Dysleksivennlige skoler, de finnes!

Help

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor emeritus Jørgen Frost har skrevet et notat om Dysleksivennlige skoler der han legger frem sitt syn på hva en dysleksivennlig skole er. Informasjonen har han fra nettsiden til Dysleksi Norge. Jørgen Frosts redegjørelse inneholder tolkninger og feil som det er viktig å påpeke.

Hva er en dysleksivennlig skole?

En dysleksivennlig skole er en skole som har et godt læringsmiljø. Skolen har gode systemer som sikrer at de som har utfordringer når det gjelder utvikling av lese- og skriveferdigheter raskt blir fanget opp. Videre har skolen lærere med høy kompetanse når det gjelder både å avdekke og igangsette tiltak som fungerer for disse elevene. Skolen sitter med kompetanse på hvilke muligheter IKT kan gi, både når det gjelder kompensering og som lese- og skrivestøtte. For å nå dette målet, er det utarbeidet ti kriterier.

Hvordan blir skoler dysleksivennlige?

Jørgen Frost refererer til at å søke om å bli en dysleksivennlig skole egentlig er en form for egenerklæring der skolen vurderer seg selv gjennom å spørre sine brukere om de er gode nok. Så enkelt er det ikke. Skolene må sende inn en omfattende søknad og dokumentere hvordan de jobber. De fleste er også i dialog med pedagogiske rådgivere ved Dysleksi Norge før de går i gang med søkeprosessen. Etter søknad besøker en pedagogisk rådgiver fra Dysleksi Norge skolen for å snakke med, lærere, ledelse, foresatte, representanter fra FAU og elever med dysleksi ved skolen. Vi observerer undervisning, og hvordan systemene deres fungerer i praksis.

Den pedagogiske rådgiveren skriver så sin rapport og konkluderer med en anbefaling til Dysleksi Norges landsstyre. Det er de som tar den endelige beslutningen. Det er ikke uvanlig at skoler ikke blir godkjent. Disse får da tilbud om diverse kurs og veiledning, og får støtte slik at de kan søke på nytt og forhåpentligvis bli godkjent som en dysleksivennlig skole på et senere tidspunkt. De aller fleste skolene velger også å gjøre den jobben.

Jørgen Frost skriver også at det faglige grunnlaget for vurderingen av skolene bygger på foreningens egne erfaringer og uten faglige begunnelser. Det stemmer rett og slett ikke. Rådgiverne som vurderer om søkerskolen tilfredsstiller de 10 kriteriene er fagpersoner med relevant faglig utdanning (pedagog/spesialpedgog) og som har lang fartstid fra skolen, hhv. som lærer/spesialpedag/rektor.

Det faglige grunnlaget for vurderingen av skolen bygger på i hvilken grad skolen oppfyller de ti kriteriene. Kriteriene er utarbeidet for å tydeliggjøre veien til målet om å bli en dysleksivennlig skole. Det dreier seg om å sikre at elever med lese- og skrivevansker blir fanget opp så tidlig som overhodet mulig, det dreier seg om å sette inn tiltak som fungerer og det dreier seg om å lære elever med dysleksi å bruke lese- og skrivestøttende programmer, samt gi dem tilgang til fagstoff som lyd.

Dette er ikke vurderinger som tas ut fra egne erfaringer, men vurderinger som gjøres ut fra om kriteriet er oppfylt eller ikke. Har skolen systemer som sikrer kartlegging? Har alle elever med dysleksi tilgang på lydbøker? Kan de bruke lese- og skrivestøttende programmer på PC eller nettbrett?

Dysleksivennlig skole – mer enn et lesekurs

Det synes at Jørgen Frost sin definisjon av en dysleksivennlig skole er utvikling av elevenes lese- og skriveferdigheter.

Forskningsprosjektet Frost referer til er godt kjent av de dysleksivennlige skolene, og boken er anbefalt til alle skolene. Dysleksi Norge har et dobbeltperspektiv. Ikke bare skal skolene utvikle elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom å sette i gang evidensbaserte tiltak. De skal også ivareta de elevene som har en moderat eller alvorlig dysleksi, og som må få opplæring og oppfølging i bruk av IKT baserte kompenserende hjelpemidler slik at de kan sikres like faglige utviklingsmuligheter som sine medelever. En dysleksivennlig skole er en skole som har gode systemer som sikrer at elevene får slik hjelp. Dysleksi Norges prosjekt må altså forstås som noe mer enn et lesekurs.

Det er ingen av de dysleksivennlige skolene som kun møter elever med lese- og skrivevansker med et tilbud om en assistent eller en pedagog noen timer i uken. Tidlig innsats, kvalifisert personale, forskningsbaserte tiltak med effektmåling, samt utvikling av elevenes kompetanse når det gjelder kompenserende hjelpemidler står sentralt i det utrettelige arbeidet de dysleksivennlige skolene utfører. Dysleksivennlige skoler, de finnes!

Caroline Solem

Generalskretær, Dysleksi Norge

Vigdis Woll Lothe*

Spesialpedagogisk rådgiver, Dysleksi Norge

* Vigdis er en av dem som sertifiserer skoler for Dysleksi Norge. Til daglig jobber hun som spesialpedagog ved Rustad skole i Ås kommune.

Les mer: