Føler seg diskriminert av Statens vegvesen

24. mars 2023

Storbilskoleelever med lærevansker opplever både lang ventetid og lang reisevei for å få tilgang til Statens vegvesens tilrettelagte teoriprøver. Elevene kan også oppleve dialektproblemer når de må ta prøven i en annen del av landet enn der de bor.

Tekst: Kathrine Ruud Elster
Foto: Privat og Statens vegvesen

Denne artikkelen er hentet fra magasinet Mestring. Bli medlem i Dysleksi Norge og motta Mestring!

DRØMMEJOBBEN: Arne Daniel har en drøm om å bli semitrailersjåfør. Men problemer med å få gjennomført og bestått teoriprøven har foreløpig satt drømmen på vent.

– Dette er diskriminering mot folk som sliter med lese- og skrivevansker. Vi er så mange her i landet som ikke får den hjelpen vi skal ha for å gjennomføre ting, sier Arne Daniel Halvorsen Pedersen (29).

Kritikken hans retter seg mot Statens vegvesen, som gjorde det veldig vanskelig for ham å få tak i en ledig teoriprøvetime med tilrettelegging.

Arne Daniel har dysleksi og trenger derfor ekstra hjelp til opplesing av oppgaveteksten på teoriprøven. Han oppdaget at det ikke var så enkelt å finne en ledig tilrettelagt time da han skulle bestille teoriprøven på vårparten i fjor.

Mens man bare kan booke seg en time via nettsiden og få en dato der og da når man skal melde seg opp til vanlig teoriprøve uten tilrettelegging, ble Arne Daniel møtt med både lange ventetider og lang reisevei for å få gjennomført prøven. Les tilsvar fra Statens vegvesen her.

Tok to måneder

Arne Daniel gjennomførte kjøreopplæringen sin hos Agder Storbilskole. Drømmen var å bli langtransportsjåfør. Tidligere hadde han tatt lappen i klasse C. Det er vanlig lastebil uten henger, og han hadde allerede en jobb hos Aslaksen Utemiljø. Nå hadde arbeidsgiveren kjøpt seg en semitrailer for å drive litt med langtransport, og tanken var at Arne Daniel skulle kjøre denne. Arne Daniel ville altså vært sikret fast jobb i det øyeblikket han besto førerprøven.

Etter hvert kom Arne Daniel dit i kjøreopplæringen at det var på tide med teoriprøve for klasse CE, hengerlappen, som er det han trenger for å kunne kjøre semitrailer.

Da han skulle bestille tilrettelagt teoriprøve hos Statens vegvesen på vårparten i fjor, tok det to måneder før han fikk time. Han ringte dem en til to ganger i uken i håp om å klare å kapre en ledig teoriprøvetime.

Til slutt fikk han napp – men ikke i Tvedestrand der han bor – men i Bergen.

– Det var den eneste plassen de hadde ledig, sier Arne Daniel.

Det skulle bli en dyr teoriprøve, som kostet ham nærmere 2500 kroner i utgifter til drivstoff, mat, bompenger og ferge – samt selve prøven.

Forsto ikke bergensk

Dessverre strøk Arne Daniel på denne teoriprøven – selv om han fikk tilrettelegging. En lokal sensor leste opp oppgavene for ham, men Arne Daniel slet med å forstå hva bergenseren sa, han forsto rett og slett ikke alle ordene.

– Så da måtte jeg bare gjette meg til hva noen av ordene betydde, sier Arne Daniel, som ba sensoren om å lese opp teksten flere ganger.

Sensoren etterkom ønsket, men det hjalp ikke. Arne Daniel spurte også om sensoren kunne lese på bokmål, uten at det hjalp på situasjonen.

– Han prøvde, men det virket ikke som at han fikk det til. Det virket som om det var veldig vanskelig for ham. Det ble vanskelig å skjønne hva han sa. Jeg har språkvansker når det kommer til å skjønne forskjellige dialekter, sier Arne Daniel.

Vanskelig å huske alt

En annen utfordring for Arne Daniel var å huske alt teoristoffet fra han hadde kjøreopplæring og til han fikk teoriprøven to måneder senere.

– Du bør helst ha prøven ganske tett opp til opplæringen hvis du skal huske alt. Det er ganske mye tungt stoff du lærer på storbilskolen. Jeg mistet ganske mye av stoffet på de to månedene. Og jeg sliter veldig med å huske. Et par uker etter at jeg har gjort noe så begynner jeg å glemme, sier han.

