Help

Tilrettelegging og tiltak for språkvansker

fagmedlem

Tilrettelegging og tiltak for språkvansker

Det finnes ikke én magisk metode eller et bestemt program som passer for alle med språkvansker. Å sette inn tiltak og å tilrettelegge for lese- og skrivevansker er heller ingen quick-fix.

Vedvarende vansker

Det er viktig å forstå at utviklingsmessige språkforstyrrelser er vedvarende vansker. De barna og elevene...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Tilrettelegging og tiltak for språkvansker

Det finnes ikke én magisk metode eller et bestemt program som passer for alle med språkvansker. Å sette inn tiltak og å tilrettelegge for lese- og skrivevansker er heller ingen quick-fix.

Vedvarende vansker

Det er viktig å forstå at utviklingsmessige språkforstyrrelser er vedvarende vansker. De barna og elevene som har slike vansker må derfor få støtte gjennom hele skoleløpet.

Kompensering

Når man snakker om kompensering tenker man gjerne på støtte i form av teknologi. Dersom en sammenligner med lese- og skrivevansker, er det ikke like mye teknologi som kan kompensere for en språkvanske. Men det finnes noe, og dessuten finnes det mange ting man kan gjøre for å støtte og kompensere for vanskene uten teknologi.

Støtte med teknologi

Dem som har språkvansker kan ha god nytte av programmer og verktøy som gir bildestøtte, hjelper med organisering og påminnelser. Mange elever med språkvansker kan ha lesevansker og/eller skrivevansker også. Isåfall vil lese- og skrivestøttende teknologi kunne være nyttig for dem også. For å vite om det kan være nyttig, må du vite noe om språkvanskene og hva eleven trenger kompensering for.

For eksempel: Hvis en elev med språkvansker har problemer med avkoding, kan lesestøtte eller lydbøker være til hjelp. Men hvis lesevanskene derimot ikke har noe med avkoding å gjøre, vil lesestøtte i form av opplesning kanskje være feil tiltak.

Støtte uten teknologi

Barn og elever med språkvansker har behov for kontinuerlig språkstøtte. Det kan gis som ASK, dagtavle, bildestøtte, m.m.

Tilrettelegging i klasserommet

Den daglige tilretteleggingen må basere seg på elevens behov for støtte - uansett om den gis med eller uten teknologi.

Artikler om språkvansker

Inkluderende opplæring med teknologi

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Inkluderende opplæring med teknologi

Av: Line Yri og Caroline Solem

Digitale ferdigheter omfattes av læreplanen og er fornyet sammen med fagfornyelsen. Digitale ferdigheter innebærer å innhente og bearbeide informasjon, og å kommunisere med andre i digitale omgivelser. Det innebærer også å være kreativ, skapende og å utvise digital dømmekraft.

Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet og er, akkurat som leseferdigheter og skriveferdigheter, en viktig forutsetning for videre læring i skol...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Hvilke hjelpemidler hjelper (for hvem)? 

Av Line Yri-Hagen | 16. august 2023

Hvilke hjelpemidler hjelper (for hvem)? 

Av: Line Yri og Caroline Solem

I Norge er det ikke diagnoser, men behovet for hjelp som gir deg rettigheter etter opplæringsloven. Det gjelder også for rettigheter til datahjelpemidler. Men hjelpemidlene må jo hjelpe for noe, og her gir diagnoser oss informasjon om hva eleven trenger hjelp til.

For eksempel vet vi at elever med dysleksi primært har avkodingsvansker...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem
Elever jobber i klasserommet

Hvordan er det å ha barn på skoler der en ikke har en dysleksivennlig praksis?

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hvordan er det å ha barn på skoler der en ikke har en dysleksivennlig praksis?

Vi har intervjuet foreldre som står midt i daglige utfordringer med å få hverdagen med barn som har disse vanskene. Når vi spør dem om hva som er utfordrende, er det noen ting som går igjen: 

...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Gode råd fra erfarne ledere på sertifiserte skoler

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Gode råd fra erfarne ledere på sertifiserte skoler

Når vi utfordrer informantene våre til å gi råd om hva en skal legge vekk på for å utvikle arbeidet med å være en DVS på en best mulig måte, er våre informanter veldig samstemte. Her er de viktigste rådene: 

Involvering

...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Hva er en dysleksivennlig skole?

