Elias har spesifikke språkvansker

Sønnen til Nina har spesifikke språkvansker:

Elias må lete lenge etter ordene

11 år gamle Elias fra Drammen har vondt for å ­finne ord og forstå ord. Og det er nesten enda verre for ham å huske dem. Mamma Nina kjemper som en løvinne for å gi sønnen en bedre hverdag.

Tekst og foto: Knut Hovind

Denne artikkelen er hentet fra magasinet Mestring. Bli medlem i Dysleksi Norge og motta Mestring fire ganger i året!

Elias spiser is

OPPLEVDE MESTRING: Elias grudde seg i forkant for å kjøpe is helt på egen hånd. Desto bedre smakte den i etterkant da alt gikk bra. (Foto: Privat)

Det er en varm og solrik sommerdag, og Elias er på tur til Oscarsborg festning sammen med mamma og pappa. Foran ham, på den åpne plassen på øya, er en kiosk. Nå har han fått penger for å kjøpe seg en Krone-is. Elias gleder seg. Han elsker is.

Men Elias gruer seg også. Hjertet banker fort, pulsen er høy. Han snur seg. Mamma Nina og pappa Erik står på den andre enden av plassen, over 50 meter borte. De vinker oppmuntrende til ham. Det er godt å vite at de er der. Men nå må han prøve å klare denne oppgaven selv: Å be om en Krone-is og å betale for den.

Han klarer å si ordet «Krone-is». Det har han brukt så ofte før, så det skal gå greit. Det han er redd for, er hvis damen i kiosken spør ham om noe – og at de ordene hun sier, er uforståelige. Hva skal han gjøre da?

Ord og setninger er vanskelige for Elias. Det er så mange ord han hører hver eneste dag som han ikke forstår.

Elias er 11 år gammel og går i 5. klasse på Danvik skole i Drammen. For noen dager siden spilte han fotball i skolegården sammen med flere av klassekameratene. Plutselig oppstår en opphetet diskusjon, det blir raske og sinte ord og knuffing. Elias blir redd. Det som gjør ham mest redd, er alle ordene han ikke forstår. Han rømmer vekk fra situasjonen og ut av skolegården. To av vennene hans løper etter. Det gjør bare Elias enda mer redd, og han løper fortere. I slike situasjoner blir hans egne ord bare borte, det kommer bare gråt …

I dag er Elias på Oscarsborg. Han ser mot kiosken. Den er bare noen skritt unna. Og mens pulsen øker, vet han at han også har klart å mestre ting. Han har overvunnet ting han syntes var vanskelige, og det har mamma og pappa nettopp fortalt ham. Og nå har de oppmuntret ham til å klare å kjøpe is helt alene.

«Det vil kanskje gå bra», sier Elias oppmuntrende til seg selv i det han tar de siste skrittene mot kiosken. Han går helt bort til luka, kremter og sier «En Krone-is» med høy og klar stemme. Kioskdamen smiler og rekker ham isen. Og Elias betaler. Han river av papiret og tar en stor jafs før han løper bort til mamma og pappa. Stolt og glad. Og så godt har aldri en is smakt før.

Fikk diagnosen i fjor

Elias Skaug Kolstad har SSV (spesifikke språkvansker). Det er en diagnose 11-åringen fikk for et drøyt år siden. Det var selvsagt et tungt slag for familien, men samtidig en lettelse. Nina hadde lenge visst at det var noe alvorlig sønnen hennes slet med, og det hadde vært mange fortvilte og frustrerende besøk hos helsevesenet og hjelpeapparatet, før diagnosen ble stilt.

Nina forteller:
– Det var da Elias var tre år gammel at jeg skjønte at det var noe som ikke stemte. Han kunne ikke si bokstavene S, K og P, og han fikk time hos logoped. Han mestret bokstavene etter hvert, men jeg slo meg ikke til ro. Elias var veldig urolig, hadde problemer med å konsentrere seg og slet med språket. Både med å snakke selv og å forstå det som ble sagt til ham. Både autisme og ADHD ble nevnt som mulige diagnoser. Men det var da Elias var hos en psykolog i PP-tjenesten at svaret kom: Psykologen sa en enkelt setning på seks bokstaver til Elias og ba ham om å gjenta setningen. Elias klarte bare å gjenta to av ordene.

