Fortsatt behov for Statped

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag 24. april ble stortingsmeldingen Tett på behandlet i Stortinget. Meldingen inneholder flere viktige tiltak.

Et stikkord i stortingsmeldingen er kompetanse. Elever med spesialundervisning skal få hjelp av personer med relevant kompetanse, og ikke ufaglærte assistenter. I tillegg skal god kompetanse nærmere barna som trenger det. Det innebærer en styrking av lokale fagmiljøer, dessverre på bekostning av Statped. Særlig vil det gjelde de aller «vanligste» utfordringene, som for eksempel dysleksi og ADHD. På sikt skal Statpeds mandat avgrenses til kun å gjelde sjeldne og særlig sammensatte utfordringer.

Nedbygging av Statped

Dysleksi Norge er enig i at kompetanse må bygges opp lokalt og at alle lokale fagmiljøer må ha kompetanse om lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Vi er likevel bekymret for nedbyggingen av det nasjonale fagmiljøet i Statped.

– Vi er uenige i at for eksempel dysleksi skal helt ut av Statpeds mandat. Vi forstår at et nasjonalt fagmiljø har et særlig ansvar for sjeldne og særlig sammensatte utfordringer, men det finnes en mellomting. Det går an å flytte kompetanse lokalt, uten å fjerne det nasjonale fagmiljøet helt, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.

Hun mener at en nedbygging av Statped må skje gradvis og først etter at man kan være trygg på at den lokale kompetansen faktisk er bygget opp. Statped bør også være en sentral aktør i oppbyggingen av lokale fagmiljø.

– Selv om den lokale kompetansen bygges opp, tror jeg det er uklokt å fjerne dysleksi helt fra Statpeds mandat. Det vil fortsatt være behov for et fagmiljø som kan bistå både på system- og individnivå, men behovet blir mindre ettersom den lokale kompetansen øker, sier Solem.

Opposisjonspartiene på Stortinget gikk imot en nedbygging av Statped. Flertallet avviste alle endringsforslag fra opposisjonen.

– Det minner litt om det som har skjedd i mange kommuner de siste årene. Når det ordinære skoletilbudet blir bedre, minker behovet for spesialundervisning, og motsatt. Noen kommuner har hatt en ambisjon om å få ned tallet på spesialundervisning, og derfor bestemt at det skal fattes færre vedtak. Det de burde gjort istedenfor, er selvfølgelig å satse på en opprusting av det ordinære tilbudet: Da blir behovet for spesialundervisning mindre av seg selv. Sånn er det også i denne saken: Sørg for en opprustning av det lokale hjelpetilbudet, da blir skolenes behov for bistand fra Statped mindre av seg selv.

Språkkartlegging

Stortingsmeldingen inneholder også språkkartlegging av alle barn før skolestart – eller rettere sagt: Vurdering av alle barns norskkunnskaper.

Dysleksi Norge er opptatt av at barn med eventuelle lese- og skrivevansker eller språkvansker fanges opp så tidlig som mulig. Det er foreløpig uklart hva formålet til denne kartleggingen skal være.

– Vi skal ikke kartlegge for kartleggingens skyld. Formålet med kartleggingen må være tydelig, og kartleggingen må egne seg til å fange opp, og ikke minst følge opp, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Lærerutdanningen

Opposisjonen peker på at lærerutdanningen er for svakt behandlet i stortingsmeldingen. De skriver i sin merknad at det er for svakt at regjeringen kun «forventer» at lærerutdanningene selv «ivaretar temaene tilpasset opplæring, tidlig innsats og inkludering på en god måte» gjennom oppfølgingen av de nasjonale strategiene for lærerutdanningene.