Fritak for vurdering i 2. fremmedspråk

Fritak fra vurdering i 2. fremmedspråk i videregående skole

Kunnskapsdepartementet har besluttet ikke å gjøre endringer i forskriften nå, men vurdere spørsmålet på nytt etter at utredningene fra opplæringslovutvalget og Lied-utvalget er levert. Det betyr at dagens dispensasjonsordning videreføres inntil videre.

Bilde av skilt med flere språk Hele denne prosessen har tatt altfor lang tid. Når det er sagt, er det nå så kort tid til de nevnte utvalgenes innstillinger skal leveres at det virker mer hensiktsmessig å vente på dem. Men da forventer vi at en ny forskrift er klar til høsten 2020 og at denne forskriften ivaretar elevene på en god måte, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.

 

I forslaget til ny forskrift som ble sendt på høring i desember 2018 ble det foreslått en rekke ulike modeller for fritak. Felles for de ulike modellene var et vilkår om spesialundervisning for at det skulle være mulig å søke om fritak.

Forslaget om å knytte fritak opp mot et vedtak om spesialundervisning ville slått svært uheldig ut. For det første er det svært få som får spesialundervisning i videregående, og det ville ført til en helt unødvendig økning i søknader om spesialundervisning kun for å kunne søke om fritak. Slik sett er saksbehandlingsintruksen som gjelder nå, bedre enn de forslagene som forelå, sier Solem.

Både opplæringslovutvalget og Lied-utvalget leverer sine rapporter til kunnskapsdepartementet i desember 2019. Disse vil trolig inneholde mange forslag som er relevante for elever med ulike typer lærevansker.

Hva sier den midlertidige instruksen?

Den midlertidige instruksen åpner for fritak fra vurdering i 2. fremmedspråk på studieforberedende linje i VGS. Det gjelder fransk, tysk, spansk etc. og ikke engelsk. For å kunne søke om fritak fra vurdering må eleven ha dokumentasjon på:

  • dysleksi eller spesifikke språkvansker fra PPT eller andre sakkyndige.
  • at eleven er «så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter».
  • Dokumentasjonen bør være fra PPT eller annen sakkyndig instans.
  • Eleven søker til Fylkesmannen.
  • Utdanningsdirektoratet er klageinstans.
  • Dysleksi Norge anbefaler at det søkes så tidlig som mulig i skoleåret ettersom det ofte kreves en god del dokumentasjon som det kan vær tidkrevende å hente inn.

Bakgrunn:

· I 2014/2015 klaget to elever i videregående til Likestillings- og diskrimineringsombudet. De mente at det er diskriminerende at elever med lese- og skrivevansker må ha to fremmedspråk på videregående (studieforberedende program) for å få fullverdig vitnemål.

· Ombudet ga elevene medhold i at forskriften er diskriminerende, men Kunnskapsdepartementet var ikke enig.

· Saken gikk videre til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

· I desember 2016 slo nemnda fast at regelverket er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

· Kunnskapsdepartementet endret da sitt syn, og i april 2017 sendte de en saksbehandlingsinstruks til fylkesmenn, som sa at elever med dysleksi eller SSV etter gitte kriterier skulle innvilges fritak fra vurdering med karakter.

· Denne skulle gjelde inntil en ny forskrift ble vedtatt.

· Etter planen skulle ny forskrift gjelde fra august 2018.

· Saken ble forsinket og sendt på høring høsten 2018.

· I september 2019 informerte kunnskapsdepartementet om at forskriften likevel ikke skal endres, i påvente av opplæringslovutvalget og Lied-utvalget sine utredninger.

· Opplæringslovutvalget har frist til å levere sitt forslag 01. desember 2019.

· Lied-utvalget har frist til å levere sin hovedinnstilling 17. desember.

· Den midlertidige instruksen gjelder derfor fortsatt.

 

Les mer om våre kurs:

Innføring i dysleksi for foresatte

Fagkurs: Spesifikke språkvansker, hva er det og hva gjør vi?

Fagkurs: Hvordan ivareta elever med dysleksi? (Grunnkurs)

Fagkurs: Innføring i matematikkvansker/dyskalkuli

Skriv ordet på hva du leter etter og trykk på enter

X
X