En måned etter at han prøvde seg i Bergen, hadde Arne Daniel flaks. Vegvesenet fikk en avbestilling, og det dukket opp en ledig tilrettelagt teoriprøve i Arendal. Dessverre fikk Arne Daniel akkurat én feil for mye, så heller ikke denne gangen greide han å stå.

– Så nå var det min egen feil, forklarer han, men understreker at det likevel var mye lettere å ta prøven i Arendal fordi han har mye lettere for å forstå arendalsdialekten.

– Fryktelig dårlig gjort

– Jeg gir fort opp når jeg ikke får til ting, sier Arne Daniel, som nå jobber 50 % som vaktmester og 50 % med å kjøre liten lastebil. Likevel understreker han at han ikke helt har gitt opp drømmen sin.

– Jeg har bare satt den litt på vent. Nå jobber jeg med å finne motivasjonen igjen. Drømmen er å bli semitrailersjåfør!

Arne Daniel synes det er fryktelig urettferdig at de som trenger tilrettelagt teoriprøve, må gå i mange måneder før de får tatt prøven.

– Det er så forskjellsbehandling. Det er fryktelig dårlig gjort i mine øyne.

– Du føler deg nedprioritert

– Det er forferdelig for oss som sitter i det at det er så komplisert. Du føler deg nedprioritert, rett og slett, sier Tor Erik Haraldstad (37) om hvordan han opplevde prosessen med å få bestilt teoriprøve fra Statens vegvesen.

Tor Erik har også tatt kjøreopplæring hos Agder Storbilskole for å kjøre lettlastebil C1 og C1E. Han har en dysleksidiagnose fra skoletiden, og han fikk tilpasset undervisning med egen assistent gjennom skoleløpet.

Tor Erik måtte også jobbe hardt for å kapre en ledig tilrettelagt teoriprøvetime. Han var først innom det lokale kontoret til Vegvesenet i Kristiansand. Da de ikke hadde noen ledige muntlige timer, ble han frustrert og prøvde å ringe Vegvesenets kundetelefon. Men der var det heller ikke noe å hente. Han spurte om de hadde mulighet til å ringe ham opp igjen når de visste at de ville få inn noen nye timer, men det kunne de ikke. Til slutt måtte han få hjelp av daglig leder i Agder Storbilskole Kai Kristiansen til å finne ut når Vegvesenet la ut nye, muntlige prøver.

Deretter stilte han seg på ny i kø utenfor det lokale kontoret. Da det omsider ble hans tur, en halv time etter at de nye teoriprøvetimene ble lagt ut, var det nesten tomt. Til slutt var det en avbestilling som gjorde at han klarte å kapre en ledig time.

Tom Erik syntes også det var vanskelig å huske det han hadde lært når det gikk så lang tid før han fikk gjennomført teoriprøven. Heldigvis har han kjørt budbil i mange år, og han kunne dermed bruke litt av den erfaringen på prøven. Han sto derfor på første forsøk og kjører nå en liten lastebil, en såkalt Sprinter, i jobben som budbilsjåfør (se bilde).

Selv om prosessen med å få tak i timen var kronglete, er Tom Erik fornøyd med tilretteleggingen han fikk.

– Det var veldig greit. Jeg fikk sensoren til å formulere det som sto der annerledes slik at jeg kunne forstå oppgaven. Det er greit med muntlig, for da kan du spørre sensor litt hva som menes, sier Tom Erik.

– Tragisk for lastebilbransjen

Daglig leder for Agder Storbilskole Kai Kristiansen reagerer på at bransjen går glipp av arbeidskraft fordi det er for vanskelig å få tak i ledige tilrettelagte teoriprøver. Han er svært kritisk til hvordan køsystemet til Statens vegvesen fungerer for dem som skal ta tilrettelagt teoriprøve for yrkessjåfører.

STORT BEHOV FOR SJÅFØRER: Kai Kristiansen er bekymret for rekkrutteringen til lastebilbransjen.

– Det er ikke noe køsystem. Vi har opplevd at folk har holdt på i et halvt år for å få tak i en tilrettelagt prøve, sier han.

Ifølge Kristiansen må kandidatene selv følge med på når det blir lagt ut nye, tilrettelagte prøver. Når man ringer Statens vegvesen, kan man få beskjed om at det legges ut 2-3 tilrettelagte prøver mandag kl. 12. Deretter gjelder det å sitte klar med telefonen. Kanskje konkurrerer man mot 15–20 andre innringere, som også prøver å kapre en time. De som ikke kommer gjennom i tide, må prøve lykken igjen om for eksempel 14 dager, slik Kristiansen skildrer det.