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hva er en dysleksivennlig skole?

Av: Åsne Midtbø Aas

I 2008 ble den første skolen i Norge sertifisert som en Dysleksivennlig skole. Det var Sjøstrand skole i Kristiansand. Dysleksi Norge ble inspirert av arbeidet til British Dyslexia Assosiation. Der jobbet man mot at enkelt lærere skulle være såkalt sertifiserte dysleksivennlige lærere, mens Dysleksi Norge ønsker å jobbe med hele skoler. Dysleksi Norge startet da sitt viktigste utviklingsarbeid noen gang, nå i 2023 har vi over 150 sertifiserte skoler. ...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Hvordan implementere arbeidet med å få til bedre dysleksivennlig praksis på egen skole?

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hvordan implementere arbeidet med å få til bedre dysleksivennlig praksis på egen skole?

Av: Åsne Midtbø Aas

Alt endringsarbeid krever god og klok ledelse, dette gjelder også for arbeidet med dysleksivennlig praksis. Uavhengig av om en leder ønsker at skolen skal bli en sertifisert dysleksivennlig skole, eller om en bare ønsker å jobbe etter denne standarden:

For å skape varige endringer kreves tydelig ledelse, ikke minst god implementering i kollegiet. I møte med en skolehverdag der det finnes svært mange elever med forskjellige behov, er behovet f...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Hvordan blir en skole dysleksivennlig?

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hvordan blir en skole dysleksivennlig?

Dysleksi Norge har laget en søknadsordning som består av tre faser: 

Før søknad:

Det er lurt å starte med å se på de ti kriteriene en må oppfylle for å bli sertifisert. Bruk gjerne kriteriene for å se hva dere er i mål med, og ikke minst til å legge en plan for hvordan dette kan løses. 

...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem
Jente holder tomater foran øynene

Hvorfor er språkstimulering viktig? 

Av Fagmedlem | 16. august 2023

Hvorfor er språkstimulering viktig? 

Av: Rita Lie 

Språket er nøkkelen til læring og det sosiale livet.

Det er nøkkelen til felleskapet.

Språket er altså kjempeviktig. Derfor er det avgjørende at vi stimulerer språket, og kompenserer for eventuelle språkvansker hos barn i barnehage og elever i skolen.

Barna må få tilgang til språket – de må få nøkkelen til språket. Hvis de ikke får det, blir de holdt utenfor. De får dårligere forutsetninger for læring, for å ha...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Hvorfor er støtte i lek og samspill viktig? 

Av Fagmedlem | 3. august 2023

Hvorfor er støtte i lek og samspill viktig? 

Av: Rita Lie 

Den viktigste støttemetoden – selve sjefsmetoden om du vil – er den enkelte lærer. Det er oss selv, vi voksne, som er rundt disse barna og elevene. 

En trygg relasjon og en trygg tilknytning kan bare skje når trygge voksne lykkes med å bygge trygge relasjoner og tilknytninger. Da kan magiske ting skje. 

...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem

Opplæring i strategier og lesestøtte

Av Fagmedlem | 26. juni 2023

Opplæring i strategier og lesestøtte

Av: Line Yri og Caroline Solem

Kunnskapsoversikten Lesestrategier – en kunnskapsoversikt (Brevik m.fl. 2019) viser at sterke lesere bruker strategier mer og i større grad såkalte kontrollstrategier. Folk som strever med lesing bruker strategier mindre, og i større grad memoreringsstrategier.

Gutter bruker også færre strategier enn jenter. Men det er dem som strever med lesing som har størst nytte av lesestrategier. 

...

Denne siden er tilgjengelig for virksomheter med et aktivt fagmedlemskap.

Les mer om fagmedlemskap her!

Logg inn Bli fagmedlem