Ny lærer – og ny klasse

Elias med ipaden sin

PÅ ROMMET SITT: En blid Elias på gutterommet. Ipaden er en fast følgesvenn, både i forbindelse med lekser, men også til lek og moro.

Skolegangen har ikke vært enkel for Elias. Mange ganger har han nektet å gå på skolen om morgenen, og han har selvsagt opplevd mange nederlag rent faglig, men også blitt mobbet. Nå har han byttet klasse og fått en lærer som er helt fantastisk.

– Læreren viser stor forståelse og gjør egentlig mer enn vi kan forvente. Han har blant annet sørget for at Elias kan ringe ham på mobilen i friminuttene hvis det oppstår vanskelige situasjoner i skolegården.

– Elias er blitt en helt annen gutt etter at han byttet klasse og fikk ny lærer. Og nå er alle elevene i klassen blitt fortalt hva Elias sliter med. Det har også gjort hverdagen lettere, forteller Nina.

Må unngå stress og mas

Elias går i vanlig klasse, men har i tillegg spesialundervisning og enkelte fritak. Blant annet slipper han nynorsk skriftlig.

Det blir flere timer med lekser hver dag – og da sitter de to sammen.

– Jeg må være tålmodig og gå langsomt frem. Stress og mas er det verste Elias utsettes for, sier Nina.

Korttidshukommelsen hos barn med SSV er vanligvis dårlig. Det gjelder lekselesing, men også når man gjør gøyale ting. For noen uker siden var Elias, Nina og pappa Erik i London. Der var de blant annet på fotballkamp.

Når Nina etter et par uker spør Elias hva de gjorde i London, svarer han: «Husker ikke» eller «vet ikke». Først når Nina da viser ham bildene av en glad gutt med supporterskjerf og fotballtrøye, kommer minnene tilbake.

– Visuell tilnærming; altså å fortelle med bilder er det beste for Elias – både når det gjelder lekser og fornøyelser, sier Nina.

Løvemamma

Elias har drømmer som alle andre gutter. Han ønsker å bli politi. «Å kjøre rundt med blått lys på taket og fakke tyver og sånt», lyder forlokkende for Elias, men det er ikke sikkert at det er mulig for ham.

Men mamma Nina håper og tror det er en jobb til ham der ute en gang i fremtiden. Og på veien dit vet hun hvor viktig det er å gi gutten sin en mestringsfølelse. Så som å kjøpe is – eller klare å besvare en prøve på skolen. Små, men viktige seire på vei til et bedre liv. Det har vært utallige kamper så langt, og mange er vunnet. Men flere utfordringer vil vente. Og Nina er klar.

– Elias er verdens snilleste gutt, og jeg ønsker ham selvsagt alt godt, sier hun.

En ekte løvemamma gir seg ikke.

Mor og sønn ser på hverandre

ELIAS KODER ORDENE: Elias koder hvert eneste ord han hører. Han bruker mye energi på det og blir fort sliten. For «normale» sender hjernen vår ordene raskt ned i «bokser», og ordene kommer fort ut. For at Elias skal få frem ordene sine må hjernen lete. Det blir som å gå inn i en butikk. Han leter først i kjøttavdelingen, så i melk-og-brød, så i snacksavdelingen – men det er først når han er i frukt-og-grønt at hjernen finner ordet Elias trenger, og han kan legge det i «boksen» sin. Elias blir selvsagt ekstra sliten når folk snakker fort og sier mye.

Denne artikkelen er hentet fra magasinet Mestring. Bli medlem i Dysleksi Norge og motta Mestring fire ganger i året!

 

Skriv ordet på hva du leter etter og trykk på enter

X
X