Statens vegvesen bekrefter at de i Arendal legger ut to tilrettelagte prøver ca. annenhver uke for klasse C/CE.

Ønsker mer forutsigbarhet

– Det handler om flaks og hvor fort du klarer å komme gjennom til Vegvesenet. Det blir urettferdig. For det kan være at det er en som er heldig og kommer gjennom med en gang han ønsker det, mens en annen, som har prøvd i ukesvis, har uflaks og må prøve igjen senere, sier Kristiansen, som mener en mangel på sensorer hos Statens vegvesen, i tillegg til manglende køsystem, må være skyld i uforutsigbarheten og ventetidene.

Kristiansen skulle ønsket at Vegvesenets systemer kunne gitt litt mer forutsigbarhet, slik at kandidatene i hvert fall får vite hvor lenge de må vente før de får en prøve. Å få et tidspunkt å jobbe frem mot med en gang man tar kontakt ville gjort prosessen mye enklere, mener han. Han ser at det er frustrerende for elevene hans å gå i uvisse og ikke vite når teoriprøven blir.

Fant ledig time i Alta

Kristiansen er også kjent med at mange av kandidatene føler seg tvunget til å reise langt for å få gjennomført tilrettelagt teoriprøve for yrkessjåfører. Han nevner en elev fra Risør, som fikk booket en tilrettelagt prøve i Alta. Men så fulgte han med på nettet og fikk ombooket slik at han «bare» måtte reise til Lillehammer.

Kristiansen påpeker at det er mange folk som skal rett ut i jobb etter at de har bestått førerprøven. De har forberedt seg og gjort seg klare, men så må de vente. Kunnskapen må friskes opp og repeteres kontinuerlig mens de venter på teoriprøven.

– Det blir litt som å måtte holde pianokonsert seks måneder etter at du har øvd det inn, sier han.

– For lastebilbransjen er det tragisk. Det er et skrikende behov etter sjåfører. Så hver mann og kvinne vi mister, gjør det vanskelig for hele transportbransjen.

– Vi må utnytte ressursene best mulig

Ifølge Statens vegvesen er det behovet for sensorer som gjør at tilgangen på tilrettelagte teoriprøver kan bli knapp. De avviser muligheten for å endre på køsystemet.

BESTILLING AV TEORIPRØVE: Ifølge Lars-Inge Haslie (t.v.) og Arvid Mytting i Statens vegvesen har de ikke noen statistikk på hvor lang ventetid det er i gjennomsnitt fra man kommer gjennom på telefon og til datoen for selve teoriprøven.

Lars-Inge Haslie er seniorrådgiver i Statens vegvesen ved avdelingen Trafikant opplæring. Han forklarer at det er behovet for bruk av sensor som gjør bestillingsprosessen annerledes for tilrettelagte teoriprøver.

– Hvis det oppleves diskriminerende at man ikke har samme måte å bestille teoriprøve på som de som ikke trenger tilrettelegging, så skyldes det at de to teoriprøvene med og uten tilrettelegging ikke er like i og med at den ene gjennomføres på en pc og den andre har behov for sensor. Og da er vi avhengige av å løse bestillingen på en annen måte, sier Haslie.

Lang ventetid i storbyene

Mens en pc godt bare kan stå der uten å brukes i perioder med lav etterspørsel, er Vegvesenet avhengige av å fylle opp arbeidstiden til en sensor til enhver tid, forklarer Haslie. Derfor har sensorene flere varierte arbeidsoppgaver, og det å være sensor for de tilrettelagte teoriprøvene er bare en liten del av det de gjør.

Det settes opp et gitt antall tilrettelagte prøver, og så er det beregnet at sensorene skal bruke en tilsvarende del av tiden sin til dette. Hvis ingen booker alle timene som er satt opp, vil sensorene bli omdisponert til andre oppgaver. Og på samme måte kan sensoren bruke mer av tiden sin på tilrettelagte prøver hvis behovet er stort.

– Men det kan også komme andre oppgaver som må prioriteres blant alle oppgavene som sensoren er satt til å gjøre, sier Haslie og understreker at de må planlegge dette litt frem i tid for å prøve å utnytte ressursene best mulig.

