Fritak fra vurdering i 2. fremmedspråk i videregående skole
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunnskapsdepartementet har besluttet ikke å gjøre endringer i forskriften nå, men vurdere spørsmålet på nytt etter at utredningene fra opplæringslovutvalget og Lied-utvalget er levert. Det betyr at dagens dispensasjonsordning videreføres inntil videre.
– Hele denne prosessen har tatt altfor lang tid. Når det er sagt, er det nå så kort tid til de nevnte utvalgenes innstillinger skal leveres at det virker mer hensiktsmessig å vente på dem. Men da forventer vi at en ny forskrift er klar til høsten 2020 og at denne forskriften ivaretar elevene på en god måte, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.
I forslaget til ny forskrift som ble sendt på høring i desember 2018 ble det foreslått en rekke ulike modeller for fritak. Felles for de ulike modellene var et vilkår om spesialundervisning for at det skulle være mulig å søke om fritak.
– Forslaget om å knytte fritak opp mot et vedtak om spesialundervisning ville slått svært uheldig ut. For det første er det svært få som får spesialundervisning i videregående, og det ville ført til en helt unødvendig økning i søknader om spesialundervisning kun for å kunne søke om fritak. Slik sett er saksbehandlingsintruksen som gjelder nå, bedre enn de forslagene som forelå, sier Solem.
Både opplæringslovutvalget og Lied-utvalget leverer sine rapporter til kunnskapsdepartementet i desember 2019. Disse vil trolig inneholde mange forslag som er relevante for elever med ulike typer lærevansker.
Hva sier den midlertidige instruksen?
Den midlertidige instruksen åpner for fritak fra vurdering i 2. fremmedspråk på studieforberedende linje i VGS. Det gjelder fransk, tysk, spansk etc. og ikke engelsk. For å kunne søke om fritak fra vurdering må eleven ha dokumentasjon på:
- dysleksi eller spesifikke språkvansker fra PPT eller andre sakkyndige.
- at eleven er «så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter».
- Dokumentasjonen bør være fra PPT eller annen sakkyndig instans.
- Eleven søker til Fylkesmannen.
- Utdanningsdirektoratet er klageinstans.
- Dysleksi Norge anbefaler at det søkes så tidlig som mulig i skoleåret ettersom det ofte kreves en god del dokumentasjon som det kan vær tidkrevende å hente inn.
Bakgrunn:
· I 2014/2015 klaget to elever i videregående til Likestillings- og diskrimineringsombudet. De mente at det er diskriminerende at elever med lese- og skrivevansker må ha to fremmedspråk på videregående (studieforberedende program) for å få fullverdig vitnemål.
· Ombudet ga elevene medhold i at forskriften er diskriminerende, men Kunnskapsdepartementet var ikke enig.
· Saken gikk videre til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
· I desember 2016 slo nemnda fast at regelverket er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
· Kunnskapsdepartementet endret da sitt syn, og i april 2017 sendte de en saksbehandlingsinstruks til fylkesmenn, som sa at elever med dysleksi eller SSV etter gitte kriterier skulle innvilges fritak fra vurdering med karakter.
· Denne skulle gjelde inntil en ny forskrift ble vedtatt.
· Etter planen skulle ny forskrift gjelde fra august 2018.
· Saken ble forsinket og sendt på høring høsten 2018.
· I september 2019 informerte kunnskapsdepartementet om at forskriften likevel ikke skal endres, i påvente av opplæringslovutvalget og Lied-utvalget sine utredninger.
· Opplæringslovutvalget har frist til å levere sitt forslag 01. desember 2019.
· Lied-utvalget har frist til å levere sin hovedinnstilling 17. desember.
· Den midlertidige instruksen gjelder derfor fortsatt.