Skei Grande i sitt svar til stortingsrepresentant Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet.
Å være bekymret for at elever med dysleksi skal få for mye hjelp synes å basere seg på en manglende forståelse for hva dysleksi egentlig er. Det er åpenbart at en elev med dysleksi får bedre resultater med hjelpemidler enn uten. Hvis det ikke hadde vært sånn ville det heller ikke vært noe poeng i å bruke hjelpemidler. Hele poenget er å la personer som har dysleksi, en vedvarende vanske med rettskriving, få kompensere for sine vansker. I dette er det viktig å forstå to ting:
- Hjelpemidler skriver ikke for deg
- Dysleksi er en vedvarende vanske
Hjelpemidler hjelper deg å skrive rett og er spesiallaget for å støtte personer med dysleksi i skriveprosessen. Hvis du ikke kan skrive, eller hvis du ikke kan språket, vil ikke hjelpemiddelet hjelpe deg.
Dysleksi er en vanske som fører til vedvarende problemer med skriving, og særlig rettskriving. Derfor trenger de slik hjelp. Uten slik hjelp, vil en skriftspråklig ferdighetsmåling først og fremst måle symptomene på dysleksi, og ikke på personens språklige ferdighetsnivå for øvrig.
Hvis man skal insistere på at rettskriving er så viktig at man ikke kan få utdanning, jobb eller varig opphold i Norge på grunnlag av dette, ekskluderer man mange mennesker på et svært svakt grunnlag.
Det vi risikerer er at personer med gode språklige ferdigheter, gode muntlige ferdigheter, men som staver dårlig uten hjelpemidler, ikke gis muligheter i Norge.