– Når det nå har vært korona og det kommer mange som plutselig skal ha førerkort, har vi hatt lang bestillingstid. Vi har klart å utdanne flere sensorer, så det begynner å ta seg opp, men det er fortsatt litt lang ventetid i de store byene, sier Haslie.

Blir ingen ny køløsning

Han forklarer at de kan flytte sensorer mellom lokasjoner for å øke kapasiteten, men dette må planlegges.

– Vi har ikke så mange sensorer at vi kan sende dem av gårde på noen dagers varsel. Så det vil alltid være bestillingstid – det vil aldri være drop-in på dette. Det blir ikke kostnadsriktig å ha sensorer sittende som ikke har noe å gjøre, sier Haslie.

Han forklarer at det noen ganger kan være bedre tilgang på prøver i for eksempel Alta fordi det der er mindre pågang. Men på Risløkka i Oslo vil det kunne være lengre bestillingstid fordi det er større pågang. Det er tilbud og etterspørsel som avgjør hvor lang ventetiden vil bli.

De har ikke noen tall på hvor lang ventetiden er i gjennomsnitt for å få en tilrettelagt teoriprøve for yrkessjåfører.

Haslie sier at de ikke har mulighet til å lage en ny type køløsning, for det er ikke lett å bygge for denne en-til-en-tjenesten, forklarer han. Det er særlig ordningen med avbestillinger som gjør det vanskelig med et mer ordnet køsystem. I dag er systemet slik at når noen avbestiller en time, så kan noen andre få den. Og da må det passe for vedkommende å få time på den og den datoen.

– Målet vårt er å ha mange nok sensorer til at det ikke blir så lang bestillingstid. Vi vil heller løse det på den måten, sier Haslie.

Uaktuell problemstilling

På spørsmål om hva en kandidat skal gjøre dersom det oppstår dialektproblemer, slik det gjorde for Arne Daniel Halvorsen Pedersen, svarer Haslie at de ikke har tatt høyde for dette.

– Sensoren skal sikre seg at kandidaten har forstått oppgavene. Sensor skal kunne omformulere og uttrykke det på en sånn måte at kandidaten kan forstå det.

Seniorrådgiver Arvid Mytting i Statens vegvesen mener at det å be om bokmål fra sensor er en uaktuell problemstilling.

– Tror du at du får en bergenser til å slå over til bokmål? Det tror ikke jeg, sier Mytting.

– Jeg har jobbet over hele landet og har aldri hørt at dette er et problem. Dialekter er noe det norske språkøret behersker – men det kan kanskje være et problem for fremmedspråklige? sier han.

Stort behov for tilrettelagte teoriprøver


De siste årene er det blitt enklere for kjøreskoleelever med lese- og skrivevansker å ta teoriprøven for vanlig bil (klasse B). Statens vegvesen har nå utviklet digitale prøver med lydstøtte, slik at alle oppgavene kan leses opp ved behov. Mens man tidligere måtte få hjelp av en sensor for å få teksten lest opp, kan man nå bare klikke på et høyttalerikon. Man kan få oppgaven opplest så mange ganger man vil. 

Tilgjengeligheten skal være den samme over hele landet ettersom prøven distribueres fra en felles server. Man trenger ikke å bestille egne teoriprøver med lydstøtte. Det skal ligge hodetelefoner tilgjengelig. Hvis ikke, henvender man seg bare til prøveadministratoren når man er der. 

Til tross for tilbudet om lydstøtte, er ikke behovet for tilrettelagte prøver med sensor borte. Fra 3. januar til 20. september i 2022 ble det gjennomført 3600 tilrettelagte prøver hos Statens vegvesen. Det er totalt for alle førerkortklassene.
For yrkessjåfører var det 173 tilrettelagte prøver i samme tidsrom, mens for de tyngre klassene (klasse C/CE samt D for buss) var det 437 tilrettelagte prøver.

– Tilrettelagte prøver utgjør en stor arbeidsbyrde for oss, men det er svært nødvendig å ha dette tilbudet, særlig når vi ser at det er mange som stryker 3–4 ganger, sier seniorrådgiver Arvid Mytting ved avdelingen Trafikant opplæring i Statens vegvesen. 

Han innrømmer at de ikke kjenner til årsakene til den høye strykprosenten. 

Vegvesenet opplyser at det varierer litt fra stasjon til stasjon hvor mange tilrettelagte teoriprøver det er vanlig å legge ut om gangen for klasse C/CE. Prøvene blir ofte lagt ut basert på statistikk, for eksempel hvor mange prøver det var på samme tid i 2021.