Hver enkelt skole har sin vurderingskultur, skapt av de indre rammene en har. Organisering, prioriteringer, kultur og fagtradisjoner. Lærernes egen skolegang og den allmenne oppfatningen som råder. Et eksempel er to ungdomsskoler jeg kjenner, de ligger i samme kommune. På den ene skolen bruker de diktering aktivt for elever som trenger det. På den andre skolen får ikke elever som trenger det dette tilbudet.  Sterke enkeltlærere mener at det er «fjusk». Det er svært uheldig at praksis er så forskjellig, ja det er rett og slett urettferdig. Det bryter også med prinsippet om god underveisvurdering.

Underveisvurdering:

Det er viktig å minne om at all vurdering før eksamen er underveisvurdering. Det vil si at alt vi gjør før eksamen på 10.trinn kommer inn under underveisvurdering. Hensikten med underveisvurdering er ikke å få vite hvor dårlig du er, men det skal bidra til læring og lærelyst.

 «All vurdering som blir gjord før opplæringa er avslutta, er undervegsvurdering. Undervegsvurdering i fag skal vere ein integrert del av opplæringa, og skal brukast til å fremje læring, auke kompetansen i faga og gjere opplæringa betre tilpassa den enklete. Undervegsvurdering og lærernes vurderingspraksis» (Opplæringsforskrifta, 2024, § 9-11).

I underveisvurdering i fag skal eleven:

• Delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglig utvikling.
• Forstå hva de skal lære, og hva som blir forventet av dem.
• Få vite hva de mestrer.
• Få råd om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin.

I stedet for å diskutere hva en elev med dysleksi har rett på, kan vi snu hele spørsmålet på hodet: Hvor langt kan vi dra vurderingspraksisen vår slik at eleven får vist det hen kan? Hvor mye av handlingsrommet bruker vi? Hensikten med underveisvurdering er at eleven skal få vist det hen kan, og ikke minst få veiledning videre. Det står ikke at de skal få vite hva de IKKE mestrer, det står at de skal få vite hva de mestrer. Det er en stor forskjell, Da kan nødvendigvis ikke alle elever alltid ha samme vurderingsform.

Hva betyr dette i praksis?

Valg av vurderingsform vil ofte være avgjørende for om elever med fagvansker får vist det hen kan. Underveisvurdering åpner muligheter til å se om eleven har kompetanse i svært mange forskjellige situasjoner. En trenger ikke å lage en tradisjonell skriftlig prøve for å finne ut hva eleven kan. Med en gang en snevrer inn og velger en felles skriftlig prøve, vil det være behov for tilrettelegging for enkeltelever. Spriket ute er stort. Fortsatt jobber en del skoler veldig tradisjonelt, med mye skriftlige prøver og heldagsprøver alt fra 8.trinn. Da er det stor sjanse for at en ikke følger vurderingsforskriften.

Dette kan være lurt å passe på:

1. Velg flere vurderingsformer, slik at alle elevene kan få vist det de kan.
2. Dra elevene med inn i planleggingen av vurdering.
3. Sørg for at alle elever vet hva de skal lære, og hvordan.

Vanlige tilrettelegginger:

• Bruk lese- og skrivestøtte. Her må det jobbes systematisk med opplæring. Husk: elever med dysleksi må være selv stendige på verktøyene sine. Her må alle skoler og kommuner ha gode rutiner. Alt for mange kommer til videregående uten kunne bruke kompenserende hjelpemidler.

Lese- og skrivestøtte finnes i mange programmer. Hensikten med disse programmene er å lese opp tekst på skjerm, og å støtte i skrivingen.

• Støtte i skrivingen kan være retteprogram. Dette har elever med dysleksi rett til å bruke på alt skriftlig arbeid. Ikke minst er dette viktig i språkfagene. Tale til tekst/diktering er også nyttig verktøy for elever som sliter med å skrive.
• Fagsamtaler, eller andre muligheter for å vise hva en kan muntlig. Det er lurt å lære eleven å bruke film eller lydfil, slik at eleven kan vise kompetansen sin selv når det er vanskelig å gjennomføre dette i praksis. Dette handler ofte om organisering
• Lengre tid. Det er helt opp til læreren hvor lang tid en elev får til å gjennomføre en vurdering. Trenger en elev lengre tid på en vanlig matteprøve, så er det bare å fikse det. Her igjen, handler det om organisering.

Det å fange elevene i å gjøre noe bra og vise kompetanse er grunntanken i lov og forskrift. Selvfølgelig skal elevene forberedes på å gjennomføre sluttvurdering. De elevene som trenger det skal ha vedtak om særskilt tilrettelegging. Dette må avtales og forberedes på forhånd. Tilbake til de skolene som hadde ulik praksis i bruk av tale til tekst/diktering. Til eksamen, også skriftlig eksamen i engelsk og norsk, kan en lage et enkeltvedtak der elever som trenger det bruker dette verktøyet.

Siden praksis der ute er så forskjellig: Ta en diskusjon i kollegiet. Bruker vi en liten del av banen? Har vi et handlingsrom vi ikke bruker? For å få en felles input: se gjerne foredraget til Kjell Evensen her på Fagmedlem.

Kilder:

Evensen, Kjell. (2025). Helhetlig vurderingspraksis i skolen (2. utg.). Fagbokforlaget.

Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (2024). Forskrift til opplæringslova (FOR-2024-06-03-900). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2024-06-03-900/§9-11